Høringssvar fra Søndre Østfold tingrett Parat lokalt

Dato: 25.04.2022

Høringsuttalelse fra Parat Søndre Østfold tingrett

forslag om endret dagens domstolstruktur.

Parat inngir i tillegg høringsnotat sammen med organisasjonen Søndre Østfold tingrett.

Rettsstedenes saksbehandlere (Parat) har blitt spurt om følgende:

Ønsker reversering, Ikke reversering eller forholder seg nøytral

Sum for Søndre Østfold tingrett er som følger:

7 er for reversering, 18 for å beholde dagens struktur og 3 forholder seg nøytrale. Av totalt 30 saksbehandlere (28 i Parat) i organisasjonen. Vårt notat er kun for Parats medlemmer.

To av stedene er delt, mens to av stedene er det tilnærmet enighet om ikke å reversere.

Uttalelser med dagens struktur baseres på erfaringer hittil i organisasjonen.

Forbli i dagen struktur

Fordeler saksbehandlerne ser i dag for egen del, er at domstolen fremstår som mere faglig robuste, da det blir større fagmiljøer og flere å spille på. De får utnyttet fleksibilitet både med berammelse på flere dommere og saler, men ikke minst fleksibilitet mellom saksbehandlere på annet rettssted. Dette gjør oss mindre sårbare ved ferier og sykdom m.m. Utad blir Søndre Østfold tingrett mere synlige, noe som fører til at vi blir tildelt mere ressurser ikke minst digitalt. Sakene blir nå likere behandlet i Østfold, da vi nå utfører mer enhetlig service utad. Saksbehandlerne har også nytt godt av lønnsharmonisering i det forskjellene mellom rettsstedene var store før sammenslåing.

For dommerne mener saksbehandlerne at de drar nytte av erfaring fra flere rettssteder, de får større fagmiljøer og får ta del i flere høringsuttalelser i det det er flere å spille på.

Fordel med dagens struktur for brukerne av domstolen er at de kan henvende seg på flere steder, selv om ikke saken stedlig tilhører der de henvender seg. De får en mer enhetlig praksis og raskere behandling av den enkelte sak. I tillegg får de en faglig kvalitetssikring da det er så si like retningslinjer på rettsstedene. Tilbakemelding fra brukerne er at de nå får et bedre tilbud på skiftesakene.

Kommunene får i dagens løsning likere tilbud og kan opprettholde arbeidsplassene i kommunen.

Når det gjelder samfunnsansvaret mener saksbehandlerne at ved å opprettholde dagens struktur og 4 rettslokasjoner beholder vi tilgjengelighet med likere tilbud utad. Rekrutteringen vil også bli beholdt idet man ser for seg at det er mer attraktivt å jobbe i en stor domstol fremfor en liten.

Saksbehandlere savner lokal leder med personalansvar for saksbehandlerne, i det de nå har flere å forholde seg til. Det er lenger beslutningsvei, idet stedlig ledelse har falt bort. Det er krevende å ha god lederkompetanse til å lede flere rettssteder under en rettskrets. Det kan tidvis bli mye dobbeltjobbing pga. felles postadresse, og postrutinene ble således mer krevende enn tidligere. Mulighet for spesialisering kan føre til snevrere arbeidsområde for den enkelte. Enkelte føler at det blir mere byråkrati for endringer. I tillegg bortfalt lokale særavtaler for redusert arbeidstid i høytider, for å få en enhetlig praksis. Dette føltes som et tap for dem det gjaldt. Sentralbordet har fått lengre kø, idet det kun blir ekspedert av en person for alle 4 lokasjonene. Dette føles for andre at saksbehandlere virker mer utilgjengelig. Det oppleves flere tidstyver enn tidligere da det også er mye møtevirksomhet. Dette kan henge sammen med at vi fortsatt er tidlig i prosessen. Ikke alle føler seg «sett» på samme måte som før i de små organisasjonene. Informasjonsflyten ses også på som en utfordring i en større organisasjon.

Når det gjelder ulemper for dommerne ser saksbehandlerne at det blir en del reising og flytting mellom rettsstedene, samt at ved spesialisering kan det gi mindre variasjon.

For brukerne oppleves det en lengre behandlingstid på sentralbordet. I tillegg er det noen brukere som synes det er vanskelig å skjønne hvor det skal da rettskretsen har et navn – de møter på feil rettssted.

