Høringssvar fra Agder tingrett

Dato: 19.03.2022

Høringssvar fra domstolleder i Agder tingrett

Saksnr. 22/371

Høringsfrist 26.04.2021

Høringssvar - Domstolstrukturen i Agder

I Kort om Agder tingrett

Agder tingrett ble etablert 26. april 2021, og dekker rettskretsene til tidligere Aust-Agder tingrett, Kristiansand tingrett og Lister tingrett. Virksomheten ved de tre tidligere tingrettene videreføres som permanente og likeverdige rettssteder i Agder tingrett, med tinghus og full bemanning i Arendal, Kristiansand og Farsund som før.

Kommunene som sokner til våre tre rettssteder er Arendal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Froland, Gjerstad, Grimstad, Hægebostad, Iveland, Kristiansand, Kvinesdal, Lillesand, Lindesnes, Lyngdal, Risør, Tvedestrand, Valle, Vegårshei, Vennesla, Åmli og Åseral. Til sammen bor det ca. 305 000 mennesker i disse kommunene. Sakene behandles ved rettsstedet de geografisk hører til.

Det er en samlet bemanning i Agder tingrett på 70 medarbeidere i 65,3 årsverk. Blant disse er det 27 dommere (20 tingrettsdommere og 7 dommerfullmektiger).

Agder tingrett er landets femte største førsteinstansdomstol.

II Målsettinger ved domstolstrukturen

Viktige målsettinger som lå til grunn for domstolstrukturen var blant annet:

  • Sterkere fagmiljøer, med økt evne til å holde domstolen faglig oppdatert i et komplekst og delvis internasjonalt rettskildebilde.
  • Særlig faglig fokus på barnesakene (foreldretvister og barnevern), jf. Særdomstolsutvalgets utredning NOU2017:18.
  • Bedre samlet ressursutnyttelse på tvers av rettssteder.
  • Redusert sårbarhet mht. habilitet, sykdom eller periodevis store saksmengder.
  • Økt evne til å overholde frister i fristsaker og prioriterte saker.
  • Lokal tilstedeværelse og nærhet til brukerne, med bemannede rettssteder som sikrer kompetansearbeidsplasser i distriktene.

Agder tingrett har allerede kommet langt med å nå disse målsettingene, og har et godt grunnlag for videreutvikling. Dette kommer alle i vårt fylke like mye til gode, i form av økt rettssikkerhet, høy grad av service og effektiv saksavvikling.

III Våre rettssteder

Agder tingrett har tre likestilte, fullbemannede rettssteder, med hvert sitt tinghus:

  • Arendal: 6 faste dommere, 2 dommerfullmektiger og 12 saksbehandlere/øvrige stillinger.
  • Kristiansand: 12 faste dommere, 4 dommerfullmektiger og 26 saksbehandlere/øvrige stillinger.
  • Farsund: 2 faste dommere, 1 dommerfullmektig og 4 saksbehandlere/øvrige stillinger.

Strukturreformen, slik den ble vedtatt av stortinget, bygger som nevnt på geografisk nærhet til domstolens brukere. Våre tre rettssteder sikrer god dekning i hele Agderfylket, og gir også et bredt nedslagsfelt for rekruttering.

IV Vesentlige forskjeller mellom Domstolkommisjonens strukturforslag og strukturen vi fikk

Det er viktig å fremheve at strukturen som vi fikk i Agder er vesentlig annerledes enn det Domstolkommisjonen foreslo i sin delrapport av 01.10.2019 (NOU 2019:17). Dette er etter min mening betydelig underkommunisert. For Agder foreslo kommisjonens flertall å legge ned Lister tingrett. Kristiansand skulle bli «hovedrettssted» i Agder, og Arendal (tidligere Aust-Agder tingrett) skulle bli til en «avdeling».

For Lister innebar Domstolkommisjonens forslag tap av viktige statlige arbeidsplasser. Man ville også miste nærheten til brukerne og aktørene i Lister-regionen. Arendal ville bestå, men som «avdeling». Som «avdeling» ville Arendal ha blitt risikoutsatt for fremtidig administrativ nedleggelse («pennestrøksnedleggelse»).

