Høringssvar fra Kvinnherad kommune

Dato: 26.04.2022

Kvinnherad kommune hadde utale til handsaming i formannskapet 21.4.22. Formannskapet gjorde følgande vedtak i saka

1. 1. Kvinnherad kommune vil rå til at Haugaland og Sunnhordland tingrett blir ført vidare som i dag med rettsstad både i Haugesund og på Stord. Kommunen kan ikkje sjå at den fusjonerte tingretten gjev mindre nærleik til publikum enn det dei to tidlegare tingrettane gjorde.

2. 2. Kvinnherad kommune vil rå til at Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett blir ført vidare som i dag med kontorstad i Leirvik sentrum på Stord.

Med bakrunn i uttalen slik den følger her:

Samandrag/Saka gjeld:

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut framlegg til ny domstolsstruktur på høyring med utgangspunkt i formuleringane i Hurdalsplattforma. For vår region er det framtida til Haugaland og Sunnhordland tingrett som er det aktuelle temaet. Kommunedirektøren rår til at Kvinnherad kommune seier nei til oppdeling av tingretten.

Bakgrunn for saka

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut eit høyringsnotat om endringar i domstolsstrukturen i Noreg. Høyringsnotatet er datert 26. januar 2022, og høyringsfristen er sett til 26. april 2022. Høyringsnotatet ligg som vedlegg til saka.

Bakgrunnen for at spørsmålet om endringar i domstolsstrukturen i Noreg no kjem på høyring, finn vi i Hurdalsplattforma, som er det politiske grunnlagsdokumentet for Regjeringa Støre. Regjeringa ønskjer å gå attende til den strukturen som var gjeldande før domstolsreforma blei gjennomført i 2021. Det er likevel eit atterhald i regjeringsplattforma, attgjeve slik i høyringsnotatet (s. 2): «Ettersom Hurdalsplattformen gjør unntak for domstoler der domstolleder, kommunene i rettskretsen og de ansatte gjennom sine tillitsvalgte er enige om å opprettholde dagens struktur, er det særlig viktig for regjeringen at disse gruppene uttaler seg om forslagene i høringsnotatet.»

Saksutgreiing:

Dagens domstolsstruktur i Noreg blei innført våren 2021, altså for berre om lag eitt år sidan. Bakgrunnen var tilrådingane frå domstolskommisjonen (NOU 2019: 17 – Domstolstruktur) og påfølgjande vedtak i Stortinget. Med omsyn til tingrettane, gav domstolskommisjonen slik tilråding:

«Anbefalinger for tingrettene

Domstolkommisjonen anbefaler med bakgrunn i sine analyser og vurderinger en tingrettsstruktur som skal være i stand til å møte utfordringene beskrevet ovenfor. Dette gjøres ved å etablere større rettskretser, og derved større domstoler, enn i dagens struktur.

Kommisjonen mener at det er nødvendig med større miljøer som kan være pådrivere for fagutvikling, og det bør være mulig å gjennomføre moderat spesialisering i alle tingrettene. Brukere over hele landet vil dermed få tilgang til dommere med spisskompetanse. Det er ikke minst viktig for de mange sårbare gruppene som møter i domstolene.

Barnevernssaker og tvister mellom foreldre er viktige saker hvor avgjørelsene kan være definerende for barns fremtid. Regjeringen har besluttet å samle slike tvister i noen større tingretter for å styrke kompetansen om barnefaglige spørsmål, i tråd med Særdomstolsutvalgets utredning. Domstolkommisjonen mener dette best gjennomføres ved at alle tingretter har et tilstrekkelig stort barnefaglig miljø til å behandle barnesaker.

Med større organisasjoner kan man utjevne arbeidsbelastningen mellom dommerne og saksbehandlingstiden mellom domstolene. Ledig kapasitet kan utnyttes til det beste for brukerne. På denne måten øker fleksibiliteten og ressursutnyttelsen i tingrettene.

Hensynene bak tilfeldighetsprinsippet kan bedre ivaretas i større domstoler, fordi saker kan 3 fordeles blant flere dommere. Tilsvarende må organisasjonene være av en viss størrelse for at man skal unngå inhabilitet og uheldige bindinger mellom aktørene i retten.

Med færre rettskretser vil det også bli færre domstolledere og dermed en mer hensiktsmessig ledelsesstruktur. Det vil legge til rette for bedre kommunikasjon og mer samarbeid mellom domstollederne og mellom tingrettene og Domstoladministrasjonen. Domstolene må være tilgjengelige for innbyggere og næringsliv. Reell tilgang til tingrettene påvirkes av en rekke forhold, som sakskostnader, juridisk utilgjengelig språk, kulturelle barrierer og mangel på universelt utformede og sikre lokaler.

