Høringssvar fra Nord-Troms og Senja tingrett - Dommerforeningen og dommerfullmektigforeningen

Dato: 08.04.2022

Dommerforeningen og Dommerfullmektigforeningen i Nord-Troms og Senja tingrett avgir slik felles høringsuttalelse i anledning sak nr. 22/371 – Endringer i Domstolstruktur:

Konklusjon:

I Nord-Troms og Senja tingrett ønsker hverken Dommerforeningen eller Dommerfullmektigforeningen å omorganisere/reversere den organisasjonen som vi har i dag.

Foreningene som er nevnt representerer alle dommere og dommerfullmektiger på rettsstedene Finnsnes og Tromsø, bortsett fra to dommere ved rettsstedet Finnsnes.

Som bakgrunn for høringen opplyses det at forut for sammenslåingen av Senja tingrett (Finnsnes) og Nord-Troms tingrett (Tromsø), til dagens tingrett, var det delte oppfatninger med hensyn til strukturen vi fikk. I Senja tingrett var man for eksempel enstemmig imot omorganisering til dagens struktur, mens i Nord-Troms tingrett var holdningen positiv. Etter sammenslåingen er det nå ingen i våre foreninger som ønsker reversering, noe som er betinget av likestilling mellom rettsstedene og at de begge stedene er representert i ledergruppa. At det er gode kommunikasjoner mellom rettsstedene, hvor det er kun er en times reisevei med hurtigbåt eller to timer med bil, har nok også virket positivt inn.

I dag har rettsstedet Finnsnes fire dømmende årsverk, hvorav to er dommerfullmektiger, samt fire saksbehandlere. Rettsstedet Tromsø har 12 dømmende årsverk, hvorav to dommerfullmektiger, samt 12 saksbehandlere og to lærlinger.

Beskrivelse av reformen og erfaringene med denne

Dommerne og dommerfullmektigene ved Nord-Troms og Senja tingrett erfarer at domstolsreformen har gitt de effekter som var hensikten med den, nemlig bedret rettssikkerhet. Saksbehandlingstiden er blitt redusert på grunn av en bedret ressursutnyttelse, fagmiljøene er blitt styrket og det er gitt økt rom for spesialisering. Det er vår oppfatning at det fremstår å være en særdeles dårlig idè å reversere reformen, særlig når den viser seg å ha hatt så mange fordeler selv etter kort tid.

Det er fordelaktig at vi kan benytte hverandres ledige kapasitet. For de dommerne som periodevis har hatt høy arbeidsbelastning, har det vært en stor fordel å få avlastning. Dommerne er slik svært fornøyde med den fleksibiliteten en større domstol gir, og det er også positivt at den gir mulighet for større variasjon i arbeidsoppgaver. Det oppleves som lærerikt å hospitere på det rettsstedet man ikke jobber fast ved.

Det er opprettet faggrupper på tvers av rettsstedene. Det har vært positivt med innspill fra hverandre, også ved at vi oppnår kontakt med både bobestyrere, medhjelpere og advokater fra de ulike rettsstedene. Det er også en fordel for aktører som opptrer på begge rettsstedene at vi har samme rutiner.

Dommerne og dommerfullmektigene opplever at de ansatte på begge rettssteder etter sammenslåingen har lettere for å ta kontakt med hverandre for å diskutere ulike spørsmål, både mellom dommere, mellom dommere og saksbehandlere og mellom saksbehandlere. Det har gitt mulighet for større spesialisering for saksbehandlerne, hvilket oppleves positivt for alle. Det har vært svært positivt at rettsstedet Finnsnes har fått tildelt ressurser fra Tromsø i form av personale med høy teknisk kompetanse. Det gjør det lettere å ta i bruk nytt teknisk utstyr. Som «liten» domstol vil det ikke være økonomi til slik «ekspertise».

Etter sammenslåingen har vi dessuten opplevd større fleksibilitet med hensyn til fordeling av saker, spesialisering og saksflyt. Spesialisering i foreldretvistene og rettsmekling er særlig heldig med tanke på kompetanseutvikling, og det samme gjelder annen spesialisering.

Vi har også opplevd at sammenslåingen har gjort oss mindre sårbare i forhold til fravær og sykdom. Særlig rettsstedet Finnsnes er sårbart både ved langvarig og kortvarig sykdom, noe som vi har erfart i denne perioden. Flere ressurser tilgjengelig gjør det mulig å omfordele saker i stedet for å utsette saker. Dette er til det beste for brukerne av domstolen.

Noen av dommerne og dommerfullmektigene var som nevnt på forhånd skeptiske til reformen. Dette fordi de fryktet at det på sikt kunne medføre en nedbygging av rettsstedet Finnsnes. Dommerne og dommerfullmektigene mener nå at risikoen for dette kan og bør elimineres ved å lovfeste i) strukturen med rettskretser og rettssteder, ii) desentralisert ledelsesstruktur, iii) prinsippet om at saker skal gå på rettsstedet det geografiske hører hjemme, iv) prinsippet om likeverdig ressursfordeling og v) stillingsgarantier for de mindre rettsstedene. På disse punktene viser vi til høringsuttalelsen fra Domstolsadministrasjonen som støttes fullt ut. Vi mener også til at det også bør gjøres tiltak for å sikre utrygghet blant saksbehandlerne, f. eks ved at stillingsgarantier ikke bare bør gjelde dømmende årsverk.

Sammenslåingen av rettsstedene medfører at alle ansatte fra tid til annen må jobbe fysisk på et annet rettssted enn vårt faste rettssted (gjelder både merkantilt personell og dommere). For dommernes del er det ikke kommunisert hvordan dette skal kompenseres, i form av godtgjørelse eller avspasering. Det antas at dette vil bli gjort når spørsmålet om domstolsreformen er endelig klarlagt.

Dommerne og dommerfullmektigene har ikke opplevd ulemper med at sorenskriver arbeider på begge rettssteder. Sorenskriver har fast kontorsted i Tromsø, men arbeider fast én gang i uken på Finnsnes. Nestleder er i Tromsø ivaretar sorenskrivers oppgaver i hennes fravær. Medlemmene på Finnsnes opplever det betryggende at sorenskriver har hatt fast kontordag der og er også godt fulgt opp i møter og ved bruk av telefon. Gevinstene ved domstolsreformen er vesentlig større enn ulempen ved å ikke ha stedlig domstollover hver dag.

Dommerne og dommerfullmektigene har opplevd og opplever det fortsatt som en belastning å ikke få en endelig avklaring av hvordan vi skal arbeide fremover. Selv om vi arbeider som om vi skal være én domstol, går noe tapt ved at reverseringsspørsmålet fortsatt er uavklart.

Hvem som bør bestemme over domstolstrukturen:

Domstolstruktur er et nasjonalt anliggende som bør avgjøres ut fra hva som er samfunnets beste, hvor rettsikkerhet må være det sentrale hensynet. Spørsmål om domstolstruktur bør slik avgjøres av Stortinget, og bør ikke kunne bestemmes av den enkelte kommune, tillitsvalgte eller ansatte.

Mikkel Østhagen Hamar - tillitsvalgt for Dommerfullmektigene

Elisabeth Lund - tillitsvalgt for Dommerforeningen