Domstolkommisjonens delrapport tok lite hensyn til distriktenes behov. Det var likevel, samtidig flere relevante og viktige forhold i rapporten som tilsa endringer i domstolstrukturen. Gjennom forhandlinger mellom Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti ble distriktshensynene langt bedre ivaretatt, og avtalen «En Moderne Domstolsreform» av 01.12.2020 ble inngått på bakgrunn av dette. Domstolstrukturendringen som ble vedtatt i Stortinget senere i desember 2020 omfattet av den grunn viktige og virkningsfulle grep for å sikre dømmende virksomhet ved alle våre rettssteder. Blant disse var:

  • Tilføyelse til domstolloven § 25: «Endringer i de faste rettsstedene skal forelegges for Stortinget».
  • Forskrift om inndeling av rettskretser og lagdømmer (ingen rettssteder kan legges ned administrativt).
  • Forskrift om fordelingen av sakene i domstolen (saker går i utgangspunktet der de geografisk hører hjemme).
  • Uttalelse i forarbeidene vedrørende tilføyelse til domstolloven § 25 om at: «Ved rettssteder som i dag har fire faste dommerårsverk eller mindre, skal nivået på dagens antall årsverk knyttet til kjernevirksomheten opprettholdes.»
  • Tilføyelse til domstolloven § 22: «Endringer i rettskretsene skal forelegges for Stortinget» (rettskretsendringer ble også tidligere forelagt Stortinget, jf. antatt sedvanerett).

Tilføyelsen til domstolloven § 25 (første strekpunkt) medførte en reell endring ift. tidligere. Endringer i rettsstedene må nå forelegges for Stortinget, men det er ikke krav om Stortingsvedtak, og myndigheten ligger hos Regjeringen. Det kan være usikkert om en regjering vil anse seg bundet av et flertall i Stortinget ved spørsmål om for eksempel nedleggelse av et rettssted. Det er ingen praksis å bygge på her. Et bidrag til å gi bedre sikkerhet for landets rettssteder vil kunne ligge i en lovfesting av disse, jf. nedenfor under punkt XI.

V Agder tingretts policy knyttet til rettsstedene

Det er en klar forutsetning og vesentlig målsetting for Agder tingrett å sikre varig, stabil og robust domstolvirksomhet ved alle våre tre rettssteder, i tråd med grunnlaget for strukturendringen. Våre tre rettssteder sikrer nærhet til brukerne, ivaretar viktige arbeidsplasser, og er av stor betydning for de profesjonelle aktørene som direkte eller indirekte berøres av vår tilstedeværelse og virksomhet.

Rettsstedene er som nevnt likestilte. Dette gjenspeiles blant annet i at jeg som domstolleder har fast kontorsted i Farsund, og nestleder har fast kontorsted i Arendal. Administrasjonssjef og seksjonssjef har kontorsted i Kristiansand. Agder tingrett har lagt klare føringer på at det skal være ledelsesrepresentasjon ved hvert rettssted.

Tingrettens investeringer og fremtidsplaner bygger på likestilling av rettsstedene. Før strukturendringen var Kristiansand tingrett prioritert regionalt for digitale og sikkerhetsmessige oppgraderinger. Nå som vi er en tingrett i Agder, gjennomføres tilsvarende løft i Arendal og Farsund, slik at alle våre tre rettssteder skal komme på samme nivå.

VI Kort om utviklingsstatus i Agder tingrett

a. Effektivitet

Agder tingrett er en effektiv domstol, og leverer godt innenfor Stortingets måltall for saksbehandlingstid i alle sakstyper. Det gjorde også de tidligere tre tingrettene i Agder.

b. Ressursutnyttelse på tvers

Det er en rekke fordeler nå sammenlignet med tidligere knyttet til ressursutnyttelse på tvers av våre rettssteder. Eksempler på dette er:

  • Unngåelse av utsettelser grunnet dommers sykdom. I flere tilfeller har dette vært avverget ved å hente inn dommer fra annet rettssted. Dette gjelder også saker som omhandler barn.
  • Frister overholdes tilnærmet uten unntak i straffesaker som gjelder mindreårige tiltalte og tiltalte som er varetektsfengslet, jf. straffeprosessloven § 275 annet ledd.
  • Prioriterte saker har blitt håndtert raskere ved å benytte dommer fra annet rettssted.
  • Habilitetsutfordringer er blitt unngått ved bytte av rettssted eller ved å bytte til dommer fra annet rettssted.
  • Saksbehandlere har avlastet hverandre på tvers av rettssteder ved sykdom og høy belastning.
  • Periodevise belastningsforskjeller er blitt utjevnet ved ressursutnyttelse på tvers av rettssteder.