Geografisk nærhet til tingretten er også et viktig hensyn. Dommere med en viss forståelse av dagliglivet i området kan være viktig for opplevd tilgjengelighet. Lange reiser til domstolene kan medføre praktiske vanskeligheter, være belastende og kostnadskrevende. Samtidig er den jevne innbygger svært sjelden i en domstol. De profesjonelle aktørene, som politi, advokater eller tolker, har i mange tilfeller kontorsted et annet sted enn der rettssaken finner sted.

Kommisjonen har lagt vesentlig vekt på hensynet til reisetid for brukerne ved vurderingen av domstolenes tilgjengelighet. I den anbefalte strukturen vil bare 5 prosent av befolkningen ha mer enn to timers reisevei til nærmeste rettssted. Det er også sett hen til at belastningen ved å reise kan reduseres ved bruk av fjernmøteteknikk, nettbaserte løsninger eller mer mobile dommere.

For ytterligere å sikre reell og opplevd tilgjengelighet for brukerne anbefaler kommisjonen at det i rettskretser med store avstander og spredt befolkning opprettholdes flere rettssteder. Kommisjonen anbefaler likevel at det samlede antallet rettssteder i landet reduseres. For å sikre sterke fagmiljøer med gode muligheter for en fleksibel saksavvikling bør domstolene ikke spres på for mange små avdelinger med få ansatte. I tillegg tilsier kostnadene ved å sikre hensiktsmessige og teknologisk godt utstyrte domstoler at det ikke etableres for mange rettssteder.

Et flertall på 14 anbefaler en struktur med 22 tingretter med 30 bemannede rettssteder. Det er lagt til grunn at strukturforslaget ikke er til hinder for at enkelte tingretter disponerer lokaler på ytterligere 6 rettssteder. Flertallet mener dette forslaget balanserer godt mellom behovet for geografisk nærhet og lokal forankring på den ene siden og hensynet til kvalitet og effektivitet på den andre siden. Dette forslaget er også i tråd med utviklingen i Norden

(Kjelde: NOU 2019: 17 – Domstolstruktur)

Som det går fram av kommisjonen sin konklusjon, blei det mellom anna lagt vekt på større og meir robuste fagmiljø, høve til fagleg utvikling og spesialisering og omsynet til borna sin rettstryggleik som grunngjevingar for å gjera endringar i domstolsstrukturen.

I den debatten som har oppstått etter at Hurdalsplattforma blei presentert, er det særleg omsynet til borna sin rettstryggleik som har vore i fokus. Barneombod Inga Bejer Engh har vore særs tydeleg i sine vurderingar, slik det mellom anna kjem fram i ein kronikk i avisa Klassekampen 14. februar 2022:

«Som barneombud er jeg overrasket over at regjeringen vil bryte opp de fagmiljøene som er dannet for å gi styrket rettsikkerhet til barn i domstolen. Det er stikk i strid med faglige råd.

Barn som er involvert i en rettssak er i en svært sårbar situasjon. Det kan være saker der domstolen skal avgjøre hvor et barn skal bo etter en skilsmisse, eller bestemme om barnevernet skal overta omsorgen. I 2020 utgjorde barnesakene 24 prosent av de sivile sakene i domstolen.

Det er faglig enighet om at rettssaker som involverer barn er komplekse. Sakene setter særlige krav til dommerne, fordi de i tillegg til juridisk kompetanse må ha kunnskap om psykologi, sakkyndighet, mekling og barns utvikling. Siden dette er opprivende saker for barna og familiene som er involvert, er det også viktig at ventetiden er kortest mulig.

Kompetansen til dommere har vært varierende både i store og små tingretter og ventetiden er enkelte steder for lang. Derfor har Barneombudet lenge vært opptatt av hvordan vi kan få domstoler som bedre ivaretar barns rettsikkerhet. Et bredt sammensatt utvalg, ledet av jussprofessor Hans Petter Graver, har vurdert hvordan barns rettsikkerhet i domstolen kan styrkes.

Særdomstolsutvalget kom til at dommeres kompetanse i barnesaker måtte heves, utover den generelle dommerkompetansen. Etablering av større fagmiljøer ble påpekt som et viktig virkemiddel. I etterkant har et samlet fagmiljø, inkludert Høyesterett, vært enige om at et større fagmiljø er viktig for å styrke rettsikkerheten. Riksrevisjonen har betegnet den lange saksbehandlingstiden som svært alvorlig. En av årsakene det pekes på er den begrensede muligheten til å omfordele saker mellom domstolene.

Derfor fikk vi for kort tid siden en reform i domstolen. Det var vi, og andre som er opptatt av barns rettigheter, svært glade for. Det er nå etablert større fagmiljøer blant dommere der en kan utvikle seg ved å dele kunnskap og erfaring med andre. Reformen bidrar også til at ressursene i domstolene fordeles bedre. Har noen domstoler for mye å gjøre på et rettssted, kan en dommer fra et annet rettssted komme og behandle saken. Der avstandene er korte, kan saker flyttes til et annet rettssted for å korte ned ventetiden.

