Høringssvar fra Sis-ja Nuorta-Finnmárkku Diggogoddi - Indre og Østre Finnmark Tingrett

Dato: 25.04.2022

UTTALELSE TIL HØRINGSNOTAT OM “ENDRINGER I DOMSTOLSTRUKTUR”.

Det vises til Justisdepartementets høringsnotat av 26. januar 2022, Saksnr: 22/371.

Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi - Indre og Østre Finnmark tingrett gir følgende uttalelse:

1. Innledning

Indre og Østre Finnmark tingrett ble etter 2021-reformen etablert som en ny tingrett, bestående av tidligere Øst-Finnmark tingrett i Vadsø og Indre Finnmark tingrett i Tana.

De tidligere tingretter ble etablert etter førsteinstansreformen i 2001, med Indre Finnmark tingrett som en tingrett med et særskilt ansvar for å ivareta den samisk dimensjon. Vadsø har før dette i lang tid vært et administrasjonssete for førsteinstansdomstol. I en periode frem til 1961 var det i Tana et eget sorenskriverembete.

Ved Indre Finnmark tingrett kunne man rekruttere samisktalende dommere og saksbehandlere. Rettsmøter har derfor kunnet administreres på samisk, og samisk språk ble brukt som et internt møte- og kommunikasjonsspråk.

De tidligere domstoler hadde forskjellig syn på forslaget til Domstolkommisjonens og daværende regjerings reviderte forslag om å slå sammen domstoler til en felles Ytre Finnmark tingrett, mens Indre Finnmark tingrett skulle bestå med en utvidelse av rettskretsen.

Daværende Øst-Finnmark tingrett gikk imot forslagene «da de vil få svært alvorlige negative konsekvenser for det rettsøkende publikum og hele Vadsøregionen». Det ble vist til at domstolen fungerte meget godt som egen selvstendig domstol, noe som Riksrevisjonens gjennomgang dokumenterte.

Daværende Indre Finnmark tingrett var positiv til forslagene, da dette ville styrke domstolens faglige fundament og gi grunnlag for å ivareta den samiske dimensjon på en bedre måte.

Under Stortingets behandling av reformforslaget ble det som kjent inngått en avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om en annen struktur for Finnmark, med to sammenslåtte tingretter, én i Vest- Finnmark og én i Øst-Finnmark. Domstolen i Øst-Finnmark fikk senere endret navn til Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi – Indre og Østre Finnmark tingrett.

Om den samiske dimensjon het det i den inngåtte Stortingsavtale at:

«Det legges til grunn at den samiske befolkningen skal ha god tilgang på tvisteløsning av høy kvalitet ut fra de samme kriterier som den øvrige befolkning. All den tid man legger til grunn at større rettskretser er nødvendig, er vanskelig å forstå at en slik forbedring ikke skal bli den samiske befolkningen til del i form av en større rettskrets for domstolen som særlig skal ivareta den samiske dimensjonen. Kompetanse i domstolene om samiske forhold krever kompetansebygging om samisk språk, kultur og samfunnsliv, men også sterkere fagmiljø.

Det fremmes derfor forslag om å styrke den samiske dimensjonen i domstolene ved å utvide rettskretsen som skal ivareta saker med samiske interesser til å omfatte hele Øst-Finnmark.»

Den endrede struktur, som ikke var utredet på forhånd, innebar dessuten at Porsanger kommune ble flyttet fra Indre Finnmark tingrett til Vestre Finnmark tingrett. Rettsstedet Tana fikk på grunn av dette redusert sakstilgangen med ca. 1/3-del. For å bøte på den svekkelsen som dette medførte for den samiske dimensjon, ble det i dialog mellom regjeringen og Sametinget drøftet mulighetene for å endre vernetingsreglene slik at flere samiske saker behandles av den nyetablerte Indre og Østre Finnmark tingrett.

