Høringssvar fra Stein Schjølberg

Dato: 25.04.2022

Høringsuttalelse om endring i domstolstrukturen

Av sorenskriver Stein Schjølberg (pensj.)

Innhold

1. Sorenskriver embetene 400 år i 1991

2. Førsteinstansdomstolene i fremtiden (2001)

3. Lang saksbehandlingstid i domstolene (2015)

4. Domstolsreformen (2020)

5. Informasjon fra Distrikts-Norge (2021-2022)

6. Forslag til enkelte reverseringer av domstolsreformen

1. Sorenskriver embetene 400 år i 1991

I Norge har det siden 1814 vært en tredeling av makten der den dømmende makt tilligger domstolene som frie og uavhengige. Det medfører at verken Stortinget, regjeringen eller andre myndigheter kan gripe inn i dømmende virksomhet, eller påvirke domstolenes avgjørelser. Dette er en av de viktigste rettssikkerhetsgarantier i en rettstat som Norge og andre land i vår kulturkrets.

Stortinget uttaler om den dømmende makt:

Det er Grunnloven som bestemmer at det er Stortinget som skal vedta statsbudsjettet, at det skal være valg hvert fjerde år og at domstolene skal være adskilt fra regjeringen og Stortinget. Grunnloven bestemmer spillereglene for politikken.

Maktfordeling er som sagt et av Grunnlovens viktigste prinsipper. En følge av dette prinsippet er at domstolene skal være selvstendige og uavhengige av regjeringen og Stortinget.

Kongelig forordning 31. juli 1591

Sorenskriverne, som edsvorne skrivere, ble opprettet ved en kongelig forordning eller kongebrev av 31. juli 1591. Disse domstolene markerte derfor sitt 400-års jubileum i 1991, og den historiske utvikling er godt beskrevet i boken: For rett og rettferdighet i 400 år – Sorenskriverne i Norge 1591-1991. 400-års jubileum ble høytidelig markert med store arrangementer i 1991 for de 92 domstoler. Hvem skulle kunne tro at myndighetene 30 år senere ville redusere antallet domstoler i førsteinstans til 23.

For rett og rettferdighet i 400 år – Sorenskriverne i Norge 1591-1991.

Justisdepartementet publiserte boken i forbindelse med 400 års jubileet for

sorenskriver embetene i Norge. Boken har mange innlegg og artikler og jeg vil nevne noen.

Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith innleder i boken sin hilsen fra Høyesterett «Fiat med skriveren», slik:

Disse kongeord fra Christian den fjerdes regjering, ved hyldningen i Oslo i 1591, var svaret på en begjæring fra den norske adel om «en svoren Skriver» som ny stilling. La gå med skriveren! Med dette fikk norsk rettsvesen påbegynt en overgang fra folkedom til embetsmannsdom.

Hilsen fra Den norske Dommerforening, ved formannen Olav T. Laake inneholdt blant annet:

Sorenskriveren har helt fra opprettelsen i 1591 vært dommeren i landdistriktene.

Utviklingen fører selvsagt til at det blir mindre og mindre forskjell mellom sorenskriverinstitusjonen og byrettene. Vi har fått EDB med de virkninger dette har fått for tinglysningsvirksomheten. Vi har hatt en rekke sammenslåinger av sorenskriverembeter og økede effektivitetskrav.

Alt dette er vel og bra. La oss bare håpe at man i stor grad kan beholde nærheten til det rettsøkende publikum. Da vil sorenskriverkontorene også i fremtiden leve opp til det som har preget institusjonen: rettferdighet, effektivitet og nærhet.

Justisminister Kari Gjesteby skrev et forord til boken, som inneholdt blant annet:

Jubileumsbokens umiddelbare formål er bl.a. å kaste nytt lys over sorenskriverinstituttet og de lokale domstoler som en del av rettshistorien. Dermed vil de lokale domstolenes brede kontaktflate mot befolkningen utover landet både historisk og i dag tre enda tydeligere frem.

