Høringssvar fra Nord Troms og Senja tingrett. De fast ansatte ved rettsstedet Finnsnes

Dato: 22.04.2022

NORD TROMS OG SENJA TINGRETT

HØRINGSUTTALELSE FRA DE FAST ANSATTE VED RETTSSTEDET FINNSNES (TIDLIGERE SENJA TINGRETT)

De fast ansatte ved rettsstedet Finnsnes tiltrer høringsuttalelsen fra rettsstedet Narvik som er fullt ut dekkende for vårt syn på reversering. I tillegg ønsker vi å tilføye følgende merknader:

Saksbehandlingstid:

En nedgang i saksbehandlingstid er ofte en følge av flere sammensatte faktorer. Antall straffesaker hos politiet går nedover på mer eller mindre samtlige felt. I tillegg går oppklaringsprosenten i politidistriktene også nedover slik Riksrevisjonen har uttrykt bekymring for i sin rapport «Riksrevisjonens undersøkelse av politi- og lensmannsetatens måloppnåelse på sentrale oppgaver» Dokument 3:7 (2021-2022). Også for Troms politidistrikt har oppklaringsprosenten falt fra 67% i 2016 til 63 % i 2020.

Av årsstatistikken for norske domstoler 2021 fremgår da også følgende generelle merknad for landets tingretter: «Årsstatistikken for 2021 viser at saksinngangen for tingrettene ble redusert, saksavviklingen var nær uendret, og at restansene ble bygget ned.» (Kilde www. domstol.no/statistikk)

I vår region er det i tillegg en betydelig nedgang i TVI- saker (sivile saker) og da også når det gjelder barnesaker. Når det gjelder Nord Troms og Senja tingrett viser saksavviklingsstatistikken i LOVISA følgende. I perioden 01.01.21 til 26.04.21 var Senja tingrett og Nord Troms tingrett fortsatt selvstendige domstoler. Saksbehandlingstiden var i denne perioden 169 dager for TVI-saker og 57 dager for MED saker (straffesaker). Etter sammenslåing til Nord Troms og Senja tingrett, altså i perioden fra 27.04.21 til 31.12.21, har saksbehandlingstiden økt til henholdsvis 175 dager for TVI- saker og til 66 dager for MED-saker. Det fremstår derfor som noe unyansert når DA hevder at saksbehandlingstiden i norske domstoler har gått ned som følge av domstolsreformen.

Barnesaker:

Senja tingrett har over en årrekke vært den tingretten i landet som nok har hatt flest barnesaker. Over en ti-års periode har antallet barnefordelings- og barnevernssaker utgjort i snitt rundt 48 % av antall sivile saker innkommet ved domstolen pr år. At Senja tingrett ikke skal ha kompetanse på å behandle saker vedrørende barn er vi derfor ikke enig i. Ser man også på omgjøringsfrekvensen for disse sakene i lagmannsretten, gir dette et greit signal om at de barnefaglige avgjørelsene fra tidligere Senja tingrett holdt god kvalitet.

IKT

Før sammenslåingen ble man ved daværende Senja tingrett strupt på personellmessige ressurser og teknisk utstyr. Ved rettsstedet Finnsnes er det fortsatt et skrikende behov for moderne IKT utstyr. Etter sammenslåingen har vi nå overtatt utrangert datautstyr fra Tromsø som de har skiftet ut. Deler av dette utstyret har vi mer eller mindre hatt daglig behov for support på fra Tromsø, som kjenner dette utstyret best. Dette skyldes i all hovedsak alderen på utstyret som jevnlig skaper problemer for daglig drift. Dette gir et ganske greit eksempel på hvor likestilt de to rettsstedene er.

Stedlig ledelse ved rettsstedene:

Senja kommune har ønsket seg stedlig ledelse på Finnsnes. I den forbindelse har DA gitt følgende føringer. Denne «lederen» skal bare tildeles begrensede oppgaver og funksjoner. «Lederen» skal ikke ha personalansvar. «Lederen» skal ikke være på permanent basis, men kun fungere for et bestemt antall år. «Lederen» skal gis adgang til å delta på ledermøtene. Slik vi ser det vil dette i så fall være snakk om en «leder» uten noen formell eller reell lederfunksjon. En slik «leder» vil på ingen måte være i stand sikre den videre eksistensen til rettsstedet Finnsnes.

Lovfesting av rettssteder:

En lovfesting av rettsstedene i domstolloven vil bare i liten utstrekning innebære noe varig vern. Det foreligger klare begrensninger i hvilken utstrekning det sittende Storting kan binde opp lovgivnings- og lovendringskompetansen til fremtidige Storting. Vi mener derfor at det er all mulig grunn til å frykte for en fremtidig nedlegging av rettssteder, selv etter en lovendring. En slik nedlegging av rettssteder vil også kunne foregå uten noen form for støy. For hvem skal være der for å protestere mot nedleggelsen av rettsstedene.

Dersom Senja tingrett derimot nå gjenoppstår som selvstendig domstol, så vil dette gi et mye sterkere vern mot nedleggelse. I dag foreligger det en strengt etablerte prosedyre for hvordan regjering og Storting må gå frem for å kunne legge ned en selvstendig domstol. I den forbindelse vil en selvstendig domstol med en stedlig domstolleder også kunne jobbe aktivt for å beholde domstolen. Senja tingrett vil således stå langt sterkere som selvstendig domstol, enn det som vil være tilfelle med lovfesting av et satellittkontor. Tilsvarende erfaringer fra andre offentlige etater har vel lært oss at livet til et satellittkontor på mange måter er veldig likt alderdommen, en jevn nedtur med en absolutt sikker utgang.

Konklusjon

De fast ansatte ved rettsstedet Finnsnes ønsker en reversering av domstolsreformen og at Senja tingrett gjenoppstår slik at det var før strukturendringen 26.04.21.

Frank Kjetil Olsen

Ket Olufsen

Siv Olufsen

Ann Charlotte Strand Løkstad

Gøril Lindberg Hartvigsen