Sarpsborg kommune kan oppleve at de mottar mindre service fra domstolen idet de hadde noen spesialavtaler som nå ikke lenger skal praktiseres.

Reversering:

Fordeler ved reversering anses å være få ifølge saksbehandlerne. Som nevnt som fordel er stedlig ledelse med personalansvar som råder over egne ressurser og med lokal tilpasning for best mulig saksavvikling. Det kan bli et mer samlet arbeidsmiljø pga. størrelsen på embetet. Det vil bli mindre administrasjon, samt mindre dobbeltjobbing i saker som igjen kan føre til mer effektivitet blant saksbehandlerne.

Alle fordeler forsvinner med mulighet for felles ledelse med annen rettskrets.

Ulemper ved reversering oppgis å være sårbarhet ved sykdom og ferie. Vi vil igjen bli mindre fleksible i forhold til beramming, noe som vil gjenspeile seg i lengre behandlingstid. Dvs. at ressursutnyttelsen blant dommere og lokaler igjen blir mindre. Det kan føre til mer ulik behandling grunnet mindre fagmiljøer. Utviklingsmulighetene for saksbehandlerne vil minske og vi vil igjen bli mindre attraktive som Fyrtårn domstol. Ved å ha færre ansatte i hver rettskrets vil det kanskje føre til at det blir vanskelig å delta i prosjekter i regi av DA pga. kapasitet/tid.

Hvis ressurser til digital utvikling og modernisering blir dårligere eller ulikt fordelt, vil dette være en svakhet. Hvis en rettssted blir stående utenfor kan de sakke akterut i utviklingen/prioritering.

Ustabilitet ved stadig omkamp med politisk reformer og tilbaketrekning av reformer skaper uro. Dette er meget uheldig for medarbeiderne. Dette gjelder både det fysiske og psykiske arbeidsmiljø.

Stedlig ledelse/felles ledelse:

I utgangspunktet skal det være stedlig ledelse vedr reversering. Hvis det skal være felles ledelse skal dette kun være unntaksvis og særlige grunner taler for det. Dette bør lovfestes.

Tilpasninger til regelverk:

Lovfestes at stortinget skal bestemme ved eventuelt nedleggelse/sammenslåing av rettssteder/embeter.

Lovfestes at rettsstedene i Østfold skal bestå.

Hvor raskt kan en politisk avgjørelse reverseres? Kan ting endres etter hver regjeringsperiode? Hvordan kan dette skape ro i den tredje statsmakt?

Hvordan styrke mindre domstoler:

Mindre domstoler kan styrkes ved at det fortsatt kan avhjelpes på tvers av domstoler. Statistikker på utlån bør da føres slik at det kan få påvirkninger via økte budsjetter. Systemer kan tilpasses for felles teknisk plattform. Dette gir større tekniske utfordringer. (Dette kan ikke ses som fordel i forhold til å være et embete)

Et felles intranett og felles G: område for flere domstoler kan lette samarbeidet.

Felles saksmottak

Hvem skal være ansvarlig for dette? Dette er en utfordring i dagens sammenslåtte domstol, og blir en enda større utfordring ved reversering. Dette ses på som lite hensiktsmessig og vil føre til mer dobbeltjobbing ved en reversering. Både tidsmessig og ressursmessig idet flere jobber med sakene før de kan behandles.

Prinsipielle spørsmål:

- Barns sikkerhet:

Vanskelig for oss å ta stilling til styrker ved mindre domstoler.

Flere dommere/større enheter gir mer fleksibilitet – dette er fordel for de sammenslåtte domstolene også ved inhabilitet.

- Samiske dimensjon:

Ingen formening om.

- Jordskifterettene:

Ingen formening til.

Økonomiske og administrative konsekvenser:

Det kan stilles spørsmål ved pengebruken hvis man skal bruke 75 millioner på å reversere og så 35 millioner i økte årlige driftsutgifter. Disse pengene kunne man brukt på flere stillinger og teknisk utvikling i domstolene.

Samtidig har man ABE kutt som gir domstolene utfordringer. Domstolen kunne heller fått benyttet de estimerte økte kostnadene på 35 millioner, slik at de kunne sluppet ABE-kuttene som gjør at driften ved den tredje statsmakt settes på prøve.

Søndre Østfold tingrett 25.04.2022

Ann-Christin Eriksen Atle Normann Lorentzen Trude Engen

Tillitsvalgt Halden/Fredrikstad Tillitsvalgt Moss Tillitsvalgt Sarpsborg