Høringssvar fra Nord-Troms og Senja tingrett - ledergruppa

Dato: 26.04.2022

Høring - endringer i domstolstrukturen

Innledning

Dette høringssvaret avgis på vegne av ledergruppen ved Nord-Troms og Senja tingrett, ved sorenskriver, nestleder, administrasjonssjef og seksjonssjef.

Om domstolen - bemanning og organisering

Nord-Troms og Senja tingrett er en sammenslått domstol, som består av tidligere Nord-Troms tingrett og Senja tingrett. Den nye domstolen har to rettssteder henholdsvis i Tromsø og på Finnsnes. Det er en avstand på ca. 16 mil mellom rettsstedene. Med hurtigbåt tar reisen mellom Tromsø og Finnsnes 1 time og 15 minutter.

Bemanning

Grunnbemanningen i domstolen utgjør per i dag 31,5 faste stillinger, fordelt på 12 dommere, 3 dommerfullmektiger og 16,5 saksbehandlerstilling. Det er i utgangspunktet 6,5 faste stillinger ved rettsstedet Finnsnes og 25 ved rettsstedet Tromsø. Per i dag er det 2 dommere, 2 dommerfullmektiger og 4 saksbehandlere ved rettsstedet Finnsnes, i tillegg til tidligere domstolleder som har studiepermisjon.

Ledelse/organisering

Tingretten har en sorenskriver og tilhørende ledergruppe med hovedsete i Tromsø. Dette har sammenheng med at alle lederposisjonene var besatt da domstolene ble sammenslått. For å Inkludere rettsstedet Finnsnes i ledelsen av tingretten, deltar en av dommerne ved rettsstedet Finnsnes i ledergruppen. Denne dommeren deltar i ledermøtene, innhenter synspunkter og involveres i de overordnede og daglige lederoppgavene ved behov.

Både sorenskriveren og nærmeste leder for saksbehandlerne har faste ukentlige kontordager ved rettsstedet Finnsnes.

Sammendrag av synspunktene i tingretten

Vi har hatt en intern prosess der alle ansatte og fagforeningene har hatt mulighet for å komme med innspill og synspunkter til uttalelsen. Innspill er mottatt fra dommerne i Dommerforeningen og alle dommerfullmektigene samt fra saksbehandlerne som er organisert i Samfunnsviterne. Disse gruppene har også avgitt egne høringsuttalelser der de har gått inn for å bevare dagens domstolstruktur. I tillegg har 4 saksbehandlere og tidligere sorenskriver ved Senja tingrett avgitt en egen høringsuttalelse, der de har gått inn for full reversering av reformen. De øvrige ansatte i tingretten har ikke kommet med innspill eller egen høringsuttalelse. Det er dermed delte meninger om reformen i tingretten samt noen som ønsker å være nøytrale.

Flertallet av dommerne ønsker ikke reversering

Det er et flertall av dømmende ansatte ved begge rettsstedene som ønsker å bevare dagens organisering. Disse har sammen med fagforeningen samfunnsviterne også sluttet seg til Domstoladministrasjonens forslag om å lovfeste statusen til rettsstedene, lovfeste minimumsbemanning og etablere lokal ledelse.

Det er verd å merke seg at dommerne og dommerfullmektigene i Nord-Troms og Senja her er på linje med dommerne i landet for øvrig, særlig med dommerne i Nord-Norge. Som det fremgår av Dommerforeningens undersøkelse, er det et stort flertall av dommerne i Norge som ikke ønsker reversering av reformen. Enigheten er på tvers av instanser, lagdømmer og størrelse på rettsstedet. Det fremgår videre at det er flere dommere i Hålogaland lagdømme enn i landet som helhet som ønsker at dagens struktur skal bestå (78 % i nord mot 73 % for hele landet). Dette sier noe om at reformen må ha fungert godt i distriktene, sett fra dommernes ståsted.

Hovedsyn

Det er vårt hovedsyn at nåværende domstolstruktur ikke bør endres. Nåværende struktur bidrar til større fagmiljø, økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Dette synet er i samsvar med hovedsynet til flertallet av dommerne ved begge rettsstedene, alle aktørgruppene som har inngitt innspill og høringsuttalelsene fra begge vertskommunene (Senja og Tromsø).