2. Dagens Indre og Østre Finnmark tingrett

Indre og Østre Finnmark tingrett ble etablert i henhold til den nevnte avtale fra 26. april 2022. tidligere sorenskriver i Indre Finnmark tingrett hadde da blitt utnevnt til domstolleder for den nye tingrett, med Tana som egenvalgt arbeidssted.

I tillegg til domstolleder ble tingretten etablert med tre dommerembeter, hvorav to i Vadsø og ett i Tana. Domstolen har videre tre dommerfullmektiger, to i Vadsø og en i Tana.

Tingretten har til sammen 6,7 saksbehandlingsårsverk., 4,2 i Vadsø og 2,5 i Tana. I tillegg er det i Tana én hel stilling som samisk språkmedarbeider. Tingretten har dessuten to deltidsstillinger som renholdere. Som en særskilt ordning fikk tingretten opprettet en administrasjonssjefstilling. Denne ble etablert med Vadsø som arbeidssted, og besatt fra 1. januar 2022.

Tingretten er i Vadsø samlokalisert med Finnmark Jordskifterett, og i Tana samlokalisert med Finnmarkskommisjonen.

Siden etableringen er alle dommere og dommerfullmektiger, bortsett fra domstolleder, nyutnevnt/nyansatt. Dommerfullmektigstillingen ved rettsstedet Tana har vært vakant fra 1. januar 2022. For å kunne gjennomføre rettsaker uten større forsinkelser har det vært behov for en fleksibel utnyttelse av dommerressursene mellom våre to rettssteder. Dommerne/dommerfullmektigene har vært positive til dette.

I forbindelse med rekruttering av dommere og dommerfullmektiger har man erfart at et bredere fagmiljø er etterspurt. Dette gjelder også aktuelle samiskspråklige søkere.

På grunn av permisjoner har rettsstedet Tana hatt vakante saksbehandlerstillinger. Saksbehandlerne i Vadsø har med sin gode kompetanse og lange erfaring bidratt til å avhjelpe vakansen.

Avstanden mellom rettsstedene er 67,5 km med en reisetid på knapt 1 time. Dagpendling er derfor mulig. Med mindre ferie, reiser og berammede saker i Tana kommer i veien, arbeider domstolleder i Vadsø om lag 1-2 dager i uka. Tilsvarende arbeider administrasjonssjef jevnlig i Tana.

For å kunne utnytte rettsstedenes ressurser på en effektiv måte er det nødvendig å samordne og utvikle felles rutiner for saksbehandling og arbeidsfordeling. På grunn av vakanser og nyansettelser har dette arbeidet blitt noe forsinket, men er nå igangsatt.

Det gjennomføres faste møter for dommere og saksbehandlere med deltakelse fra begge rettssteder. Dette gir grunnlag for en styrking av domstolenes fagmiljø.

Av nevnte årsak er det foreløpig ikke gjennomført systematiske undersøkelser for å innhente brukernes syn på reformen. De mottatte tilbakemeldinger fra de lokale advokater og påtalemyndighetene er imidlertid overveiende positive.

Samisk språk brukes fortsatt som internt kommunikasjonsspråk ved rettsstedet Tana, men slik at interne fellesmøter nå skjer på norsk.

3. Prosessen

De to tidligere tingretter var, som nevnt innledningsvis, kritisk til prosessen rundt det inngåtte forlik på Stortinget. Dette særlig fordi det ble forhandlet frem en domstolstruktur i Finnmark som ikke var utredet på forhånd, og uten at de berørte tingretter var involvert.

I denne forbindelse registreres at det aktuelle høringsforslag er noe kortfattet, og med lite konkrete forslag til hvordan man kan få til en god ressursutnyttelse ved å gå tilbake til en struktur med mange svært små tingretter. Erfaringene er at blant annet tilfeldighetsprinsippet vil skape utfordringer for overføringer av saker etter domstolloven § 38.

