Høringssvar fra Psykolog Helga Brun

Dato: 22.04.2022

Innspill til kapittel 4: Prinsipielle spørsmål.

4.1 Barnesakene.

Jeg er psykolog og har vært barnefaglig sakkyndig i saker etter barneloven i nærmere 15 år. De siste 9 årene har jeg arbeidet heltid med slike saker. Jeg har hatt oppdrag for mange tingretter. Det er tingretter av ulik størrelse, herunder Oslo tingrett, Drammen tingrett, Kongsber og Eiker tingrett, Vesterålen tingrett, Tønsberg tingrett, Asker og Bærum tingrett, Romerike og Glåmdal tingrett, Buskerud tingrett og Vestfold tingrett.

Det er viktig å understreke for meg at det ikke er avgjørende forskjell på behandlingen av saken om det er store eller små tingreter som behandler barnesaker. Det er, slik jeg opplever det, heller ikke avgjørende om det er en tingrettsdommer eller en dommerfullmekig som sitter som administrator i barnesaker. Det viktige er at retten knytter til seg sakkyndig- og fagkyndig kompetanse. Jeg opplever at de beste reslutat oppnås ved "konflikt- og forsonongsmodellen", hvor det er viktig at dommer og sakkyndig har lokalkunnskap og lokal forankring.

Det avgjørende er altså ikke størrelse på rettersted, men god nok samhandling mellom rettens aktører og god samahdnling mellom sakkyndig og dommer. Der det er dommerfullmektiger som har saken, så er det viktig at de får tilstrekkelig opplæring før de får slike saker, og at de har disse i nær dialog med sakkyndig og gjerne en erfaren dommer i domstolen. Min erfaring er omfattende og mangslungen. Embesdommere kan være enerådende med "vet best selv" holdning og kjøre en sak fullstendig i grøften, mens dommerfullmektiger som regel er mye mer lydhøre for innspill og kanskje mer ydmyke for de oppgaver og utfordringer man står overfor i slike saker. Dette gjelder uavhengig av størrelse på tingretten.

Det er en uomtvistelig fordel at både administrator og sakkydnig i barnelovssaker etter §61 første ledd har lokalkunnskap. Det bidrar til foreldrenes/partenes tillit og tro på systemet, at man dibrar med "kortreist" spisskompetanse. Som sagt betyr ikke dette alltid at man trenger embedsdommer på saken. Det er vel så viktig med kommunikasjons- og meklingskompetanse. Her kan den sakkyndige bidra i betydelig grad, dersom administrator tillater det.

Jeg opplever at et overveldende flertall av saker blir avsluttet med rettsforlik. Mange gode forlik utformes av dommerfullmektiger. Mange gode forlik blir til der den som administrere saken har tålmodighet og interesse for saksfeltet. Dette er de viktigste egenskaper for å bli god dommer i barnesakene.

Med vennlig hilsen

Helga Brun