Vi støtter for øvrig tanken om å lovfeste rettsstedene, bemanningen og å etablere lokal ledelse, dersom dette kan inngå som et kompromiss i den politiske behandlingen av domstolstrukturen. Vi kommer nærmere tilbake til dette til slutt i høringssvaret.

Synspunkter og høringssvar fra aktører og kommuner i rettskretsen

Det er ingen av aktørgruppene i rettskretsen som har gitt uttrykk for at de ønsker å reversere reformen. Dette fremgår av høringssvarene fra politidistriktet og statsadvokaten samt innspill og tilbakemeldinger vi har mottatt fra lokale sakkyndige og advokater.

I tillegg har begge vertskommunen, henholdsvis Senja og Tromsø kommune, gått inn for å opprettholde dagens struktur, se høringsuttalelsene fra disse kommunene.

Senja kommune har i sin høringsuttalelse lagt stor vekt på synspunktene fra de de ulike fagmiljøene:

«Den nye domstolstrukturen har virket så kort tid at det er vanskelig å uttale seg sikkert om organiseringen er den mest hensiktsmessige. Vi har merket oss at det fra ulike fagmiljøer, for eksempel fra advokater, politi og påtalemyndighet, gis signaler om tilfredshet så langt. Nasjonalt har en også merket seg at særlig barne- og familiesakene synes å få mer forsvarlig behandling ved at man i de nye og større rettskretsene har større tilgang på erfarne dommere. Mye kan tale for at den nye organiseringen åpner for bedre kapasitetsutnyttelse og mer robuste fagmiljøer.»

Det er dermed stor oppslutning om reformen i vårt distrikt fra de som er mest berørt av sammenslåingen.

Kommentar til høringsuttalelsen fra LO

Vi har registrert at LO (NTL) har kommet med en høringsuttalelse der de ber departementet vurdere reversering for 10 tingretten, inkludert Nord-Troms og Senja. Det er ikke gitt en spesiell begrunnelse for dette i høringsuttalelsen. På generelt grunnlag har LO bemerket følgende om dette:

«Særlig synes reisevei å være et vesentlig moment som vektlegges av de lokale tillitsvalgte ved domstolene. LO vil ikke gå inn for en generell reversering av domstolstrukturen. For en rekke tingretter og jordskifteretter opplyses det at fleksibiliteten har økt og har medført bedre ressursutnyttelse får både ansatte og brukere. I deler av landet med korte og enkle reiseveier vil saksfordelingen for alle parter være enklere, og for de fleste av disse rettskretsene ser ikke LO behov for å gjeninnføre tidligere struktur.

I rettskretser med lengre og tyngre reiseveier kommer nærhetsprinsippet oftere i konflikt med øvrige hensyn, og for en del av disse rettskretsene kan det vurderes om det er hensiktsmessig å gjeninnføre tidligere struktur. «

I lys av de argumentene som er fremført fra LO`s side, fremstår det som noe inkonsekvent at Nord-Troms og Senja tingrett er en av domstolene som det er aktuelt å reversere. Det er verken lang eller tung reisevei mellom rettsstedene i domstolen. I tillegg er Nord-Troms og Senja tingrett er en av tingrettene som kan vise til god effekt av reformen, jf. fremstillingen nedenfor.

Hvordan ny struktur er gjennomført i Nord-Troms og Senja

Vedtaket om ny domstolstruktur er tuftet på tre grunnpilarer;

Tilgjengelighet - kvalitet – effektivitet.

Disse pilarene har vært retningsgivende for iverksettingen av ny struktur i Nord-Troms og Senja tingrett, slik dette er beskrevet nedenfor:

Tilgjengelighet - rettsstedet består og rettssakene behandles der de hører hjemme

Etter sammenslåingen er domstolen på Finnsnes i drift på samme måte som før. Det er samme grunnbemanning ved begge rettsstedene. Saksfordelingen skjer etter hovedprinsippet om at rettssakene skal behandles der de geografisk hører hjemme. Dette er viktig for å beholde de lokale arbeidsplassene og ivareta tingrettens forankring i lokalsamfunnet. Hvis det er behov for å utjevne arbeidsbyrden mellom rettsstedene gjøres dette primært ved utveksling av dommere/saksbehandlere.