Foranlediget av Hurdalserklæringen bemerkes at en domstolstruktur må fastsettes ut fra en overordnet vurdering og utredning basert på en bredest mulig tilslutning. Lokale syn bør selvsagt vektlegges, men ikke slik at den enkelte kommune, domstolleder eller ansatte på de enkelte rettssteder skal ha avgjørende innflytelse.

Også domstolenes samiske dimensjon, som i høringsutkastet er beskrevet på en grundig måte, må fastsettes ut fra en prinsipiell tilnærming, der særlig Sametingets syn bør ha stor vekt.

4. Bør Indre og Østre Finnmark tingrett opphøre, slik at de tidligere tingretter (Øst-Finnmark tingrett og Indre Finnmark tingrett) gjenopprettes?

I domstolen er det forskjellige syn på om det bør foretas en reversering, slik høringsnotatet legger opp til.

Domstolens ledelse (sorenskriver og administrasjonssjef) tilråder ikke en reversering, og mener samlet sett at dagens domstol bør videreføres. Det legges særlig vekt på at dette vil sikre et bredere og sterkere fagmiljø og at fleksibiliteten mellom rettsstedene gir en bedre ressursutnyttelse.

Saksbehandlerne ved rettsstedet Vadsø mener at det bør skje en reversering, særlig fordi man ser behovet for en stedlig domstolleder i Vadsø og fordi bruken av samisk språk best kan skje i den tidligere Indre Finnmark tingrett. Saksbehandlerne i Vadsø vil ved sine organisasjoner gi en egen uttalelse der deres synspunkter vil bli utdypet.

Blant de øvrige ansatte mener de fleste at en videreføring av dagens struktur er fordelaktig ut fra hensynet til et sterkt fagmiljø og fleksibel ressursutnyttelse, samtidig som man ser utfordringer knyttet til hvordan bruken av samisk språk kan vektlegges på hvert av de to rettsstedene.

I og med at det er forskjellige syn på reverseringsspørsmålet blant domstolens ansatte, anses det ikke hensiktsmessig å utforme en samlet høringsuttalelse på vegne av alle ansatte. Uttalelsen gir således uttrykk for ledelsens syn, men slik at man til de enkelte spørsmål tar hensyn til forskjellene/nyansene internt.

5. Om behovet for en større domstol.

Det vises til Domstolkommisjonens generelle vurderinger om at en domstol må ha en viss størrelse for å kunne behandle alle type saker med god kvalitet. Særdomstolsutvalget foreslo med denne begrunnelse at tingrettene burde ha minst 10 dømmende årsverk.

Indre Finnmark tingrett ble i sin tid opprettet som et enedommerembete med sorenskriver og én dommerfullmektig. På grunn av mye reisetid, bruk av samisk språk og arbeidet med rettsvesenets samiske dimensjon ellers, fikk man senere tilført en ekstra dommerfullmektigstilling.

Tilbakemeldingene fra publikum og eksterne aktører lokalt tyder på at etableringen av Indre Finnmark tingrett bidro til å styrke rettssikkerheten, særlig fordi man kunne rekruttere samiskspråklige dommerfullmektiger med god faglig bakgrunn, herunder også god kjennskap til samerett. Man erfarte likevel at domstolen var sårbar på grunn av det begrensede antall dommerårsverk, både ved svingninger i sakstilgangen og på grunn av et begrenset fagmiljø. Man erfarte dessuten at saker måtte overføres til andre domstoler på grunn av inhabilitet hos domstolleder og begrensninger i hvilke sakstyper som kan behandles av dommerfullmektiger. Samtidig utgjorde blant annet tilfeldighetsprinsippet en begrensning i mulighetene for overføring av saker til domstolen etter domstolloven § 38.

Øst-Finnmark tingrett hadde med fire dommerårsverk, herav to embetsdommere, et noe større fagmiljø, og var dermed noe mindre sårbar for de ovennevnte utfordringer. Det vises til domstolens uttalelse til 2021-reformen.

