Høringssvar fra Advokatfirmaet Thommessen AS

Dato: 26.04.2022

Advokatfirmaet Thommessen AS' høringssvar til Justisdepartementets forslag om endringer i domstolstruktur

1 Innledning

21. januar 2022 sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslag om endring i domstolstrukturen på høring. Forslaget går ut på at strukturen for domstolene fra før domstolreformen 2021 i utgangs­punktet gjeninnføres. Det fremgår av høringsnotatet at "Regjeringen ønsker å sikre innbyggerne i hele landet god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester. Tilgjengelige domstoler med nærhet til brukerne er viktig for tilliten til domstolene".

Thommessen er et av Norges ledende forretningsadvokatfirmaer, med kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger og London. Siden starten i 1856 har vi vært med på de fleste toneangivende oppdragene i norsk næringsliv. Vi bistår næringslivsaktører i en rekke bransjer i hele landet – inkludert internasjonale aktører – med et bredt spekter av rettslige tvister innenfor alle rettsområder. Med en egen tvisteavdeling med over 30 advokater, i tillegg til flere advokater i andre avdelinger som også ofte går i retten, har Thommessen et av landets største tvistemiljøer med betydelig erfaring med å løse tvister både i og utenfor rettsapparatet.

På bakgrunn av den omfattende erfaringen Thommessen har med å representere klienter blant annet i kommersielle saker for domstolene, og fordi vi mener at det er viktig at også hensynet til de store kommersielle tvistene blir ivaretatt når reversering av domstolreformen skal vurderes, ønsker Thommessen å inngi dette høringssvaret.

Thommessen mener det er avgjørende å opprettholde dagens domstolstruktur for å være i stand til å gjøre norske alminnelige domstoler til det foretrukne tvisteløsningsorganet for kommersielle tvister.

2 Kommersielle tvister i domstolene

Alminnelige tvistesaker utgjør den klart største andelen av tvistesaker for domstolene. Privatrettslige tvister utgjør en stor andel av de alminnelige tvistesakene, hvor flere må antas å ha betydning for næringslivet (se NOU 2020: 11 s. 59).

Et velfungerende rettsapparat med høy kvalitet som kan løse kommersielle tvister på en effektiv og ressursbesparende måte, er sentralt for å opprettholde et godt næringsliv basert på sunn konkurranse.

For å få til dette er det viktig at næringslivet har tillit til domstolene og deres avgjørelser. Tillit til domstolene forutsetter at domstolene holder et faglig høyt nivå, har forståelse for sentrale hensyn i kommersielle forhold, og har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å sørge for en god og effektiv prosess både i saksforberedelsene, gjennomføringen og når retten skal avgjøre de spørsmål tvisten reiser.

Kommersielle tvister stiller særlige krav til domstolene ved at det ofte dukker opp prosessuelle problemstillinger i saksforberedelsen, de faktiske og rettslige problemstillingene er kompliserte og partene og advokatene er ofte spesialister på de ulike områdene som er relevante for saken. Ikke sjelden dukker det også opp mer eller mindre kompliserte spørsmål knyttet til internasjonal rett. De kommersielle sakene kan også være omfattende og legge beslag på domstolens ressurser i mange uker av gangen.

Det at domstolene i for liten grad har vært i stand til å møte kravene som stilles i kommersielle tvister, er etter vårt syn en nærliggende forklaring på hvorfor vi de siste årene har sett en klar nedgang i antall kommersielle saker som føres for domstolene. Ifølge Domstoladministrasjonens årsstatistikk har sivile saker hatt en nedgang på 25 % i perioden 2016 – 2021. Når det gjelder kommersielle saker spesielt, har det vært en nedgang på 19 % i perioden 2009 til 2018 i saker hvor foretak saksøker privatperson, og en nedgang på 23 % i samme periode i saker hvor foretak saksøker foretak (se NOU 2020:11 s. 60).

Det er ingen grunn til å tro at nedgangen skyldes færre tvister i samfunnet. Det er derimot sannsynlig at partene heller velger voldgift eller andre utenrettslige tvisteløsningsmekanismer for å løse tvistene. Dette er en bekymringsfull utvikling og et demokratisk problem som regjeringen og domstolene må ta på alvor. Enhver rettsstat bør tilstrebe at de offentlige domstolene er det foretrukne tvisteløsningsorganet.

Thommessen mener det er avgjørende å opprettholde dagens domstolstruktur for å være i stand til å gjøre domstolene til det foretrukne tvisteløsningsorganet for kommersielle tvister.

3 Domstolreformen bør beholdes

3.1 Innledning

Som nevnt i punkt 2, er det sentralt å opprettholde høy tillit til domstolene blant aktører i nærings­livet for at domstolene skal forbli det foretrukne tvisteløsningsorganet for kommersielle saker.

At domstolene er det foretrukne tvisteløsningsorganet i kommersielle saker, er viktig for å opprettholde et velfungerende næringsliv basert på sunn konkurranse og for å opprettholde rettssikkerhet i næringslivet.