Økt kvalitet og rettsenhet

Det er innført flere ordninger som har bidratt til å øke kvaliteten på tjenestene og likebehandling av saksbehandlingen i rettskretsen:

- Felles rutiner for beramming av saker

- Felles rutiner for saksbehandlingen

- Felles faggrupper på tvers av rettsstedene

- Felles grupper for moderat spesialisering innen rettsmekling og barnesaker

- Felles møtepunkter mellom aktørene i rettskretsen og de ansatte i domstolen.

Digitalisering og teknisk oppgradering

Etter sammenslåingen er rettsstedet Finnsnes oppgradert med bl.a. teknisk utstyr for gjennomføring av digitale rettssaker og opptak i retten. Denne oppgraderingen bidrar til likebehandling av rettssakene i rettskretsen. IT-personellet ved rettsstedet Tromsø har bidratt til installering og oppgradering av utstyret og gir jevnlig brukerstøtte og veiledning til de ansatte.

I høringsuttalelsen fra de 4 saksbehandlere ved rettsstedet Finnsnes og sorenskriver Olsen er det uttalt følgende om dette:

«Ved rettsstedet Finnsnes er det fortsatt et skrikende behov for moderne IKT utstyr. Etter sammenslåingen har vi nå overtatt utrangert datautstyr fra Tromsø som de har skiftet ut. Deler av dette utstyret har vi mer eller mindre hatt daglig behov for support på fra Tromsø…. Dette gir et ganske greit eksempel på hvor likestilte de to rettsstedene er»

Til dette ønsker vi å bemerke rettsstedet Tromsø har installert digitalt utstyr i sal 2 og 3 på Finnsnes, for å få en digital domstol og like rutiner. Dette utstyret er helt likt utstyret vi fortsatt benytter i 4 saler i tinghuset i Tromsø. Det blir derfor ikke riktig å si at rettsstedet Finnsnes har fått dårligere utstyr enn det som brukes i flere saler i Tromsø. Vi yter brukerstøtte både til dette utstyret og til alle andre IT-tekniske problemstillinger som oppstår ved rettsstedet Finnsnes.

Spesielt om barnesakene

Barnegruppen i tidligere Nord-Troms tingrett, som består av dommere med særlig kompetanse til å behandler barnesaker, er videreført i den nye domstolen. Den består når av dommere fra begge rettsstedene, men naturlig nok med flest dommere fra Tromsø.

Barnedommerne i Tromsø har siden april 2021 avviklet mange barnesaker på Finnsnes, for å sikre lik behandling ved begge rettsstedene. Dommerfullmektigene ved rettsstedet Finnsnes, som tidligere behandlet de fleste barnesakene, har i stedet overtatt andre saker ved rettsstedet Tromsø. Dette er et av flere eksempler på hvordan et større faglig miljø gir rom for å utveksle ressurser og forbedre kvaliteten på dommerarbeidet.

Tilbakemeldinger om faglig fellesskap og utveksling av kompetanse

Saksbehandlere og dommere/dommerfullmektiger ved begge rettsstedene har både muntlig og skriftlig gitt uttrykk for at felles rutiner, likt digitalt utstyr og et større fagmiljø har vært positivt for arbeidshverdagen til de aller fleste.

Dommere og dommerfullmektiger ved begge rettsstedene har beskrevet dette slik:

«….Dommerne og dommerfullmektigene opplever at de ansatte på begge rettssteder etter sammenslåingen har lettere for å ta kontakt med hverandre for å diskutere ulike spørsmål, både mellom dommere, mellom dommere og saksbehandlere og mellom saksbehandlere. Det har gitt mulighet for større spesialisering for saksbehandlerne, hvilket oppleves positivt for alle. Det har vært svært positivt at rettsstedet Finnsnes har fått tildelt ressurser fra Tromsø i form av personale med høy teknisk kompetanse. Det gjør det lettere å ta i bruk nytt teknisk utstyr. Som «liten» domstol vil det ikke være økonomi til slik «ekspertise».»