Når det tas hensyn til behovet for en viss spesialisering og kompetanseutvikling, blant annet for behandlingen av barne- og familiesaker og til rettsmekling, mener vi at begge de tidligere domstoler, men i særlig grad Indre Finnmark tingrett, ville hatt et for smalt fagmiljø.

Domstoler med et fåtall ansatte vil være sårbar der det oppstår arbeidsmiljøutfordringer. Domstoler med en noe større bemanning gir dessuten muligheter for en profesjonalisering av arbeidsmiljøarbeidet, slik opprettelsen av administrasjonssjefstilling bidrar til.

Indre og Østre Finnmark tingrett er med sine sju dommerårsverk fortsatt en forholdsvis liten domstol, sett i forhold til de generelle anbefalinger. Vi mener likevel at vår bemanning kan være tilstrekkelig til å møte fremtidens utfordringer. Også lange reiseavstander gjør at særdomstolsutvalgets måltall bør modifiseres for våre områder.

6. Lovfesting av domstolstruktur, stillingsgaranti og likeverdig ressurs- og saksfordeling. Domstolens ledelse.

Det vises til Domstoladministrasjonens høringsuttalelse der dette foreslås. Forslaget støttes, men slik at det for «prinsippet om at saker skal gå på det rettsstedet den geografisk hører hjemme», må gjøres unntak for samiske saker.

Indre og Østre Finnmark tingrett har i dag en ledelse bestående av domstolleder og administrasjonssjef. Ut fra domstolens størrelse anses dette som en passende lederstruktur.

Domstolleder og administrasjonssjef har i dag fast arbeidssted på hvert av rettsstedene. Man har således stedlig ledelse på begge rettssteder.

Ved nyrekruttering av ledere kan dette bli annerledes, i og med at det i dag er slik at den utnevnte domstolleder selv kan bestemme sitt faste rettssted. Hvis dette medfører at begge ledere arbeider fast på samme rettssted, bør det vurderes en ordning der en av dommerne på det andre rettsstedet gis en koordinerende rolle for den periode der begge ledere arbeider fra det andre rettsstedet. En slik ordning kan særlig være relevant for rettsstedet Tana, på grunn av målsettingen om at den samiske dimensjon skal ivaretas og utvikles med basis her.

Ved en reetablering av de tidligere tingretter ut fra de hensyn som fremkommer i høringsnotatet, anses det verken hensiktsmessig eller naturlig å ha en felles domstolledelse.

Ved en reversering vil dessuten administrasjonssjefstillingen, lokalisert til rettsstedet Vadsø, få et annet stillingsinnhold enn i dag.

7. Tiltak for å legge til rette for bedre samarbeid mellom domstoler og for å redusere sårbarheten i mindre domstoler.

Økningen av embetsdommere vil bidra til noe redusert sårbarhet, og styrke behandlingen av saker der dommererfaring er av betydning for en god og tillitsfull prosess og avgjørelse. En tingrett med kun 2-3 embetsdommere vil likevel fortsatt være sårbar ved fravær og svingninger i sakstilgangen. I domstoler med bare 2-3 embetsdommere vil man fortsatt kunne få Inhabilitetsinnsigelser mot hele embetet.

Digitaliseringen og elektronisk informasjonsutveksling gjør overføring av saker mellom domstoler lettere teknisk sett. Overføring av saker etter domstolloven § 38 og bruk av tilkalte dommere vil imidlertid fortsatt måtte avgjøres konkret i den enkelte sak, hvilket både er ressurskrevende i seg selv, samtidig som man vil være avhengig av hva den enkelte domstol og de berørte aktører mener. I domstoler med et fåtall dommere vil tilfeldighetsprinsippet fortsatt gi begrensninger.