Nå vil regjeringen reversere reformen. De hevder at reversering er viktig for at domstolene skal være nær folk. Men disse uttalelsene er forvirrende, fordi alle de lokale rettsstedene består, også etter reformen. Reiseveien er nøyaktig den samme som før. Og hvis regjeringen frykter at de mindre rettsstedene på sikt kan bli lagt ned fordi de nå ikke har såkalt stedlig ledelse, har de mange virkemidler for å hindre nedleggelser, som å hindre nedleggelse ved lov.

I høringsnotatet er det ikke vurdert om de foreslåtte endringene vil være til barns beste. Dette selv om Grunnloven krever at barns beste skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som berører barn. Den manglende vurderingen fratar også kommuner og andre instanser en nødvendig del av det kunnskapsgrunnlaget de må bygge sine synspunkter på i høringsrunden.

Jeg er glad for å se at både justisministeren og statsministeren sier at barns rettsikkerhet er viktig, og at de ikke har konkludert. Jeg håper regjeringen vil lytte nøye til innspillene de får i høringen, og sørge for at fremskrittene som er gjort for å bedre barns rettssikkerhet de siste årene ikke var forgjeves. Barneombud, Inga Bejer Engh» (Kjelde: Klassekampen)

Domstolsreforma i 2021 førte med seg at dei tidlegare tingrettane i Sunnhordland og på Haugalandet blei fusjonerte til Haugaland og Sunnhordland tingrett. Den nye tingretten fekk sams leiing, men det er framleis to rettsstader, på Stord og i Haugesund. I tillegg til sorenskrivaren har tingretten åtte tingrettsdommarar og fem dommarfullmektigar. Rettskrinsen omfattar kommunane Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal, Bokn, Utsira, Stord, Bømlo, Fitjar, Tysnes, Sveio og Kvinnherad. Den siste av kommunane i Sunnhordland, Austevoll, ligg under Hordaland tingrett i Bergen.

Også jordskifteretten er sams for Haugalandet og Sunnhordland. Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett omfattar dei same kommunane som tingretten, og jordskifteretten har kontor i Leirvik sentrum. Jordskifteretten har to dommarar, to dommarfullmektigar, tre ingeniørar, to sakshandsamarar og ein rettsmeklar.

Økonomisk berekraft:

Det går fram av høyringsnotatet (side 13) at Domstolsadministrasjonen vurderer kostnaden med å gå attende til strukturen frå før 2021 til om lag 75 millionar kroner. I tillegg vil det bli permanente årlege ekstrautgifter på om lag 35 millionar kroner.

Vurdering

Domstolsreforma i 2021 førte ikkje med seg endringar i tilbodet til publikum i vår region. Den fusjonerte Haugaland og Sunnhordland tingrett har framleis rettsstad både på Stord og i Haugesund. Likevel vil den nye og større tingretten ha større fleksibilitet i bruken av personalressursar, ved at dommarar og dommarfullmektigar som til vanleg har tenestestad i Haugesund, somme tider må gjera teneste på Stord og vice versa. Tingretten vil og gradvis kunna utvikla eit endå sterkare juridisk fagmiljø. Dette kan og vera positivt med tanke på framtidig rekruttering av juristar til tingretten.

Kommunedirektøren deler dei vurderingane som barneombodet har gjort med omsyn til rettstryggleiken for born. Når born blir ein del av konfliktar og juridiske tvistar, er dei blant dei mest sårbare menneska i samfunnet. Om omsynet til barnets beste ikkje blir tilstrekkeleg ivareteke, kan det få konsekvensar for det einskilde barnet gjennom heile livet.

Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett har lenge vore jordskifterett for heile storregionen med kontorstad på Stord. Dette ser ut til å ha vore ei god løysing, og jordskifteretten blei ført vidare ved domstolsreforma i 2021. Den fusjonerte tingretten har to rettsstader og på det viset same nærleiken til publikum som dei to tidlegare tingrettane hadde. Kommunedirektøren meiner det vil vera svært uheldig å bryta opp den nye institusjonen, særleg med tanke på at det er så kort tid sidan han blei etablert. Kommunedirektøren syner vidare igjen til det tydelege rådet frå barneombod Inga Bejer Engh. Omsynet til dei mest sårbare blant oss bør vega tungt når det skal fattast avgjerd om eventuelle endringar i domstolsstrukturen i Noreg.

Konklusjon

Kommunedirektøren vil rå til at Kvinnherad kommune seier nei til ei splitting av Haugaland og Sunnhordland tingrett og syner elles til innstilling frå kommunedirektøren først i saka.