Den norske lokaldomstolen som er en del av den dømmende myndighet, nyter stor anseelse i befolkningen.

Jeg er overbevisst om at norsk rettspleie og de lokale dommerkontorer vil møte fremtidens utfordringer, herunder også fra verdenssamfunnet, på en god måte. Norsk domstols historie og fremveksten av sorenskriverinstituttet skulle gi de beste garantier for dette.

2. Førsteinstansdomstolene i fremtiden (2001)

Stortinget vedtok i 2001 at førsteinstansdomstolene skulle betegnes tingrett og reduserte antallet tingretter fra 92 til 66. Stillingene som sorenskriver ble opprettholdt i alle gjenværende førsteinstansdomstoler og betegnelsen byrettsjustitiarius ble endret til sorenskriver. Arbeidsoppgavene for sorenskriver embetene ble redusert idet alle tinglysningsoppgaver ble overført til en ny statsinstitusjon.

Grunnlaget for Stortingets vedtak var:

Strukturutvalget for herreds- og byrettene (1999)

Strukturutvalget for herreds- og byrettene overleverte i 1999 til Justisdepartementet sin utredning i NOU 1999:22 - Domstolene i første instans— Førsteinstansdomstolenes arbeidsoppgaver og struktur. Strukturutvalget uttaler blant annet:

I dag er landet delt inn i 87 domssogn. Fire av de 87 domstolene er oppdelt i spesialembeter. I Bergen, Trondheim og Stavanger er domstolen delt opp i byrett og byfogd. I Oslo er domstolen oppdelt i byrett, skifterett, byfogd og byskriver. Alt i alt finnes således 93 førsteinstans embeter i Norge.

Dersom forslagene fra flertallet i Strukturutvalget blir lagt til grunn, vil landet – bortsett fra Oslo – bli inndelt i 50 førsteinstansdomstoler som alle blir fullfaglige.

St.meld. nr. 23 (2000-2001)

I St.meld. nr. 23 (2000-2001): Førsteinstansdomstolene i fremtiden. Formålet med meldingen var å gi Stortinget anledning til å drøfte prinsipielle spørsmål knyttet til førsteinstansdomstolenes arbeidsområde og organisasjon m.m. Følgende forutsetninger ble lagt til grunn ved drøftelsen av domstolenes fremtidige oppgaver og struktur:

Domstolenes arbeid må være preget av kvalitet. Med kvalitet menes at domstolenes avgjørelser skal ivareta befolkningens rettssikkerhet. Dette forutsetter at så vel kompetanse hos domstolens ansatte som prosessen med sakshåndtering ivaretas og videreutvikles i tråd med samfunnsutviklingen for øvrig.

Domstolene må avgjøre sakene innenfor en rimelig tidsramme. Alle saker som bringes inn for domstolene skal behandles i løpet av rimelig tid. Lang saksbehandlingstid innebærer et dårlig tilbud til publikum.

Domstolene må være tilgjengelige for publikum. Tilgjengelighet innebærer at domstolene skal være lokalisert i rimelig fysisk nærhet til publikum. Tilgjengelighet innebærer også at avgjørelsene skal være utformet på en forståelig måte, samt at kostnadene ved å bringe en sak for retten ikke skal være for store.

Domstolene må ha tillit i befolkningen. Domstolene må opprettholde, skape og vedlikeholde publikums tillit og respekt gjennom de avgjørelser som fattes.

Domstolene skal ha funksjonelle og representative lokaler som legger forholdene til rette for en effektiv saksbehandling, et godt arbeidsmiljø og god sikkerhet både for ansatte, parter og publikum.

Justiskomiteens merknader (2001)

Justiskomiteen i Stortinget behandlet saken i Innst. S. nr. 242 (2000-2001), og la følgende til grunn:

Komiteen er enig i at det viktigste ved utøvelsen av domstolens virksomhet er at de sikrer borgerne den nødvendige trygghet og ivaretar den enkeltes rettssikkerhet på en betryggende måte.

