Høringssvar fra Tilsynsutvalget for dommere

Tilsynsutvalget for dommere (Tilsynsutvalget) blir ikke direkte berørt av valg av domstolstruktur. Utvalget finner det imidlertid naturlig å gi noen generelle merknader til betydningen domstolstrukturen kan ha for disiplinærordningen.

Tilsynsutvalget er et disiplinærorgan for norske dommere som omfatter alle fagdommere i tingrettene, lagmannsrettene, Høyesterett og jordskifterettene. Ordningen gjelder foruten de faste embetsdommerne også midlertidige dommere, herunder dommerfullmektiger, konstituerte dommere og ekstraordinære dommere.

Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer "forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk", jf. domstolloven § 236. Kjerneområdet for utvalgets klagebehandling er dommerens opptreden i arbeidet med rettssakene, typisk i forbindelse med saksforberedelsen, rettsmøtene eller domsskrivingen. Utvalget kan også behandle klager som gjelder sen saksbehandling, både i samband med saksforberedelsen og kvalifiserte forsinkelser med hensyn til domsskriving.

I løpet av 2002-2021 har Tilsynsutvalget mottatt 2202 klagesaker. Det er totalt truffet 2105 vedtak. I 2021 kom det inn 124 klagesaker, og det ble truffet 103 vedtak. Antallet klager har variert en del fra år til år med 66 klager i 2003 (som det laveste) og 176 klager i 2011 (som det høyeste). Et utviklingstrekk i denne perioden er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere. Samtidig har antall klagesaker som har endt med disiplinærreaksjon hatt en nedadgående trend. I 2021 ble det kun gitt disiplinærreaksjon i to klagesaker.

De etiske kravene for dommeratferd har som formål å fremme at dommerne opptrer på en måte som skaper tillit til domstolene og deres avgjørelser. Nåværende domstolstruktur synes i større grad enn tidligere å legge til rette for utvikling av sterkere fagmiljøer, likebehandling og effektiv ressursutnyttelse i domstolene. Tilsynsutvalget vil anta at slike utviklingstrekk også vil kunne påvirke dommeratferden og saksbehandlingstiden i positiv retning. Sterke fagmiljøer vil presumtivt også gi økt kunnskap og bevissthet hos dommerne om viktigheten av god dommeratferd. Dette vil kunne bidra til å befeste den sterke tilliten dommerne og domstolene har i Norge i dag.

Tilsynsutvalget finner det bekymringsfullt at det nå foreslås å gå tilbake til tidligere domstolstruktur. En slik reversering av nåværende domstolstruktur vil medføre at etablerte fagmiljøer splittes opp, legge til rette for økt differensiering i sakshåndteringen mellom domstolene, og vil sannsynligvis vanskeliggjøre ressursutnyttelsen på tvers av domstolene som deles. Sistnevnte kan medføre lengre saksbehandlingstid. Slike utviklingstrekk skaper også fare for at dommerne får mindre kunnskap, bevissthet og fokus på betydningen av dommeratferden og hvordan denne oppleves hos det rettssøkende publikum. En slik utviklingstrend vil på sikt også kunne påvirke tilliten til dommerne og domstolene i negativ retning, hvilket vil være uheldig.

Tilsynsutvalget vil som en illustrasjon vise til målsettingen om å styrke fagmiljøene i barnelovsakene. Barnelovsakene utgjør en betydelig del av de sivile sakene i tingrettene og lagmannsrettene. Også en betydelig andel av klagesakene til Tilsynsutvalget springer ut av barnelovsaker. Utvalget vil anta at det høye antallet klager i slike saker er et uttrykk for at sakene oppleves som særlig viktig for parter i en sårbar situasjon, samtidig som sakene er krevende å håndtere for dommerne. God dommeratferd i slike saker forutsetter at dommerne også har god og bred kunnskap om andre sider enn det rent juridiske. Ikke minst gjelder dette evne til empati overfor partene og den vanskelige situasjonen de står i, samt forståelse av de mellommenneskelige mekanismene som gjør seg gjeldende når tvistetemaet gjelder barn. Både Særdomstolsutvalget og Domstolkommisjonen har fremhevet betydningen av større fagmiljøer for å styrke dommernes kompetanse i barnelovsakene. Tilsynsutvalget er derfor bekymret for at en reversering av domstolstrukturen vil kunne forhindre iverksatte og planlagte kompetanseutviklingsprogram på dette området. Dette vil kunne medføre at antallet klagesaker i en sakstype, med sårbare parter, forblir på et høyt nivå.

Tilsynsutvalget finner også grunn til å trekke frem at advokater og andre profesjonelle aktører sjelden klager på dommere. Årsakene til dette kan være sammensatte. En nærliggende grunn kan imidlertid være at disse aktørene har en høyere terskel for å inngi klage av frykt for represalier fra den innklagde dommer i fremtidige saker. Ved domstoler med få dommere vil den profesjonelle aktøren i praksis måtte forholde seg til den innklagde dommeren ved senere kontakt. Med den nåværende domstolstrukturen bestående av domstoler med flere dommere vil det være mindre sannsynlighet for at aktøren vil måtte forholde seg til den innklagde dommeren i fremtidige saker. Det vil ved større dommerenheter også være lettere å håndtere slike saker på en smidig måte for å unngå at aktøren må forholde seg til en dommer vedkommende tidligere har klaget inn for Tilsynsutvalget.

Vennlig hilsen

Bjørn Eirik Hansen

leder av Tilsynsutvalget for dommere