Høringssvar fra Sør-Rogaland jordskifterett

Dato: 25.04.2022

Høringssvar fra Sør Rogaland jordskifterett – endring i domstolstruktur

Vi viser til høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet 26.01.2022, med høringsfrist 26.04.2022.

Sør-Rogaland jordskifterett ble ikke strukturmessig berørt av domstolsreformen av 2021. Vår rettskrets er den samme før og etter reformen. Heller ikke ved forslag til gjeninnføring av den tidligere strukturen er det nevneverdige endringer for vår del. For flere domstoler har reformen ført til større og mer robuste enheter / større fagmiljøer. Dette gjelder ikke Sør-Rogaland jordskifterett, som fremdeles vil være en liten og sårbar domstol, med kun seks ansatte. Rettskretsen omfatter 13 av 15 kommuner i Sør-Rogaland. På tross av lav bemanning har vi kort saksbehandlingstid og er blant de jordskifterettene som avslutter flest saker pr. dommer pr. år. Vi håper at vi også i årene som kommer kan opprettholde god saksavvikling, men innser at vi er like sårbare som før reformen.

Selv om vi ikke er direkte berørt av strukturendringene, har vi noen synspunkter til høringsnotatet.

Notatet er helt uten faglige begrunnelser for hvorfor reversering er aktuelt så kort tid etter at reformen ble gjennomført. Hvorvidt det finnes enkelttilfeller som bør vurderes nærmere, har vi ingen formening om, men det eksisterer ikke erfaringsgrunnlag som tilsier at det nå er behov for å evaluere reformen som sådan.

Høringsnotatet er heller ikke på noen måte i nærheten av å løse noen av de utfordringene som Domstolkommisjonen pekte på i sin rapport.

Det gjenstår bare argumentene om nærhet til innbyggerne, men heller ikke dette er endret ved reformen. Ingen rettssteder er lagt ned. Det eneste som i noen tilfeller er endret i så måte, er navnet på domstolen og at det ikke sitter en sorenskriver eller jordskifterettsleder på hvert rettssted – i hvert fall ikke hele tiden. Vi kan på ingen måte se at det er viktig for innbyggerne på et gitt sted å ha en stedlig leder til enhver tid. At det kan ha betydning for de ansatte, er en annen sak – men ingen grunn for å starte et svært kostbart arbeid med reversering nå.

Prosessen rundt reversering har også vært svært uryddig. Det er fortsatt tvil om en kommune eller en ansatt(gruppe) i praksis skal kunne legge ned veto mot sammenslåtte domstoler.

Poenget for oss er at når man i årevis lever med svært begrensede midler, framstår arbeidet med å reversere en rykende fersk reform uten faglig begrunnelse som ren ødsling. Midlene som går med til dette arbeidet, kunne vært langt bedre anvendt på domstolene.

Vi har ved vår domstol i en årrekke tatt saker for andre domstoler – både ved tilkalling etter dl. § 19 og overføring etter § 38. Det er vår klare oppfatning at disse hjemlene – verken i sin nåværende form, eller i en endret utgave – på langt nær er tilstrekkelige til å løse de utfordringer som Domstolkommisjonen peker på og heller ikke på samme måte som ved sammenslåing av domstoler. Dette skyldes i all hovedsak at det mangler fullstendig incitamenter for den domstolen som skal avgi ressurser. Det er fastsatt en beskjeden, men kjærkommen, godtgjørelse for dommeren som vil ta saken hos en annen domstol. For domstolen som avgir ressurser – er det derimot ingen fordeler, men bare ulemper ved å gi ressurser til en annen domstol – som gjerne går ut over egen produksjon og drift. I dag er tilkalling og overføring i stor grad basert på velvillighet og frivillighet mellom domstolene. Vi har ingen tro på at det vil skje en massiv endring, selv om det skulle bli adgang til å tilkalle/overføre uten samtykke fra den domstolen som skal avgi ressurser. I tillegg kommer forholdet til EMK art 6 nr. 1 – som heller ikke er uproblematisk. En opprettholdelse av sammenslåtte domstoler med opprettholdelse av rettssteder tar bort behovet for overføring og tilkalling etter de nevnte bestemmelsene mellom de sammenslåtte domstolene.

Andre strukturelle grep som må gjøres uavhengig av om strukturen skal bli som den er i dag eller tilbakeføres til det den var før, er å justere rettskretsgrensen mellom Sør-Rogaland jordskifterett og Agder jordskifterett slik at Sør-Rogaland jordskifterett og Sør-Rogaland tingrett får samme rettskretsgrenser.

I dag sokner de tre kommunene Lund, Sokndal (Rogaland) og Sirdal (Agder) til henholdsvis Sør-Rogaland tingrett og Agder jordskifterett. Anke over avgjørelser i disse kommunene behandles av Gulating lagmannsrett. Slik vi ser det er det viktig å harmonisere rettskretsgrensene med Sør-Rogaland tingrett/Agder tingrett. Dette vil også medføre en utjevning av saksporteføljen mellom Sør-Rogaland jordskifterett og den betydelig større Agder jordskifterett.

Sør- Rogaland jordskifterett

Trond Berge

jordskifterettsleder

Torbjørn Hjartåker

jordskiftedommer