Komiteen mener at domstolene må være tilgjengelige, at de må ha den nødvendige tillit i befolkningen og at sakene må bli avgjort innenfor rimelige og fastsatte tidsrammer.

Komiteen mener videre at domstolene må ha funksjonelle og representative lokaler, at det må legges vekt på et godt arbeidsmiljø og at sikkerheten både for ansatte, involverte parter og publikum må settes i høysetet.

Komiteen ser klart at internasjonaliseringen av dagens samfunn, nye kommunikasjonsformer, det forhold at antall straffesaker er betydelig øket og at både de sivile saker og straffesakene er blitt mer omfattende og med større kompleksitet, stiller store krav til domstolen.

Komiteen mener i likhet med Justis- og politidepartementet at dagens ordning der de alminnelige domstolene behandler alle typer saker, best sikrer at domstolene i fremtiden forblir samfunnets mest sentrale tvisteløsningsorgan.

Komiteen legger vekt på at den enkelte dommer i de alminnelige domstolene skal være generalist.

Komiteen er også av den oppfatning at det er den dømmende virksomhet som må være domstolenes hovedoppgave, og at andre ikke-dømmende gjøremål ikke må gå på bekostning av de dømmende oppgavene.

Det er etter komiteens mening viktig at domstolene settes i stand til å møte de krav og utfordringer fremtiden vil gi, herunder gode og hensiktsmessige domstollokaler og at det for de ansatte legges til rette for bruk av ny teknologi og kompetansehevende tiltak. Komiteen ser at domstolene må ha en mest mulig kostnadseffektiv driftsstruktur for å møte fremtidens utfordringer.

3. Lang saksbehandlingstid i domstolene

Regjeringen innførte en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen).

fra og med 2015. I statsbudsjettet for 2015 ble reformen begrunnet slik:

Tiltaket er i tråd med anbefalinger fra OECD. Flere land reduserer på tilsvarende måte bevilgningene til drift for å oppnå effektiviseringsgevinster og handlingsrom for nye satsinger. Blant annet har Danmark, Sverige og Finland tilsvarende ordninger for å effektivisere driften.

Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene gjelder det meste av statlig forvaltning. Alle statlige virksomheter som har driftsbevilgning er omfattet av reformen, også sektorer som er politisk prioritert. Regjeringen forutsetter at virksomhetene gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen er et generelt «ostehøvelkutt» som rammer alle sektorer likt uavhengig av behov og reelle innsparingsmuligheter.

Da Regjeringen innførte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) fra og med 2015, fikk det også alvorlige konsekvenser for domstolene. Reformen var et generelt «ostehøvelkutt» som skulle ramme alle statlige sektorer likt uavhengig av behov og reelle innsparingsmuligheter, også for domstolene.

Som den tredje statsmakt i henhold til Grunnloven burde ikke domstoler bli omfattet av ABE-reformen. Virkningene for domstolene ble alvorlige, som medførte flere sterke reaksjoner.

Tidligere Høyesterettsjustitiarius Tore Schei uttalte til Aftenposten 2. november 2014 blant annet følgende:

Det ville være galt om jeg uttalte meg om en konkret sak. Høyesterett har allerede sagt hva den mener. Men generelt vil jeg si at det er uheldig at straffesaker tar så lang tid at det fører til strafferabatt i domstolene. Det er viktig med en rask og effektiv strafferettspleie av mange grunner. En rask straffereaksjon har en større allmennpreventiv effekt, og der det er en person som er krenket ved det straffbare forhold, vil det være viktig for den krenkede at det raskt reageres med straff.

