Høringssvar fra Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter

Dato: 25.04.2022

Høring av endringer i domstolstruktur

Det vises til høringsbrev av 26. januar då. med forslag om endringer i strukturen for domstoler i Norge. De forslåtte endringer utgjør en reversering av domstolsreformen av 2021.

Statsadvokatene i Hordaland, Sogn og Fjordane vil ikke anbefale den foreslåtte endringen. Ved disse embeter har domstolsreformen hatt betydning for to domstoler: Hordaland tingrett og Haugaland og Sunnhordland tingrett som tar opp i seg tidligere hhv Hardanger tingrett og Sunnhordland tingrett. Statsadvokatene i Hordaland, Sogn og Fjordane opplever så lang ingen negative konsekvenser av at administrasjonen er samlet i to større tingretter som opprettholder de samme lokasjoner som tidligere.

Med tanke på beramming er vårt arbeide lettet ved å kunne kommunisere med færre domstoler. De større berammingskontorene ved tingrettene har nå bedre oversikt over domstolens belastning totalt sett og kan se saker i forhold til hverandre på kalenderen. Dette gir øket mulighet til fleksibilitet f.eks. ved beramming av fristsaker. Vi har også sett eksempler på at de større domstolene kan utvise mer fleksibilitet ved valg av lokasjon for hovedforhandling av hensyn både til tilreisende aktører og behov for fremstilling av varetekstfengslede og tilgang til overnattingsceller og sykehus. Sånt sett er tilbudet til allmenheten styrket gjennom reformen.

Vi har videre erfaring med at de større domstolene nå lettere kan fremskaffe ledig, habil dommer og at det etter reformen i større grad roteres på hvem som administrerer saker ved de mindre lokasjonene. Dette styrker etter vår oppfatning rettssikkerheten og ivaretar i større grad den forutsatte tilfeldighet mht dommervalg.

Domstolsreformen har hatt kort tid til å virke. Det er naturlig med en viss periode med endringsproblematikk før en reform får satt seg og effektene blir fullt ut synlige og målbare. Vi har som nevnt, til nå ikke merket annet enn positive effekter. På denne bakgrunn fremstår en reversering uten evaluering forhastet. Det ville være naturlig med en grundig evaluering før man omgjorde en så vidt ny og omfattende reform.

Vår erfaring så langt tilsier altså at reformen bidrar til mer fleksibel utnyttelse av så vel personell som lokaler uten at dette synes å gå på akkord verken med rettssikkerhet eller lokale hensyn. Vi kan enda ikke si om reformen har separat betydning for berammingstid, men vil i denne sammenheng få bemerke at tiden etter at reformen ble iverksatt har vært meget spesiell med store volum av utsatte saker fra pandemiens innledende fase og deretter en fase med drift under strenge pandemirestriksjoner. I denne perioden har vi ikke gått ned i saksbehandlingstid og har hentet inn alle utsatte saker til tross for de nevnte krevende forhold. Robuste domstoler med stor grad av fleksibilitet må antas å ha hatt en betydning for at dette har gått så bra som det har. Vi kommer nå forhåpentlig til en periode med mer ordinær drift og etter hvert en mer etablert administrasjon i de nye domstolene. Det vil først være da man reelt sett kan undersøke hvilke effekter domstolsreformen har hatt. Statsadvokatene i Hordaland, Sogn og Fjordane vil anbefale å avvente eventuell endring/reversering til en har hatt tid til å foreta en evaluering av domstolene slik de er i dag.

Det er i høringsnotatet fremholdt at en reversering til flere mindre domstoler med separat administrasjon vil kunne ledsages av flere dommerstillinger for å styrke de mindre lokale domstolene og at eller har domstolsloven regler om overføring av saker, tilkalling og konstitusjon av dommere samt regler om felles dommerfullmektiger for flere domstoler. De nevnte reglene i domstolsloven fantes også før domstolsreformen uten at de løste de utfordringer vi nå oppfatter løst ved reformen. Det synes videre som en kvalitativt dårligere, og dyrere, løsning å ansette flere dommere enn saksmengden strengt tatt tilsier ved mindre domstoler. Det siste fremstår mer som en erkjennelse av at de mindre domstolene slik de er i dag, ikke dekker behovet for fleksibilitet og fagmiljø – slik utvalget som forberedte domstolsreformen også konkluderte med. Da bør en la reformen som skulle løse disse problemene få virke over noe tid. Det sees ikke å være noen egentlige rettssikkerhetsmessige problemer, resultatutfordringer eller regionale hensyn som tilsier gjennomføring av den foreslåtte tilbakeføring av domstolsreformen nå.