c. Sterkere fagmiljøer

Det er etablert 13 faggrupper i Agder tingrett. Faggruppene utgjør en viktig del av domstolens organisering. Faglig utvikling og faglig oppdatering er blant hovedoppgavene som faggruppene ivaretar. Faggruppene samhandler også med eksterne aktører. Våre faggrupper er for tiden:

  1. Faggruppe for strafferett og straffeprosess
  2. Faggruppe for sivilprosess
  3. Faggruppe for tvangsfullbyrdelse
  4. Faggruppe for EU/EØS/Menneskerettigheter
  5. Faggruppe for rettsmekling
  6. Faggruppe for barn (barnelov, barnevern og barn i straffesaker)
  7. Faggruppe for narkotikaprogram med domstolskontroll
  8. Faggruppe for skjønn
  9. Faggruppe for næringslivssaker
  10. Faggruppe for gjeld, dødsboskifte og felleseieskifte
  11. Faggruppe for konkurs
  12. Faggruppe for GDPR og offentlighet
  13. Faggruppe for notarial

Det har vært viktig for det faglige samarbeidet å ha tilstrekkelig mange dommer- og saksbehandler­ressurser å drive faggruppene med. Faggruppenes arbeid kommer alle de ansatte og rettsstedene til gode, og medfører kompetanseheving som bidrar til økt rettssikkerhet for samtlige av våre brukere i hele fylket. Herunder gjelder dette saker som omhandler barn.

d. Videre utvikling

Allerede etter i underkant av ett år har Agder tingrett kommet langt i å oppnå målsettingene ved strukturendringen. Det gjenstår samtidig et betydelig utviklingspotensial ved den strukturen vi nå har. Blant annet vil ytterligere digitaliseringsutvikling og tilpasning av rutiner medføre enda større fleksibilitet på tvers av rettsstedene.

VII De ansattes meninger

De ansatte ved domstolen har sammen med ledelsen gjennomført endringene og skapt den gode utviklingen vi har oppnådd så langt, og er også med på å utforme fremtidsplanene videre for Agder tingrett. De ansatte ved deres tillitsvalgte har uttrykt at de ikke ønsker at vår domstol skal tilbake til tidligere struktur, og har viktige erfaringer å bygge deres meninger på. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelsene fra NTL, Parat, Dommerfullmektigforeningen og dommerforeningen ved Agder tingrett.

VIII Våre brukere, det rettssøkende publikum

Det rettssøkende publikum merker neppe forskjellen mellom dagens struktur og den tidligere strukturen i Agder. De har det samme lokale tilbudet som før, og sakene ved Agder tingrett behandles i det vesentlige ved det rettssted der de geografisk hører hjemme. For brukerne er det imidlertid en fordel at tingretten i større grad enn tidligere evner å unngå habilitetsutfordringer, overholde frister og unngå utsettelser, mv., jf. punkt II ovenfor.

IX Eksterne aktører og «samarbeidspartnere»

Det antas at aktuelle eksterne aktører og «samarbeidspartnere» (eksempelvis politi/påtale­myndighet, advokatforeningen, familievernkontor, barnevern, konfliktrådet, mv.) vil inngi sine egne høringsuttalelser, og de er selvsagt nærmest til å beskrive erfaringene de har knyttet til domstolstrukturen i Agder. Det trekkes likevel frem her at tilbakemeldingene til domstolen generelt sett har vært gode, herunder på grunnlag av:

  • Økt grad av brukerinvolvering
  • Økt likhet og forutberegnelighet knyttet til domstolens rutiner i hele fylket
  • Økt faglig utviklingsarbeid
  • Økt fleksibilitet for å unngå utsettelser, overholde frister, mm.