Tidligere direktør for Domstoladministrasjonen Tor Langbach uttalte i et innlegg i Aftenposten i november 2016 blant annet:

Storting og regjering – de andre statsmaktene - har sviktet domstolene i mange år. Ta teknologien: Fremdeles unnlater vi som snart det eneste land i verden å sikre bevis for hva folk sier som parter og vitner; lyd- og billedopptak har vært utredet i årevis uten at det er kommet en eneste krone til å gjennomføre det.

Styrelederen og direktøren for Domstoladministrasjonen uttalte i et felles innlegg i Aftenposten i november 2016 med tittel: Partiene må ha en domstolpolitikk, blant annet følgende:

Domstolene må på en digital plattform og forholde seg digitalt til advokater, påtalemyndighet, parter og aktørerer. - Trange budsjetter fører nå til økt saksbehandlingstid. – Vi mener at det bør overveies om domstolbudsjettet istedenfor å være en del av Justisdepartementets budsjett, bør behandles av Stortinget etter forslag fra Domstoladministrasjonen. Det vil sterkere markere uavhengigheten.

Direktøren for Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke presiserte dette ytterligere i et innlegg i Aftenposten den 13. november 2017 med tittelen: Lang ventetid i den tredje statsmakt. Han avsluttet innlegget slik:

Regjeringen har styrket andre deler av justissektoren over flere år. Det resulterer som regel i større saksmengde for domstolene. Det murres derfor i norske domstoler, ikke blant byråkrater, men blant dommere og saksbehandlere som er i ferd med å slite seg ut. Domstolene er ikke en del av byråkratiet. De er samfunnets tvisteløsere og må behandle de straffesaker og sivile saker som kommer inn. Vi er i ferd med å komme i en situasjon hvor lang saksbehandlingstid rammer ofre, vitner og parter. På sikt kan det undergrave tilliten til den tredje statsmakt.

Sorenskriver Helge Bjørnstad, Stavanger Tingrett uttalte 24. oktober 2018:

Jeg tror ikke folk skjønner hvor kritisk dette er. Jeg har aldri opplevd noe liknende. For meg er det komplett uforståelig at regjeringen tør si at det satses på domstolene, når vi nå, fra Domstoladministrasjonen, varsles om at det blir oppsigelser i domstolene. Ingen som satser på domstolen kan sette oss i en situasjon der vi må nedbemanne. Dette er en villet politikerstyrt krise. Det er ingen ting å ta i domstolene, vi har digitalisert og effektivisert. Det finnes ikke mindre administrasjon enn i vår sektor. Disse ostehøvelkuttene er helt uforsvarlige. Å fjerne dommere fra domstolene er som å fjerne legene fra sykehusene for å effektivisere.

Landsmøtet i Juristforbundet vedtok 2. desember 2018 en alvorlig resolusjon om situasjonen i norske domstoler. Det ble vist til at driftsbudsjettene over lang tid har hatt en svært bekymringsfull utvikling og at det nå var nødvendig med umiddelbare tiltak som sikrer forsvarlig drift. Juristforbundets president Håvard Holm uttalte blant annet:

Domstolene trenger et kraftig økonomisk løft;

Domstolenes budsjett bør løsrives fra resten av justisbudsjettet;

Det politiske miljøet må ta inn over seg at et velfungerende rettsvesen er en helt grunnleggende samfunnsfunksjon;

Leder av Advokatforeningen Jens Johan Hjort uttalte i et innlegg i Aftenposten 15. november 2018, med tittelen: Vern rettstaten, styrk domstolen, blant annet følgende:

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform vil dra ostehøvelen jevnt og trutt over budsjettene til den tredje statsmakt og svekke dens evne til å fylle sitt ansvar, også som regjeringens viktigste kontrollør.

Det er på tide at vi som har vårt virke innenfor rettsstaten, står sammen og roper et varsko. Et helt sentralt sivilisasjonsprosjekt er truet i mange land. Norge har en av verdens beste rettsstater, men ingen vet hvor sårbar den er. Ingen vet hvor avmagret den tåler å bli.