Forholdet må uansett utredes nærmere, særlig på grunn av retten til en rettferdig rettergang etter Grunnloven § 95 og EMK art. 6 nr. 1. Samiske saker kan imidlertid være en sakstype som er egnet for overføring eller bruk av tilkalte dommere, men også dette kan best skje dersom den aktuelle domstol har et større fagmiljø, på det nivå Indre og Østre Finnmark tingrett i dag har.

8. Barnesaker.

Barnesakene utgjør et saksområde der det må forventes krav om ytterligere kvalitetshevning. Dette vil best kunne løses ved en viss spesialisering, noe som i seg selv vil kreve en domstol med et noe bredere fagmiljø enn det man har i en domstol med kun 2-3 dommerårsverk. Generelle kompetansehevingstiltak vil være nødvendig, men den praktiske oppfølging må likevel skje innen den enkelte domstols fagmiljø.

9. Den samisk dimensjon. Endring av rettskrets. Vernetingsregler. Det enkelte rettssted.

Bakgrunnen for opprettelsen av Indre Finnmark tingrett var behovet for å ivareta den samiske dimensjon for domstolene. Man mente at opprettelsen av en tingrett i et samisk område, der rekruttering av samiskspråklige dommere og saksbehandlere var en uttrykt målsetting, var et riktig og nødvendig tiltak. I en slik tingrett ville man også kunne fokusere på samerettslige kompetansetiltak.

Domstolkommisjonen har i sine utredninger videreført disse synspunkter og foreslått en forsterket satsing for å ivareta samenes rettssikkerhet. Anerkjennelsen av at staten Norge er etablert på territoriet til samene, som et eget folk og urfolk, utgjør en særskilt forpliktelse også for domstolene.

Ivaretakelsen av samenes rettssikkerhet vil være et nasjonalt ansvar, ut over rettskretsen til den tidligere Indre Finnmark tingrett. For å ivareta dette ansvaret vil det fortsatt være nødvendig at det eksisterer en tingrett, en ressursdomstol med et særskilt ansvar for den samiske dimensjon, samtidig som det generelt i domstolene iverksettes tiltak for å styrke kvaliteten i behandlingen av samiske saker, basert på spesialisering. Det vises til Domstolkommisjonens vurderinger av den samiske dimensjon, som det synes å være bred enighet om.

En ressursdomstol for behandlingen av samiske saker vil være avhengig av en viss saksmengde og et fagmiljø av en viss størrelse. Dette taler imot en reversering med reetablering av Indre Finnmark tingrett. Det vises til at tingretten i årene før strukturreformen erfarte en merkbar redusert sakstilgang. Årsaken til dette kan være redusert folketall og endring i befolkningsstrukturen. For antall tvistesaker bemerkes at tingrettens rettskrets besto av kommuner med et relativt kapitalfattig næringsliv. En reetablering av tingretten gir derfor en svak basis for en styrking av domstolens fagmiljø og ressurser. Dette vil også gjøre overføring av saker etter domstolloven § 38 mindre aktuelt, samtidig som habilitetsutfordringene kan medføre at saker må overføres til andre domstoler. Lav bemanning vil også gjøre det vanskelig for dommerne i Indre Finnmark tingrett å reise ut til andre domstoler for å behandle saker som reiser særlige samiske problemstillinger. Også tilfeldighetsprinsippet vil skape utfordringer ved en bemanning med 2-3 dømmende årsverk.

Mulighetene for å være en attraktiv ressursdomstol for behandlingen av samiske saker anses derfor bedre i dagens Indre og Østre Finnmark tingrett. Forutsetningene for dette vil på den annen side være at de samiske saker er en betydelig del av domstolens saksmengde, slik at det i praksis vil være mulig å utvikle et fagmiljø for denne type saker. Et første skritt vil være en tilbakeføring av Porsanger kommune. En tilbakeføring vil også ha vesentlig betydning for rettsstedet Tanas sakstilgang, i det man uten Porsanger kun vil ha kommuner med et samlet folketall på 9136 (pr 31.12.21). Sakstilgangen vil således ha vesentlig større betydning for rettsstedet Tana enn for Vestre Finnmark tingrett, der begge rettsstedene vil ha et vesentlig større innbyggertall. En tilbakeføring av Porsanger kommune er derfor i alle tilfeller en nødvendig forutsetning for rettsstedet Tana.