X Ledelsesperspektivet

Regjeringen fremhever i sitt høringsnotat punkt 3.1 at stedlig ledelse ved hvert rettssted er viktig av hensyn til:

  • Å sikre domstolens stemme i allmennheten.
  • Bedre ivaretakelse av maktbalansen mellom domstolene og de øvrige statsmaktene.
  • At det er enklere å lede en tingrett som ikke er spredt på mange rettssteder.
  • At det ligger bedre til rette for sorenskriveren å delta mer aktivt i dømmende virksomhet og ha større fagansvar når vedkommende kun skal konsentrere seg om ett rettssted.

Overgangen fra tre separate domstoler til én i Agder har gått forbausende bra, men har selvsagt ikke vært uten utfordringer. Blant utfordringene har vært overgangen fra stedlig ledelse til delvis fjernledelse. Dette var imidlertid en forventet utfordring, med tanke på at man fra før var vant med kontinuerlig stedlig ledelse. Og noen ulemper vil selvsagt også knytte seg til at en leder ikke alltid er fysisk til stede.

Men, allerede etter kort tid har det vist seg at en kombinasjon av stedlig ledelse og fjernledelse fungerer bra i Agder tingrett. Den fysiske og digitale møteplanen er utarbeidet sammen med vårt medbestemmelsesapparat. Det samme gjelder ledelsens fysiske tilstedeværelse (kontordager) på rettsstedene. Erfaringene så langt i Agder tingrett er at delvis fjernledelse passer godt sammen med moderne tillitsbasert ledelse. Det satses i denne sammenheng på økt medarbeiderinvolvering, mål- og menneskeorientert ledelse, mindre fokus på klassisk «styring», og større autonomi blant medarbeidere. Digital videomøteteknologi gjør samtidig at ledelsen «alltid» er tilgjengelig, og vi mener å ha lagt grunnlaget for at den spredte geografiske organiseringen og lokale tilstedeværelsen virker i samme retning som målsettingen om bedre ressursutnyttelse.

Digital samhandling er etter min oppfatning viktig å satse på og videreutvikle som motstykke til sentralisering.

Når det gjelder domstolledernes «stemmer», er erfaringen så langt at 23 domstolledere i tingrettene har mye lettere for å drøfte og bli enige om prioriteringer overfor blant annet Domstoladministrasjonen enn da det var mer enn 50 av oss. Samhandlingen mellom DA og domstollederne var tidligere utfordrende av hensyn til antall stemmer, og fordi stemmene representerte domstoler av svært ulik størrelse. Domstollederne opplever nå en helt annen gjennomslagskraft og styrke sammenlignet med tidligere. Det er blitt praktisk mulig, og lagt opp til, en tettere og mer effektiv samhandling mellom Domstoladministrasjonen og domstollederne enn før. Denne muligheten vil bli forringet ved å gå tilbake til den gamle domstolstrukturen.

Både jeg og andre domstolledere opplever også at hensynet til å sikre domstolenes stemme i allmennheten ivaretas på en langt bedre måte ved dagens organisering, hvor domstollederne hver for seg representerer større domstoler og det dessuten er langt enklere å samle disse stemmene for å sikre at den dømmende statsmakt blir hørt.

Sorenskriveren har en viktig oppgave knyttet til ledelsen av domstolen. For å lykkes med å realisere domstolenes målsettinger og ivareta de grunnleggende hensyn og verdier, må domstolleder ha stort ledelsesfaglig fokus. Dette er viktig av mange grunner, som knytter seg blant annet til kompetanseløp/-heving, organisasjons- og kulturbygging, og hvordan man best utnytter tingrettens samlede ressurser. Samtidig må domstollederen selvsagt også holde den dommerfaglige kompetansen på et høyt nivå.

Saksbehandlerne i Agder tingrett har etter min oppfatning fått en bedre ledelsesstruktur, særlig når det gjelder de to rettsstedene som ikke hadde særskilt saksbehandlerledelse (seksjonssjef). Saksbehandlerne har nå en dedikert ledelse som inngår i tingrettens ledergruppe. Det har videre skjedd et løft ved etableringen av arbeidsmiljøutvalg (AMU), medbestemmelsesapparat (MBA) og sikkerhetsgruppe på tvers arv rettsstedene.