Professor Malcolm Langford og advokat Jon Wessel-Aas har i en kronikk i Aftenposten 11. januar 2019 uttalt blant annet om Underfinansiering av domstolene:

Stortingets manglende finansiering av domstolene har medført at domstolene ble nedbemannet og at de sliter betydelig med kravet til den saksbehandlingstiden som det samme Storting har forutsatt i lovgivningen.

Riksrevisjonen gjennomførte i 2019 en undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene, og konkluderte med at domstolene brukte for lang til på å behandle saker. Hovedfunnene konkluderer blant annet:

En vesentlig andel av domstolene når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid.

Frister angitt i straffeprosessloven og i tvisteloven overholdes ikke.

Det er et potensial for effektivisering i tingrettene.

Det er variasjon i bruk av lovens virkemidler i forbindelse med saksbehandlingen.

Eksterne faktorer påvirker i stor grad saksbehandlingstiden og effektiviteten.

Det er svakheter i oppfølgingen av domstolene.

Moss tingrett var i mange år en foregangsdomstol på teknologifronten blant domstolene. Det nye tinghuset i Moss som ble innviet i 2004 hadde topp moderne IT- og AV utstyr. I tinghuset kunne alle blant annet logge seg på Internett gjennom et trådløst bredbåndsnettverk og et særskilt nettverkskort. Kommunikasjonen gikk dermed utenfor det ordinære domstolnettet. Tinghuset i Moss ble frem til 2010 ansett som et av Norges mest avanserte tinghus, og hadde også tilgang til videokonferanseutstyr.

Da jeg sluttet som sorenskriver i Moss tingrett i 2010 ble det uttalt i en avis:

Et ønske som Schjølberg lenge har hatt er at all kommunikasjon mellom domstolene og advokater skulle foregå elektronisk. Allerede i 1992 skrev han en artikkel i Juristkontakt om datakommunikasjon med domstolene for prosessfullmektiger. Han ville ha slutt på de uendelig høye bunkene med saksdokumenter, og foreslo tidlig at man skulle ta i bruk det han kaller ”electronic filing”.

- Det er derfor litt trist at dette ikke er realisert i dag, nesten 20 år etter jeg første gang la frem forslaget. Vi ser fortsatt at det er svære bunker med dokumenter, og advokaters stevninger og tilsvar foretas fortsatt ikke elektronisk. Jeg håper virkelig dette kommer etter hvert, for man er helt avhengig av det for å holde oppe saksbehandlingstiden i domstolene på lengre sikt, avslutter den avtroppende sorenskriveren.

4. Domstolsreformen av 2020

Regjeringen oversendte 9. oktober 2020 forslag om en domstolsreform til Stortinget som medfører at 37 av 60 tingretter ble foreslått endret, i tillegg til 15 jordskifteretter. Disse tingrettene mister sin sorenskriver og status som selvstendig domstol, men ble opprettholdt som rettssteder etter Stortingets inngripen. De gjenværende 23 tingretter får dermed store rettskretser. Forslaget var en oppfølgning av en delutredning 1. oktober 2019 fra Domstolkommisjonen i NOU 2019: 17 Domstolstruktur. Kommisjonen leverte andre og siste delutredning 30. september 2020.

Domstolkommisjonen var ledet av domstollederen i Oslo tingrett og hadde 16 medlemmer, hvorav bare et medlem var sorenskriver ved en tingrett utenfor Oslo. For øvrig var det en høyesterettsdommer, en lagdommer og en jordskifterettsdommer. Det var således bare fem av 16 medlemmer som var dommere. Det må reises spørsmål om kommisjonen hadde tilstrekkelig erfaring med lokal administrasjon av domstoler, og samarbeidet med andre domstoler. Det må også reises spørsmål om hvorfor bare et medlem var sorenskriver i et lokalt domstoldistrikt. Landets grunnleggende førsteinstans domstoler var således ikke tilstrekkelig representert i sammensetningen av Domstolkommisjonen.