Det at kommersielle aktører velger bort de alminnelige domstolene som tvisteløsningsorgan til fordel for voldgift er et demokratisk problem. Dersom kommersielle tvister går for voldgift heller enn de ordinære domstolene, vil det føre til manglende innsyn og liten offentlighet rundt prosessene. I tillegg vil det indirekte bety at rettskildesituasjonen blir svekket og at Høyesterett mister muligheten til å utøve sin rettsavklarende rolle på et svært viktig område. Høyesterett har selv vært opptatt av at det må tilrettelegges for at flere forretningsjuridiske tvister kommer inn til behandling i Høyesterett. Justitiarius Øie tok dette opp i sin innledning i Advokatforum i 2019 (se https://www.domstol.no/no/hoyesterett/advokater/advokatforum/2019/). Å opprettholde offentlighet rundt prosessene og tilgjengelige domstolsavgjørelser som gir grunnlag for et robust rettskildemateriale, er avgjørende for å skape tilstrekkelig rettslig forutberegnelighet og opprettholde rettssikkerheten for næringslivet.

Domstolreformen har bidratt positivt til å gjøre domstolene attraktive og opprettholde en høy grad av tillit til domstolene ved å etablere større fagmiljøer, legge til rette for bedre erfarings- og kompetansedeling mellom rettssteder og dommere, og legge til rette for en mer effektiv utnyttelse av domstolens ressurser.

Thommessen er altså ikke enig i regjeringens synspunkt om at nærhet til domstolene er den viktigste faktoren for å opprettholde tillit til domstolene.

3.2 Større miljøer fører til bedre saksstyring og -avvikling og bedre faglig kompetanse

Flere kommersielle tvister kjennetegnes ved at de består av mange eller kompliserte tvistepunkter, har en stor dokumentmengde, eller har flere parter. Sakene er ofte tidkrevende, og berammes ofte over flere uker.

God saksstyring i saksforberedelsen er sentralt for en god håndtering av kommersielle saker. Det er derfor nødvendig at det settes av tilstrekkelig tid for dommeren til å sette seg inn i saken før hovedforhandling, men også til å gjennomføre hovedforhandlingen og til domskriving. Tilstrekkelig tidsbruk og kvalitet i disse fasene av en tvistesak vil etter vårt syn redusere risikoen for at saken ankes, selv om tid og kvalitet i noen grad må balanseres mot hensynet til effektivitet.

Oslo tingrett har tatt initiativ til å utarbeide en veileder i storkravsprosess. Det fremgår av veilederen at "økt bruk av tvistelovens verktøy for aktiv saksstyring [vil] kunne gi store gevinster i form av tilskjæring av sakene, effektive forhandlingsmøter, økte forliksmuligheter, sparte prosesskostnader og tilfredsstillende rettsavklaring på et tidligere tidspunkt i prosessen".

Etter vår oppfatning er det avgjørende at den enkelte domstol har et tilstrekkelig stort fagmiljø for å kunne møte disse kravene. Dette er blitt betraktelig bedre med domstolreformen. Et miljø som består av flere embetsdommere i hver domstol, bidrar til å akkumulere erfaring med håndtering og styring av kommersielle saker. Dette gir også økt erfaringsdeling og mulighet for "standardisering" av hvordan kommersielle tvister håndteres. Dette vil bidra både til kvalitet, effektivitet og likebehandling.

Større fagmiljø vil også føre til akkumulering av erfaring med de faktiske bedømmelser og rettslige spørsmål som ofte dukker opp i kommersielle saker. Slik erfaringsbygging i de enkelte miljøene vil også føre til økt forståelse for de kommersielle hensyn og vurderinger som må ivaretas i næringslivstvister. Også for disse temaene vil større fagmiljøer bidra til økt erfaringsdeling og kompetansebygging.

Økt erfaring og erfaringsdeling kan forsterkes ytterligere med innføring av såkalt "moderat spesialisering". Dette innebærer at kommersielle tvister innenfor rammen av tilfeldighetsprinsippet tildeles særskilte dommere i domstolen. Dette krever at den enkelte domstol har tilstrekkelig antall dømmende årsverk. Oslo tingrett har allerede innført slik "moderat spesialisering", noe som etter vår oppfatning har hatt positiv effekt på domstolens behandling av kommersielle saker og næringslivets tillit til domstolen.

Større domstoler har også ført til at ressursene i den enkelte domstol kan utnyttes bedre og at den enkelte domstol er bedre rustet for å håndtere større kommersielle tvister.

Som det fremgår av høringsnotatet, hadde en fjerdedel av alle tingretter kun én embetsdommer før reformen. Slike domstoler med få embetsdommere var svært sårbare for kommersielle saker som ble berammet over flere uker. Dette førte til én av to situasjoner: Én enkelt sak la beslag på embetsdommere i lang tid, noe som gikk hardt utover avvikling av straffesaker med strafferamme over seks år og barne- og familiesaker som må eller bør behandles av embetsdommere. Dette økte også risikoen for at dommeren begrenset tidsbruken i saksforberedelsene og domskrivingen, med de negative konsekvenser dette hadde for saken. Alternativt ble den store kommersielle saken satt til en dommerfullmektig uten tilstrekkelig erfaring til å håndtere slike store kommersielle saker på en god måte. Slike uheldige situasjoner, som i stor grad bidro til å svekke tilliten til de mindre domstolene, er avverget ved domstolreformen.

