Høringssvar fra Steinar Sæther, leder Ullensvang SV

Dato: 26.04.2022

ANGÅENDE EN REVERSERING AV DOMSTOLSREFORMEN

Ullensvang SV ser med stor bekymring på at en del viktige aktører innen rettsvesenet holder fast ved at den nye reformen er riktig. Vi for vår del er tydelige på at den ikke kan være det.

Her i Hardanger er nåværende Hordaland Tingrett er godt eksempel. Lokalisert, med hovedkontor på Lofthus i Ullensvang kommune, vil tidligere Hardanger Tingrett og distriktet her innover over tid måtte blø ennå mer enn allerede gjort - vi tenker på antall ansatte i de ulike fagområdene. I et distrikt som gjennom årene har mistet både statlige arbeidsplasser og blitt avspist på annet vis, ved at nye statlige arbeidsplasser er plassert andre steder i landet, selv om vi har vist stor interesse.

Det er vel dokumentert at når deler av statlige (og fylkeskommunale) "gjøremål" i et distrikt reduseres med antall arbeidsoppgaver, så vil også antall ansatte med stor kompetanse innen sine fagområder gradvis bli redusert. Innen rettsvesenet har antallet advokater gjennom de siste årene gått betydelig ned. Vi hadde eksempelvis her i indre Hardanger (les: Odda) på et tidspunkt 6 strafferettsadvokater, nå er det kun 2 igjen. Ingen har funnet det opportunt å starte nye praksiser. Advokater blir dermed budsendt fra de større stedene når våre 2 har mange oppgaver å ivareta - som de hele tiden har. Politiet er et annet eksempel: Når deres reform tok til fikk våre tjenestemenn- og kvinner et betydelig større distrikt å forholde seg til. Fra ytterpunkt til ytterpunkt har de nå en reiseavstand på nesten 3 timer, samt oppgaver på Hardangervidda - og noen tilfeller også i nabokommunene Kvinnherad og Eidfjord.

Saken om en reversering eller ikke handler om mer enn distriktspolitikk. Dette går ut over rettssikkerheten! Undertegnede har gjennom 28 år vært (tidligere) jurymedlem og meddommer i Gulating Lagmannsrett i Bergen. I løpet av alle disse årene, og sakene, har jeg vært med på at lagmannen i 4 av ankesakene (33 i tallet) har vært misfornøyd eller frustrert over saksframstilling og/eller domsslutning gjort av tingretten. I disse fire tilfellene er det Bergen Tingrett som har vært "synderen", ikke noen av de mindre tingrettene i tidligere Hordaland og Sogn & Fjordane.

Ute i distriktet, for eksempel Ullensvang, har vi den fordelen at de ulike aktørene innen rettsvesenet har større kjennskap til hverandre enn i storbyene. Og i mange tilfeller har de også en viss kjennskap til dem som enhver tid må svare for seg. Det betyr igjen at en sak kan etterforskes over noe lenger tid - og at rettsprosessen og eventuell straffeutmåling har minst like god kvalitet i distriktet som i byene. Enkelte har hevdet det motsatte, som via mistroen kan få det til å høres ut som om uskyldspresumpsjonen er i fare utenfor bygrensene.

Etter vårt syn vil det være gunstig å trekke enkelte saker ut av byrettene til nærliggende tingretter for å avlaste dem. I Hardanger har vi rettssteder på Lofthus, i Odda og Norheimsund. Det er kun èn times ferd fra Bergen sentrum til nettopp Norheimsund. Som et godt eksempel på hvor en kan reise kort for avlastning.

Det er videre særs viktig at riktig veiledning kan gis i arve- og tvistesaker. Dette gis klart best ved fysisk oppmøte. Tilbudet som tingrettene i distriktene kan gi er trolig langt bedre enn i byene. Vi frykter at ved å la være å reversere reformen som regjeringen Solberg fikk gjort, får små og middels store saker langt verre vilkår i distriktet.

Vi mener at det mest hensiktsmessige vil være å minimum opprettholde, eller aller helst forsterke, tingrettene i distriktene. Via samarbeid mellom ledende aktører i rettsvesenet og de ulike tingrettene, skal en klare å finne den beste strukturen for hver enkelt tingrett. Faste stillinger som sorenskrivere og dommere er i så måte høyst aktuelt.

Avslutningsvis: Vi er kjent med at flere tingretter har hatt en fordel ved den nye reformen. Vi har selvsagt ingen innsigelser mot at de blir værende under nåværende reform.