Høringssvar fra Ansatte ved tidligere Hallingdal tingrett

Dato: 22.04.2022

Høringssvar til endringer i domstolstruktur – Ansatte ved Buskerud tingrett, Nesbyen.

Vi viser til høringsbrev av 26.01.2022 med frist til 26.04.2022 ned å inngi svar på forslaget om å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolsreformen 2021. På vegne av samtlige dommere og saksbehandlere ved tidligere Hallingdal tingrett har vi følgende merknader til spørsmålene som reises.

3.1 Gjeninnføring av tidligere struktur.

Vi støtter departementets forslag om å gjenetablere Hallingdal tingrett som en selvstendig domstol. Det gir en tilgjengelighet for våre brukere som er betydelig bedre enn det Buskerud tingrett kan bidra med. God kjennskap til lokale forhold, nærhet til domstolen og en rimelig reisevei for våre brukere bidrar til å øke tilliten til domstolene. Vi mener at erfaringene fra den sammenslåtte domstolen bekrefter det. Vi viser til følgende forhold:

- Stedlig ledelse mangler. Det gir svekket ressursutnytting og forsinkelser i saksbehandlingen, samt manglende informasjonsflyt. Fjernledelse av mange rettssteder fungerer ikke på grunn av manglende tilstedeværelse når det trengs. Rutinemessig tilstedeværelse i turnus kan ikke erstatte det.

- Tilgangen på dommere er ikke mye bedre enn tidligere ved tilkalling etter domstolloven § 19.

- Tildeling av saker til dommere fra andre driftssted fører til flytting av saker til andre driftssted i strid med forutsetningen om lokal behandling. Parter og aktører må reise dit dommeren er. Ikke mulig å gjøre noe med – dommeren på saken bestemmer.

- Saker tildeles andre driftssted enn der saken hører til. Da er det mer ryddig med overføring av sak mellom domstoler etter domstolloven § 38.

- Rettsmeklinger gjennomføres der dommeren er, og ikke der saken hører til, med gradvis uthuling av forutsetningen om behandling av saker der saken hører til.

- Ikke god nok lokal oversikt over innkomne saker, og kontroll med at de er tildelt riktig driftssted. Sentralt saksinntak fungerer dermed dårlig og gir liten oversikt på de enkelte driftsstedene. Oversikt avgjørende for god saksavvikling.

- Saker registreres andre steder enn ved det driftssted den hører til. Politiet ønsker å begrense reisevirksomhet og muligheter utnyttes for å beramme saker nærmest mulig aktors faste arbeidssted i sakene.

- De sammenslåtte rettskretsene medfører at lokale advokater taper oppdrag fordi bostedsforbeholdene oppheves, og oppdrag går til advokater i sentrale strøk i rettskretsen. Advokat dekningen i distriktene forvitrer over tid.

Usikkerhet om varig opprettholdelse av de enkelte driftssted påvirker rekrutteringen til dommere og saksbehandlere og begrenser nyetablering av advokater.

- God kommunikasjon saksbehandlere til dommere er avgjørende for god saksflyt. Krever dommere tilstede på hvert driftssted. Saksbehandlere må nå vente på svar for å kunne gi svar til parter og aktører.

- Sentralisering av postmottak og e-postmottak gir forsinkelser i postgangen og fører til forsinkelser i saksavviklingen. Dommerens muligheter for effektiv saksstyring blir vanskeliggjort og gir dommeren liten kontroll med fremdrift i saken. I tillegg til at vi er vanskelig tilgjengelig for våre brukere. Dette er med på å svekke tilliten til domstolen.

- Større fagmiljø ved den sammenslåtte domstolen gir liten mereffekt i forhold til regionale møter satt i system, slik ordningen var med selvstendig domstoler før sammenslåing.

- Samarbeidet mellom driftsstedene kan og bør fortsette uavhengig av domstolstrukturen og om det foregår mellom selvstendige domstoler. Det samme gjelder samarbeid om ferieavvikling og dekning av langvarig sykefravær når det kreves.

3.2 Bedre samarbeid og styrking av sårbare domstoler.

- Dårlig utnytting av rettsalkapasiteten er følgene når dommere fra andre rettssteder velger å beramme sakene der de har sitt faste kontorsted. Da er vi i samme situasjon som før sammenslåing når det gjelder samlet ressursutnytting. Skal det oppnås full ressursutnyttelse må det være en leder med full lederkompetanse og fullt ansvar personalt og faglig ved en selvstendig sorenskriver på hver enhet/rettskrets. Ordningen med felles ledelse bør derfor etter vår mening oppheves.

- Økt ressursutnyttelse kan oppnås ved bruk av eksisterende bestemmelser i domstolloven om overføring av saker mellom rettskretsene og ved tilkalling av dommere. Om ønskelig kan bestemmelsene forenkles for å gjøre det lettere å benytte bestemmelsene i praksis.

- Små domstoler bør ha en dommerbemanning på minst to embetsdommere for å være effektive.

Hallingdal tingrett som egen rettskrets kan styrkes ved at Nore og Uvdal kommune inkluderes sammen med Krødsherad og evt. Sigdal. Kommunene er for øvrig en del av det interkommunale samarbeidet i regionen. Rettskretsen bør ses i sammenheng med rettskretsen for Øvre Buskerud jordskifterett som omfattet bl.a. Nore og Uvdal kommune.

4. Barnesakene.

Barnelovesakene sammen med barnevernssakene har over tid utgjort ca. en tredjedel av tvistesakene domstolene behandler. Det er med få unntak liten forskjell mellom små og store domstoler i så måte. Det innebærer at ved små domstoler har dommeren en ikke ubetydelig mengdetrening i behandling av slike saker, og kompetansen hos dommere og saksbehandlere ved de små og mellomstore domstolene er tilsvarende høy. Å samle slike saker ved store domstoler ventes ikke å gi noen vesentlig endring av kvaliteten på saksbehandlingen og avgjørelsene.

Barneombudets innvendinger til faglig innsikt hos dommerne kan best møtes med en målrettet kursing av dommere generelt og tverrfaglig, basert på interesse for sakstypene. Eksisterende kurstilbud med tverrfaglig deltakelse fra dommere, advokater, psykologer/psykiatere kan med fordel settes i system som videreutdanning for dommere. Dette vil ha en målrettet virkning og gi kvalitetsheving i behandlingen av disse sakstypene.

Buskerud tingrett, avdeling Nesbyen, 24.03.2022.

Anne Beate B. Langslet, Grethe Tyribakken Andersen, Monica Rønsåsbjørg Jervell,

Ellen Christina Xylander Skaug Stein Arne Vedde