Stortinget vedtok domstolsreformen den 2. desember 2020 som foreslått av regjeringen. Rettskretsene ble utvidet, men tinghusene på rettsstedene ble beholdt. Det medførte at antallet sorenskrivere ble redusert til 23.

Dette er en trist utvikling for oss som til stede på 400 års jubileet i 1991. Det er derfor meget bra at den nye regjeringen etter stortingsvalget i 2021 har uttalt at domstolsreformen skal reverseres.

5. Informasjon fra Distrikts-Norge

La meg til slutt vise til informasjon om oppfatningen av domstolsreformen i Distrikts-Norge.

Hallingdalen

I Hallingdalen vedtok Hallingtinget torsdag 28. november 2021 enstemmig å be regjering om at Hallingdal «står oppat som rettskrins», og uttalte:

Dette vil gi det beste domstolstilbodet i form av nærleik, tilgjenge og rettstryggleik til innbyggjarane i dei seks kommunane i Hallingdal.

I en leder i avisen Hallingdølen tirsdag den 15. februar 2022 uttales det blant annet:

Den nye domstolsstrukturen vart kjempa fram til høglydte protestar frå kommunar rundt omkring i Distrikts-Noreg. Her i Hallingdal gjekk kommunane sterkt imot fordi dei frykta at tingretten ville bli tappa for oppgåver og at det i staden vart ei sentralisering til tingretten i Drammen, trass i at det er slått fast i stortingsvedtaket at rettsstadane skal bestå som i dag. Såleis vart strukturen eit kompromiss samanlikna med det opphavlege forslaget frå Domstolkommisjonen.

I Hallingdal bør det ikkje vere nokon tvil. Eit samrøystes Hallingting vil ha tilbake sjølvstendige domstolar i Hallingdal. Det same har sorenskrivaren uttala tidlegare. Det bør vege tungt, uansett kor sterke motkreftene er.

En omtale i avisen Hallingdølen lørdag 2. april 2022 opplyser at syv advokater i Hallingdalen og Øvre Numedal ønsker at Hallingdal tingrett i Nesbyen igjen skal bli en fullverdig og selvstendig domstol med sorenskriver. De viser blant annet til at da domstolsreformen ble innført i 2020 og Buskerud tingrett ble etablert i Drammen, ble de lovet at de lokale advokatene i Hallingdalen fortsatt skulle ha roller som faste forsvarere, bistandsadvokater, og bostyrere. I stedet har de opplevet at saker er ført over til andre rettssteder uten at det var behov for det. De har opplevet at påtalemyndigheten og domstolen, som har hovedsete i Drammen, oppnevner forsvarer og bistandsadvokat fra sitt nærområde for folk som bor i Hallingdal.

Regionrådet for Hallingdal og de ansatte i tingretten mener også at Hallingdal tingrett igjen må bli en selvstendig domstol.

I en omtale i avisen Hallingdølen den 9. april 2022, opplyses at Flå kommunestyre uttaler at Hallingdal tingrett og Øvre Buskerud jordskifterett må gjeninnføres. Kommunestyret mener også at Hallingdal tingrett kan styrkes ved at Nore og Uvdal kommune blir inkludert i rettskretsen sammen med Krødsherad og eventuelt Sigdal.

Numedalen

I en omtale i avisen Hallingdølen den 7. april 2022 opplyses at ordføreren i Nore og Uvdal kommune ønsker å gjeninnføre domstolstrukturen fra før 2021, og ønsker også at kommunen sokner til tingretten i Nesbyen.

Ordføreren viser til at etter at Kongsberg og Eiker ble slått sammen, blir ofte saker som gjelder Numedal berammet i Hokksund. Det medfører en lang reisevei fra Øvre Numedal.

Nore og Uvdal kommunestyre vedtok forslaget om å gjeninnføre domstolstrukturen fra før reformen i 2021.