Effektivitet og god ressursutnyttelse

Et viktig formål med domstolsreformen er å sikre god ressursutnyttelse. Sammenslåingen har gjort det mulig å se den totale saksinngangen og bemanning på begge rettsstedene i sammenheng og flytte på ressursene ved behov. På denne måten får vi utnyttet ledig kapasitet, utjevnet arbeidsbyrden mellom dommerne og får sakene raskere unna. I perioden etter sammenslåingen har det f.eks. vært overkapasitet på dommersiden ved rettsstedet Finnsnes. Denne overkapasiteten er dels benyttet til å avlaste dommerne i Tromsø som har hatt høyere arbeidsbyrde. I følge dommerne og dommerfullmektigene har dette vært en positiv effekt av sammenslåingen;

«Det er fordelaktig at vi kan benytte hverandres ledige kapasitet. For de dommerne som periodevis har hatt høy arbeidsbelastning, har det vært en stor fordel å få avlastning. Dommerne er slik svært fornøyde med den fleksibiliteten en større domstol gir, og det er også positivt at den gir mulighet for større variasjon i arbeidsoppgaver. Det oppleves som lærerikt å hospitere på det rettsstedet man ikke jobber fast ved…..

Statistikken for 2021/22 viser høyere produksjon og redusert saksbehandlingstid

Det er mange forhold som påvirker saksbehandlingstiden, god ressursutnyttelse er ett av flere. I høringssvaret til 5 av de ansatte på rettsstedet Finnsnes er det vist til at det var kortere saksbehandlingstid i tingretten fra 1. april til 26. april 2021 enn for resten av året. Denne fremstillingen viser at det er mulig å finne ulike resultater, avhengig av hvilken tidsperiode man velger å se på.

Årsstatistikken for 2021 samt statistikken for 1. kvartal 2022 gir et bredere bilde av situasjonen. I 2021 hadde tingretten samlet sett høyere saksproduksjon og kortere saksbehandlingstid enn året før. Endringen er særlig merkbar på saksfelter der vi har prioritert å forbedre ressursbruken; Straffesakene og barnelovssakene. Når det gjelder straffesakene avgjorde tingretten i 2021 48 flere straffesaker enn året før, med en gjennomsnittlig behandlingstid på litt over 2 måneder. Til sammenligning var saksbehandlingstiden i 2019 og 2020 på henholdsvis 3,1 og 2,8 måneder på rettsstedet Finnsnes og 2,7 måneder i Tromsø. Denne trenden har fortsatt i 2022, og per i dag er saksbehandlingstiden for straffesakene nede i ca. 54 dager for hele domstolen. Dette til tross for at bemanningen i samme periode er redusert.

I 2021 avgjorde tingretten 80 barnelovsaker, noe som er en markant økning i forhold til året før (56). Barnesakene ble også behandlet nesten 2 måneder raskere i 2021 enn i 2022.

Oppsummeringsvis viser foranstående gjennomgang at det er grunnlag for å konkludere med at det har skjedd en forbedring i domstolen etter sammenslåingen, både når det gjelder faglig kvalitet og ressursutnyttelse.

Til sist noen punkter om den politiske prosessen, konsekvensene reversering og et mulig kompromiss

Hvem bør bestemme over den lokale organiseringen av domstolene?

I likhet med flere andre høringsinstanser er vi sterkt kritiske til at det er lagt opp til en prosess der den enkelte kommune, de ansatte eller sorenskriverne, skal ha en slags «vetorett» i spørsmålet om hvordan domstolene skal organiseres, jf. ordlyden i Hurdalserklæringen. Regjeringen og Stortinget må ta ansvaret for domstolorganiseringen ut fra nasjonens behov for et betryggende rettsvesen. Det er prinsipielt uheldig at dette skal være et kommunalt/lokalt anliggende. De lokale tingretten kan på denne måten bli prisgitt kommunenes syn på hvilke domstoler vi skal ha. Dette kan bidra til å svekke tilliten til de tingrettene som behandler mange viktige saker der kommunene er part. Dette er ikke en betryggende prosess verken nå eller i fremtiden.