Regjeringens «tanker» om muligheten for eksempelvis felles saksinntak, tekniske og/eller prosessuelle løsninger for saksutveksling mellom domstoler og etablering av faggrupper mellom domstoler, vil etter min oppfatning representere en integrasjon som langt på vei likner på en sammenslåing. Men, som separate organisasjoner vil det fortsatt være problematisk å unngå fokus på egen ressursbruk og måloppnåelse for den enkelte tingrett og «sin» organisasjon. Det er vel også begrunnelsen for at man ved viktige og store integrasjonsbehov velger strukturelle endringer fremfor utfordrende samarbeidsmetoder.

XI Sikring av dømmende virksomhet ved alle våre rettssteder

Det fremgår av departementets høringsnotat punkt 3.1 at:

Flere har uttrykt frykt for at strukturreformen fra 2021 over tid vil føre til en nedbygging av virksomheten ved mindre rettssteder.

Dagens struktur ivaretar viktige hensyn knyttet til nærhet til brukerne og sikring av kompetansearbeidsplasser i distriktene. Det er ikke er gjort endringer knyttet til verken det lokale domstolstilbudet eller arbeidsplassene ved våre rettssteder. Den uttalte frykten for fremtidige endringer synes derfor å være en vesentlig del av begrunnelsen for regjeringens reverseringsforslag.

For Agder tingrett er fremtidig opprettholdelse av dømmende virksomhet ved alle våre rettssteder en overordnet målsetting. I motsetning til regjeringen, er jeg imidlertid av den oppfatning at dagens struktur gir et bedre utgangspunkt for å sikre lokalt domstoltilbud enn ved å reversere til den tidligere strukturen.

Med den gamle strukturen evnet vi ikke å imøtekomme viktige endringsbehov knyttet til blant annet bedre ressursutnyttelse og sterkere fagmiljøer. Regjeringen har ikke utredet hvordan disse endringsbehovene skal ivaretas ved å gå tilbake til den gamle strukturen, hvilket er en klar og betydelig mangel ved Regjeringens høringsprosess og forslag. Det bes i høringsnotatet om forslag til løsninger knyttet viktige og helt sentrale spørsmål, men en slik fremgangsmåte medfører at det ikke foreligger et fullstendig eller trygt vurderingsgrunnlag for høringsinstansene.

Poenget med det som fremheves ovenfor, er at man ved en eventuell reversering løper en betydelig risiko for at strukturendringsbehovet ikke blir borte, men tvert imot forsterkes. Det vil i så fall være stor usikkerhet knyttet til hvordan en ny strukturendring vil bli – og ikke minst om de viktige distriktshensynene vil bli like godt ivaretatt som i dagens struktur.

Et alternativ som kan gi bedre sikkerhet for landets rettssteder vil kunne ligge i en lovfesting av disse. Dette kan eksempelvis gjøres ved å erstatte domstolloven § 22 og § 25 med følgende ny § 22:

§ 22:

Riket inndeles i følgende rettskretser og rettssteder:

- Agder tingrett, med bemannede rettssteder i Farsund, Kristiansand og Arendal.

- (etc.)

Ved å bestemme rettskretser og rettssteder direkte i domstolloven i stedet for forskrift, sikres grundig lovbehandling og avstemning i Stortinget før et rettssted kan legges ned. En lovbestemmelse gir selvsagt ingen garantier for fremtiden, men vil heve terskelen for nye prosesser. Dertil vil regionale politiske krefter få større innflytelse.

I forarbeidene til en lovendring kan det suppleres med uttalelser, forutsetninger og nyanseringer. Dette vil kunne være et nyttig verktøy ved et forhåpentlig bredt politisk forlik, som kan skape enda større sikkerhet for at for eksempel de mindre rettsstedene ikke bygges ned.

Det vil være en klar fordel om forliket omfatter så mange som mulig av partiene på Stortinget. Slik vil man kunne sikre en stabil domstolstruktur, som ikke vil bli utsatt for nye endringsforslag med skiftende politisk flertall og skiftende regjeringer. Dette vil kunne være det beste fundamentet for ro rundt en lokalt forankret domstolstruktur i fremtiden.

XII Konklusjon

Som domstolleder mener jeg dagens struktur ved Agder tingrett bør opprettholdes. Strukturen bør sikres ved å lovfeste dagens rettskretser og rettssteder.

Farsund, 18.03.2022

Robert Versland

Domstolleder/Sorenskriver

Agder tingrett