Kongsbergs ordfører uttaler i avisen Laagendalsposten:

Ordføreren ønsker reversering velkommen. Hele det politiske miljøet på Kongsberg var enige i ønsket om å beholde Kongsberg og Eiker tingrett. Det blir klar tale fra Kongsberg om at vi ønsker Kongsberg og Eiker tingrett velkommen tilbake. Det er viktig at vi har en lokal sorenskriver.

Laagendalsposten 26.1.2022

Østerdalen

Tynset kommune vedtok 22. mars 2022:

Tynset kommune støtter forslag om å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolsreformen 2021. Tynset kommunestyre ønsker en gjenoppretting av de to selvstendige rettskretser Nord-Østerdal Jordskifterett og Nord-Østerdal Tingrett uavhengig av hva resultatet blir i andre tidligere rettskretser. Tynset kommune støtter departementets vurdering av fordelene ved stedlig ledelse og mener derfor at en selvstendig sorenskriver i Nord-Østerdal tingrett er den mest hensiktsmessige måten og ivareta interessene til innbyggernes domstoltilbud i Nord-Østerdal.

Nordmøre og Romsdal

Advokatforeningen i Romsdal og Nordmøre ønsker å reversere domstolsreformen, og at Romsdal tingrett skal gjenoppstå:

Gjeninnføring av selvstendige domstoler sikrer rettshjelpen og rettsikkerheten

Tidens Krav 25.2.2022

Formannskapet i Molde kommune vedtok 29. mars 2022 et ønske om å reetablere Romsdal tingrett i Molde.

Formannskapet i Aukra kommune har også vedtatt at de ønsker en reversering av domstolsreformen.

Kristiansund ønsker at Nordmøre tingrett skal gjenoppstå.

Helgeland

En uttalelse fra en ansatt ved Brønnøysund tingrett viser at alle ansatte er imot reversering av domstolsreformen. Det vises til at det har vært en betydelig saksnedgang de siste årene, og at tingretten har for få saker til to dommere og fire saksbehandlere, hvis det igjen blir en egen tingrett i Brønnøysund.

Det er 10 dommere i Helgeland tingrett, og tre likeverdige bemannede rettssteder i tillegg til et ubemannet rettssted i Mosjøen.. De ansatte mener at strukturen etter domstolsreformen fungerer godt på Helgeland. Både dommere og saksbehandlere arbeider med saker for hele Helgeland, og de samarbeider godt med en god ressursutnyttelse. Det finnes ikke et hovedkontor, selv om sorenskriveren og postadressen er i Mo i Rana.

Nedleggelser og endringer av rettskretser og rettssteders oppgaver bør i fremtiden vedtas av Stortinget.

Østfold

En tidligere selvstendig sorenskriver i en tingrett uttaler:

Jeg for min del er for opprettholdelse av dagens struktur- den gir bedre ressursutnyttelse, større fagmiljø og mulighet for moderat spesialisering.

Troms

Midt-Tromsrådet vedtok 4. april 2022 følgende:

Midt-Troms rådet ser det som en klar styrke at Senja tingrett nå gjenoppstår, da dette vil gi en fremtidig trygghet til lokale domstoltjenester også i fremtiden.

Midt-Troms rådet går derfor inn for en reversering av domstolsreformen og gjenopprettelse av Senja tingrett som en selvstendig domstol med stedlig ledelse.

Nye Troms 7.4.2022

Finnmark

Et enstemmig Hammerfest kommunestyre uttalte i mai 2020 at tingretten måtte bestå med egen ledelse og sorenskriver.

iFinnmark 17.3.2022

6. Forslag til enkelte reverseringer av domstolsreformen

Jeg foreslår en reversering av domstolsreformen og at fullverdige domstoler med selvstendig sorenskriver igjen etableres i:

Hallingdal tingrett

Kongsberg og Eiker tingrett

Nord-Østerdal tingrett

Romsdal tingrett

Nordmøre tingrett

Senja tingrett

Hammerfest tingrett