Faglig samarbeid og ressursutnyttelse ved eventuell reversering ?

I høringsbrevet har Justisdepartementet skissert mulige alternativer til dagens struktur og bedt høringsinstansene om å uttale seg til dette. Både Domstoladministrasjonen og Dommerforeningen har uttalt seg om dette i høringssvarene, og deres synspunkter tiltres.

For egen del ønsker vi å tilføye at den måten vi drifter domstolen på i dag, ikke vil være mulig å få til i to separate domstoler med hver sin leder. Å fordele saker, organisere arbeidsbyrde og utveksle ressurser er en daglig og kontinuerlig lederoppgave. Dette krever god oversikt over den totale situasjonen i domstolen og god evne til å skape felles forståelse for domstolens mål. Selvstendige domstoler med egne ledere vil naturlig nok være mest opptatt av å maksimere sine egne mål og ressurser. Det er derfor helt urealistisk å tenke seg at lovreguleringer og nye systemer skal kunne gi de samme effektene som dagens struktur. Det er viktig at Regjerning og Stortinget forstår at reversering av reformen i praksis vil bringe domstolene tilbake til samme situasjon som før 26. april 2021.

Avsluttende merknader om fremtiden til domstolene og et mulig politisk kompromiss

Vi har registrert at enkelte av kommunene i rettskretsen og noen av de ansatte er bekymret for fremtidig nedleggelse av rettsstedet Finnsnes. Dette synes å være hovedbegrunnelsen til at de har gått inn for full reversering av reformen.

Bekymringen for fremtiden er mer reell dersom de minste rettsstedene blir egne domstoler. Med fortsatt nedgang i folketallet i distriktene og redusert saksinngang til domstolene, er det åpenbart at de minste rettsstedene vil få betydelig overkapasitet dersom det ikke skjer en nedbemanning. Vi har allerede erfart at det har vært overkapasitet ved rettsstedet Finnsnes etter sammenslåingen. Det var en slik overkapasitet som i sin tid ga grunnlaget for kritikken fra Riksrevisjonen og førte til dagens reform. Så lenge ressursene kan fordeles i en større organisasjon, enten ved utveksling av dommerressurser eller ved overføring av digitale/skriftlige rettssaker, vil det være mulig å opprettholde saksproduksjon og bemanning ved de minste rettsstedene.

Som et alternativ til reversering - og de kostnadene og den betydelige svekkelsen av mange domstoler som dette vil resultere i - bør politikerne søke løsninger som ivaretar de ulike hensynene i strukturdebatten. Vi viser blant annet til Domstoladministrasjonens høringsuttalelse, der de går inn for å lovfeste rettsstedene med tilhørende bemanning. Dette vil gi rettsstedene samme politiske og rettslige vern som selvstendige domstoler har i dag. Dette forslaget er i samsvar med synspunktet til Senja kommune. Senja kommune har lagt inn som en forutsetning for å støtte dagens ordning at en eventuell endring av statusen til rettsstedet må lovfestes og vedtas av Stortinget. Videre at det må opprettes en «definert stedlig lederstilling for rettsstedet, som inngår i Sorenskriverens ledergruppe.

Ledergruppen ved Nord-Troms og Senja tingrett vil støtte en slik løsning.

Det burde være mulig for Regjeringen og stortingspolitikerne å finne frem til et bredt politisk kompromiss som kan skape ro i domstolene. Da kan domstolene og politikerne bruke energien og pengene på å videreutvikle de nye domstolene og skape flere positive effekter av reformen.

Nord-Troms og Senja tingrett

Unni Sandbukt – sorenskriver

Harald Tore Roaldsen – nestleder

Ståle Åbotsvik – administrasjonssjef

Mona-Lisa Larsen - seksjonssjef