Høringssvar fra Nordland statsadvokatembeter

Dato: 19.04.2022

I Nordland forholder vi oss til tre domstolsledere fordelt på i alt åtte rettssteder. En av de tre kretser ligger dels i Troms og dels i Nordland (Harstad i Troms politidistrikt, og Narvik og Vesterålen i Nordland politidistrikt). De øvrige to rettskretsene ligger fullt og helt i Nordland. Alle nevnte rettssteder ligger i kretsen til Hålogaland lagmannsrett.

Nordland er den delen av landet hvor befolkningen er mest spredt, samt stedvis tynt befolket. Ved å opprettholde de ulike rettsstedene, med eller uten felles domstolsleder, vil befolkningen i Nordland fortsatt ha nærhet til domstolen. Vi har så langt ikke erfart at saker trekkes til større rettssteder fremfor å bruke nærmeste rettssted, hvilket tyder på at den lokale forankringen består.

Domstolskommisjonen leverte en svært grundig utredning. Enten man er enig eller uenig i konklusjonen og den gjennomførte omorganiseringen, mener vi at moderniseringen av domstolene var nødvendig og pr i dag fungerer godt. Vår erfaring så langt er at det gir god utnyttelse av dommerkapasiteten på kryss og tvers av de tidligere rettskretsene. Det er etter vår erfaring positivt at berammelser skjer ved at fagdommeren forflytter seg til rettsstedet hvor aktørene har tilhold. Fleksibiliteten oppleves således som god.

Vi anerkjenner argumentene om behovet for å opprettholde lokal ledelse, samt frykten for utarming av ressursene på de mindre rettsstedene på sikt. Hvorvidt det er tilstrekkelig tungtveiende grunner for å reversere domstolsstrukturen, for å erstatte det med nye og andre samarbeidsformer, er vi mer usikre på. I så fall vil det forutsette at dommere, uavhengig av om de er på et større eller mindre rettssted, må ha en forpliktende plan for kompetansehevende og -utviklende tiltak. Det avgjørende må med andre ord være å tilrettelegge slik at kvaliteten er betryggende og saksbehandlingen effektiv uavhengig av størrelse.

Det kan i den forbindelse vises bl.a. en NIFI-rapport av 2014 om Robuste fagmiljøer i institusjoner og miljø i høyere utdanning og forskning ("Robuste fagmiljøer En litteraturgjennomgang av Agnete Vabø og Asbjørn Kårstein Arbeidsnotat 12/2014 fra NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning til Kunnskapsdepartementet"). Der angis ingen minstefaktor for når et fagmiljø er robust, men det pekes på en rekke ulike faktorer, av både kvalitativ og kvantitativ art. Det trekkes eksempelvis frem at forskingsorganisasjonens størrelse og grad av robusthet forstås og identifiseres på andre nivå enn kun størrelse, nemlig også eksterne relasjoner og nettverk, både internasjonalt og nasjonal, samt på tvers av sektorer. Selv om rapporten ikke omhandler domstolene, men fagmiljø for høyere utdanning, fremheves like fullt momenter som antas å være gyldige også i praktisk akademisk sammenheng. Gode relasjoner og nettverk for faglig påfyll er svært sentralt for faglig utvikling og kvalitet.

Det kan med andre ord sies at det ikke er antall hoder på hver plass som alene er avgjørende, men måten fagmiljøene er organisert på.

Mvh

Hilde Stoltenberg

Nordland statsadvokatembeter

Embetsleder