God saksstyring, effektiv saksavvikling og høyt faglig nivå er avgjørende for å opprettholde tilliten til norske domstoler, og unngå at parter heller velger alternative tvisteløsningsmekanismer. Vi er av den oppfatning at regjeringens forslag i høringsnotatet til alternative måter å håndtere disse utfordringene på, ikke vil avhjelpe problemene på en god og rettssikker måte.

Thommessen mener derfor domstolreformen bør beholdes.

3.3 Større domstoler gir bedre tilbud om rettsmekling

Mange kommersielle tvister er egnet for å løses i mekling. Det er derfor viktig at domstolene har tilstrekkelig kompetanse og mulighet til å tilby rettsmekling for å være konkurransedyktige med andre former for utenrettslige tvisteløsningsmekanismer.

Utfordringen i mindre domstoler er for det første at den dommeren som opptrer som mekler i saken vil være inhabil som dommer i saken, dersom saken ikke løses i mekling. Dersom domstolene har for få dommere, begrenser dette muligheten til å tilby rettsmekling. For det andre krever det erfaring og mengdetrening for å bli en dyktig mekler. Det er derfor fordelaktig med domstoler som er store nok til at enkelte dommere kan "spesialiseres" som meklere ved at disse dommerne normalt utpekes til å mekle saker for den aktuelle domstol.

En god meklingsprosess kan være avgjørende for at saker blir løst uten behov for en omfattende hovedforhandling og uten risiko for ankeomganger. Heller ikke dette ivaretas av regjeringens forslag i høringsnotatet. Thommessen mener derfor at også dette innebærer at domstolreformen bør beholdes.

3.4 Større domstoler gir bedre administrasjon

Både domstolene og aktørene i næringslivet benytter i større og større grad digitale verktøy i sin drift. Digitale verktøy i tvistebehandlingen har allerede vist seg effektivitetsfremmende. Dette stiller også krav til den enkelte domstols utstyr og kompetanse på digitale verktøy. Ved å effektivisere ressursbruken og samle kompetansen, kan større domstoler med en mer robust administrasjon bidra til at gjennomføringen av kommersielle tvister foregår effektivt ved bruk av hensiktsmessige digitale verktøy uten tekniske problemer.

3.5 Domstolreformen er god distriktspolitikk

Som det fremgår over, mener vi at det er andre sider ved domstolene som er viktigere for tilliten til domstolene, enn nærhet til brukerne. Derfor er vår oppfatning at domstolreformen også er positiv for distriktene. I den forbindelse er det verdt å påpeke at de fleste rettsstedene er opprettholdt i domstolreformen.

Like viktig, og et forhold som virker å være oversett i forslaget, er at en stor del av norsk næringsliv er lokalisert i distriktene, blant annet på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette gjelder blant annet skipsverft, fiskebåtrederier, offshoreflåten, havbruk og grønn energi som for eksempel havvind, for å nevne noen sentrale eksempler. Disse næringene har ofte et tungt innslag av innovasjon og høyteknologi, er kjennetegnet ved høy grad av samarbeid med utenlandske aktører og er avhengige av solid finansiell og juridisk infrastruktur. Det har stor betydning for disse å ha verneting ved domstoler med faglig tyngde.

Vår erfaring tilsier at bedriftene er mer opptatt av faglig kompetanse og effektivitet i domstolene enn den geografiske plasseringen. Dette fører ofte til at partene i kommersielle avtaler enten verneting i en by med en større domstol, eller avtaler at tvister skal avgjøres ved voldgift. Om tilliten til norske tvisteløsningsmekanismer ikke er tilstrekkelig, vil det også føre at internasjonale kontrakter underlegges utenlandsk rett og domstolsbehandling i utlandet. Det vil være svært uheldig om norske aktører i fremvoksende industrier med sterk og naturlig tilknytning til Norge, som for eksempel grønn energi og havbruk, ikke får muligheten til å inngå sine kontrakter etter norsk rett. Konsekvensen vil også kunne bli at norsk rett ikke blir utviklet til et troverdig alternativ på disse områdene.

Som nevnt over er Thommessens oppfatning at domstolreformen har ført til at alle domstoler i større grad har de kvaliteter som gjør at bedrifter ofte avtaler verneting i større domstoler. Dette kan bidra til at bedrifter i distriktene velger å holde seg til sitt alminnelige verneting, og dermed bruke den lokale domstolen i større grad enn tidligere. Dette vil igjen bidra til økt erfaring og status for den lokale domstolen. Etter vårt syn er dette viktigere og bedre for lokalsamfunnet, enn at det er kort vei til nærmeste domstol. Vi mener derfor at domstolreformen også er god distriktspolitikk.

Med vennlig hilsen

Advokatfirmaet Thommessen AS