En tilbakeføring av Porsanger er imidlertid ikke tilstrekkelig til at tingretten kan ha et nødvendig antall samiske saker. Det er videre usikkert hvilket antall saker som i praksis vil bli overført ved bruk av domstolloven § 38 og i hvilken grad tingrettens dommere vil bli tilkalt for behandling av samiske saker i andre domstoler.

For å sikre tilføring av et visst antall samiske saker er det derfor nødvendig å endre vernetingsreglene, slik at Indre og Østre tingrett er alminnelig verneting for en nærmere definert type samiske saker fra hele landet. Det vises til Indre Finnmark tingretts uttalelse til Domstolkommisjonens innstilling, der aktuelle sakstyper er beskrevet. Det vises også til tilsvarende vernetingsregler for andre typer saker, blant annet for Oslo tingrett som verneting for patentsaker og utlendingssaker. Det vil være hensiktsmessig å sette ned en arbeidsgruppe som kan drøfte vernetingsspørsmålene utførlig, blant annet økonomiske konsekvenser og kompensasjon for partene, relevant meddommerutvalg, samt muligheter for å sette rett utenfor rettskretsen til Indre og Østre Finnmark tingrett.

For å utnytte og videreutvikle domstolens samiskspråklige kompetanse, er en tilføring av oppgaver og ansvar knyttet til utvikling av rettsspråk og kompetanse i behandlingen av samiske saker, et nærliggende tiltak. Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets forslag om at det etableres et forum mellom Domstolene v/Domstoladministrasjonen, Politiet, Kriminalomsorgen og Konfliktrådene for utveksling av kunnskap, informasjon og løsninger for å fremme samiske språk og samisk kultur i justissektoren.

Det er svært positivt at Domstoladministrasjonen nå har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide en skisse til et slikt samisk språk- og tjenestesenter innen justissektoren.

Tingrettens samiskspråklige kompetanse er forskjellig mellom rettsstedene. Ved rettsstedet Tana er samtlige ansatte samiskspråklige, mens man ved rettsstedet Vadsø ikke har ansatte som er aktive språkbrukere. Forskjellen mellom rettsstedenes samiske språkbruk skaper utfordringer for den praktiske arbeidsfordeling mellom rettsstedene. I utviklingen av domstolen er det nødvendig å ta hensyn til dette. I praksis må man bygge på det samiskspråklige miljø ved rettsstedet Tana, samtidig som de ansatte ved rettsstedet Vadsø gis gode og trygge utviklingsmuligheter. Dette kan gjøres ved å styrke rettsstedet Vadsø som ressursdomstol for fiskerisaker. Også hensynet til kvensk kultur bør vektlegges, i tråd med Sannhets- og forsoningskommisjonens vurderinger og tiltak.

Samisk språkkompetanse vil være av sentral betydning for domstolens ivaretakelse av den samiske dimensjon, slik Stortinget la til grunn da domstolen ble etablert. Det forutsettes at dette ivaretas i forbindelse med det pågående arbeidet med utvikling av kompetanseprofiler for dommere og andre ansatte, slik at kunnskaper i samisk språk og om samerett og samisk samfunn er et saklig hensyn som kan vektlegges under kvalifikasjonsprinsippet. For å sikre at domstolen kan ivareta sitt arbeid som en samisk ressursdomstol, vil kunnskaper i samisk språk og om det samiske samfunn være særlig viktig for domstolleder.

Tana/Vadsø, 25. april 2022

Finn-Arne Schanche Selfors Kari Mette P. Foslund

Sorenskriver Administrasjonssjef