Høringssvar fra Den norske Dommerforeningens medlemmer ved Romerike og Glåmdal tingrett, ved lokal tillitsvalgt

Dato: 09.03.2022

Justis- og beredskapsdepartementet

9. mars 2022

Høringssvar fra Den norske Dommerforenings medlemmer ved Romerike og Glåmdal tingrett til forslag om gjeninnføring av domstolstrukturen fra før domstolreformen 2021

Vi viser til høringsbrev av 26. januar 2022, med forslag om å «gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolreformen 2021».

Etter sammenslåing av Nedre Romerike tingrett, Øvre Romerike tingrett og Glåmdal tingrett 26. april i fjor, består dommerkollegiet ved nåværende Romerike og Glåmdal tingrett (TROG) av 17 tingrettsdommere, en sorenskriver og en nestleder. Medregnet dommerfullmektigene, utgjør dette 28 dømmende årsverk.

Som lokal tillitsvalgt for tingrettsdommerne ved embetet, har jeg innhentet medlemmenes (med unntak for sorenskriver og nestleder) synspunkter på høringsforslaget om reversering av domstolreformen. Alle har svart. Dette er et omforent høringssvar.

Høringsforslaget reiser visse rettslige spørsmål knyttet til domstolloven og eventuelle lovendringer som et alternativ til dagens domstolstruktur. Dette er spørsmål som vurderes av Dommerforeningens relevante fagutvalg og vil ikke nærmere omtales i høringssvaret her.

Den sammenslåtte domstolen vår har nå virket i nesten et år. Det er brukt betydelige ressurser på dette. Det er etablert felles rutiner og retningslinjer. Samarbeidet mellom dommerne og saksbehandlerne skjer på tvers av rettssteder. Det er etablert felles faglige forum, en kompetanseutviklingsplan, og ulike prøveordninger for såkalt moderat spesialisering. Det er i tillegg etablert faggrupper innenfor visse rettsområder, med særskilt ansvar for å holde seg og dommerkollegiet faglig oppdatert. Til en viss grad har derfor dommerne her ved embetet allerede gjort seg noen erfaringer fra sammenslått versus ikke-sammenslått domstol. Samtidig må det understrekes at pandemien har lagt begrensninger på hvilken integrasjon som har vært mulig det siste året.

Ingen av tingrettsdommerne ved TROG er av den oppfatning at en nå bør gjeninnføre tidligere domstolstruktur.

Gjennomgående er dommerne av den oppfatning at reformen som er gjennomført, bør få virke over tid, og at det er lite ønskelig å bruke ressurser på en reversering nå. I tillegg til kostnadssiden, vil dette føre til unødige forstyrrelser i organisasjonen, som har jobbet fokusert og effektivt for å bli én domstol. Regjeringens signaler gjennom Hurdalsplattformen har i seg selv ført til usikkerhet og uro som har vært en belastning. Mange har påpekt at domstolene over tid har vært underfinansiert, og at midler i stedet bør settes av til viktige tiltak før økt rettssikkerhet, så som lyd/bildeopptak, oppdaterte digitale arbeidsverktøy mv.

Det er samtidig noe ulikt syn på hvor store gevinster som kan innhentes ved den strukturen TROG nå har fått, med tre ulike rettssteder. Som tingrettsdommere er vi både pragmatiske og prinsipielle i vår tilnærming til problemstillinger. Dette preger også de litt ulike perspektivene dommerne i TROG har til høringsforslaget. De fleste har fremhevet stordriftsfordelene ved den nye strukturen, mens andre har stilt spørsmål ved noen av de «vedtatte sannheter» om forventet effekt.

I det følgende vil jeg utdype noen hovedtrekk i innspillene fra tingrettsdommerne i TROG.

Realiserte og forventede fordeler ved den sammenslåtte domstolen

Det klare flertall mener dette gir bedre utnyttelse av både dommer- og saksbehandlerressurser. Det er allerede erfart at domstolen nå er noe mindre sårbar ved uforutsette hendelser som sykdom etc. Det er enklere å avlaste hverandre og utjevne arbeidsbelastningen når det er flere ressurser å spille på. Det antas at dette samlet vil gi raskere avvikling av saker, og gi en effektivitetsgevinst samtidig som det øker fleksibiliteten hos de ansatte og organisasjonen. Flere har gitt uttrykk for allerede å ha erfart en slikt økt fleksibilitet på tvers av rettsstedene.

Det er pekt på at nåværende struktur med færre antall tingretter er grundig utredet, og er et nødvendig og viktig ledd i en pågående modernisering av domstolen for å tilpasses samfunnsutviklingen. En sammenslått domstol er vurdert som nødvendig for å sikre god kvalitet og likeverdig tilbud i alle domstoler.

Det er pekt på at fagmiljøet blir større. Det gir et bredere grunnlag for kunnskapsdeling, et bedre forankret fagfellesskap, samt reelle muligheter for en viss spesialisering. Mange har pekt på at økt spisskompetanse kan gi økt rettssikkerhet, og være en fordel for det rettssøkende publikum. Flere har pekt på at en forsvarlig behandling av barnevernssakene og foreldretvistsakene, samt et fullgodt tilbud om rettsmegling, vil sikres bedre gjennom en sammenslått domstol.

Flere mener forslaget om alternativt å øke dommerressurser ved små domstoler av hensyn særlig til bl.a. barnesakene, ikke fremstår bærekraftig. I dag er det slik at de små domstolene gjennomgående har mer ledig kapasitet enn de større, hvor det er til dels betydelig arbeidspress. Økt tilførsel av dommerressurser ved disse mindre domstolene fremstår lite kostnadseffektivt.

Erfarte og antatte utfordringer med den sammenslåtte domstolen

Noen av dommerne har gitt uttrykk for at de ikke kjenner seg igjen i de udelt positive beskrivelsene som gis av Domstoladministrasjonen, enkelte domstolledere og andre om effektivitets- og rettssikkerhetsgevinsten ved domstolsreformen.

Enkelte peker på at det har blitt noe større avstand mellom ledelsen og beslutninger som tas, og den enkelte ansatte. Dette kan påvirke muligheten for i praksis å ta del i og påvirke beslutninger som direkte virker inn på egen arbeidshverdag. Dette kan for dommerne også ha en side til kravet om uavhengighet. Det er bl.a. beskrevet en opplevelse av økt byråkrati, med mer instrukser og detaljstyring, som gir mindre opplevelse av autonomi. Det fremstår heller ikke optimalt med en sorenskriver som må dele seg mellom tre rettssteder.

Kommunikasjon og samarbeid innad i organisasjonen er tidvis mer krevende, og noe det brukes mer tid på enn før. Den enkelte dommer må samarbeide med langt flere saksbehandlere enn før, som også sitter fysisk på annet sted. Dette kan særlig bli krevende i forbindelse med avviklingen av forhandlinger, hvor mange praktiske spørsmål dukker opp underveis og er lettere og smidigere å håndtere når dommer og saksbehandler er på samme sted. Avstanden mellom dommer og saksbehandler har også en side til arbeidsmiljøet, slik dette er bemerket.

Det er vist til enkelte særskilte blandede opplevelser ved det minste rettsstedet – Kongsvinger. Lokale advokater har gitt tilbakemelding om redusert servicenivå. Det er en opplevd større avstand til beslutningene, med mer byråkrati og mindre smidighet. I saker som hører til tidligere Glåmdal tingretts rettskrets, har brukerne tidvis opplevd lengre saksbehandlingstider, fordi dommerressursene også allokeres til saker ved de to andre rettsstedene. Fordi sakstilfanget er større ved de to andre rettsstedene, tapper det rettsstedet for dommerkraft, noe som også er negativt for fag- og arbeidsmiljøet. Det er likevel slik at også dommerne ved rettsstedet på Kongsvinger er i mot en reversering nå.

Avsluttende merknad

Nedre Romerike tingrett og Øvre Romerike tingrett inngikk allerede i mai 2019 en intensjonsavtale om frivillig sammenslåing til én tingrett, med ett tinghus. Arbeidet med dette var tilnærmet ferdigstilt da domstolsreformen ble vedtatt med den følge at også Glåmdal tingrett ble del av en felles domstol, og at hvert at de tre rettsstedene ble beholdt, og slik at nærhetsprinsippet vil gjelde. Flere av dommerne er av den oppfatning at en samlokalisert domstol ville vært den beste garantien for utviklingen av en faglig sterk domstol i vårt område. Alle er som nevnt likevel enige om at det er bedre nå å opprettholde dagens struktur med tre rettssteder, enn en reversering tilbake til tre domstoler.

Det er avgjørende viktig samtidig å understreke at ved beslutning om å opprettholde alle tre rettssteder ved en samlet domstol, må hvert av rettsstedene være tilstrekkelig utstyrt. Dette gjelder særlig forutsetningen om tilstrekkelig salkapasitet til at hvert rettssted kan håndtere alle saker som etter nærhetsprinsippet hører til der. For Romerike og Glåmdal tingrett gjelder dette ikke minst for rettsstedet på Lillestrøm, hvor salkapasiteten allerede utgjør en utfordring.

For øvrig vil jeg som tillitsvalgt bemerke at partssamarbeidet med ledelsen fungerer godt. Det vurderes at en del av de utfordringer organisasjonen har merket det siste året, gradvis vil gå seg til når pandemien er over, felles rutiner er bedre internalisert, og flere og større fysiske fellesmøter igjen er mulig.

Med hilsen

Maria Engøy Duna

Tingrettsdommer

Romerike og Glåmdal tingrett