Høringssvar fra Midtre Hålogaland tingrett, rettssted Sortland

Dato: 15.03.2022

Tillegg til høringsuttalelse fra dommere og saksbehandlere ved Midtre Hålogaland tingrett, rettssted Narvik av 14. mars 2022

Alle saksbehandlere ved Midtre Hålogaland tingrett, rettssted Sortland ønsker at rettssted Sortland skal bestå som selvstendig domstol med egen rettskrets, med tilstedeværende domstolleder og ikke under felles ledelse.

Sortland rettsted har p.t. ingen faste dommerstillinger.

Vi stiller oss bak høringsuttalelsen fra rettsted Narvik (se under).

***

Sortland, den 15. mars 2022

førstekonsulent Anne-Karin Johansen

førstekonsulent Lene Grønbeck

førstekonsulent Gry Holmøy

førstekonsulent Hilde Pedersen

Høringssvar fra Dommere og saksbehandlere ved rettssted Narvik i Midtre Hålogaland tingrett

Dato: 14.03.2022

Høring - Forslag om å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolreformen 2021

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets skriv av 26.1.2022 der forslag om å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolreformen 2021 ble lagt ut på høring med svarfrist til 26.4.2022.

Undertegnede dommere og saksbehandlere ved Midtre Hålogaland tingrett, rettssted Narvik, tidligere Ofoten tingrett, avgir med dette egen høringsuttalelse.

Tingrettene i Norge har i alle år fungert godt med uavhengige og nøytrale dommere som har behandlet saker raskt og med høy kvalitet og med generelt svært høy tillit hos befolkningen.

Underfinansiering har imidlertid i lang tid skapt utfordringer for tingrettene. I stedet for å løse finansieringsproblemet har man i ca. 10 år hatt gående en prosess og debatt knyttet til domstolenes struktur.

I desember 2020 vedtok et knapt flertall på Stortinget, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, at domstolene Ofoten tingrett i Narvik, Trondenes tingrett i Harstad og Vesterålen tingrett på Sortland skulle legges ned og at de tre tingrettene skulle samles i en ny domstol med navn Midtre Hålogaland tingrett, som skulle ha rettssteder i Narvik, Harstad og på Sortland. Midtre Hålogaland tingrett har vært i drift siden 26.4.2021. Fra samme tid ble også Senja tingrett lagt ned og er nå del av domstolen Nord-Troms og Senja tingrett med rettssted på Finnsnes og i Tromsø. Dette var et ledd i domstolsreformen der antallet tingretter over hele Norge ble redusert fra 60 til 23, og jordskifterettene fra 34 til 19, mens antallet rettssteder ble opprettholdt.

I regjeringsplattformen fra høsten 2021 for regjeringen utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet (Hurdalsplattformen), fremkommer følgende:

«Regjeringa vil

• Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur.

• Leggje til rette for at domstolar kan samarbeide betre, og greie ut korleis mindre domstolar kan styrkjast for å gjere dei mindre sårbare.»

Vi mener den nye strukturen etter domstolsreformen gir en dårligere domstol sammenliknet med en selvstendig domstol med stedlige ledelse, også fordi vi er overbevist om at den nye strukturen på sikt kommer til å føre til at rettsstedet Narvik og rettsstedet på Sortland kommer til å bli lagt ned og flyttet til Harstad og samlokalisert med rettsstedet der som tidligere var Trondenes tingrett.

Vi ønsker derfor en full reversering, da slik at Ofoten tingrett reetableres med sin egen stedlige domstolleder og uten felles ledelse. Ofoten tingrett og Trondenes tingrett var siden 2019 under felles ledelse av sorenskriver med fast kontorsted ved Trondenes tingrett i Harstad, før vi ble Midtre Hålogaland tingrett i slutten av april 2021. Vi ønsker oss ikke tilbake til en struktur med felles ledelse. Vi ønsker at Ofoten tingrett skal være en selvstendig domstol med egen domstolleder slik situasjonen var før vi ble underlagt felles ledelse i 2019.

Vi er sikker på at en reversering tilbake til en selvstendig domstol med egen rettskrets som ledes av tilstedeværende domstolleder, og heller ikke er under felles ledelse, vil gi den beste organiseringen og sikre nærhet til domstolene også på lang sikt.

Brukerne av domstolen har neppe merket noen stor forskjell etter at den nye organiseringen trådte i kraft i april 2021, men de har god grunn til å være bekymret. Etter vårt syn var domstolsreformen bare et første skritt på veien til det endelige målet for Domstoladministrasjonen (DA) og den forrige regjeringen om nedleggelse av rettsstedene i Narvik, og det samme gjelder i vår region Sortland og Finnsnes. Dette vil få svært negative konsekvenser for de mange brukerne av domstolene, og en reversering vil forhindre at dette skjer.

Våre argumenter mot domstolsreformen står fast, se nedenfor der vårt høringssvar fra 2020 er sitert. Vi ønsker oss imidlertid ikke tilbake til situasjonen der mindre domstoler som oss ble nedprioritert og det må derfor sørges for at mindre domstoler samtidig med reverseringen, og for fremtiden, sikres tilstrekkelige ressurser. Selv om vi ønsker å være selvstendige er vi positive til samarbeid med andre domstoler i forbindelse med sykdom, inhabilitet og ha et faglig samarbeid.

Vi mener reversering nå er siste sjanse for å på sikt beholde tingretten i Narvik, og det samme gjelder for Sortland og Finnsnes. Konsekvensen dersom det ikke blir en reversering mener vi mest sannsynlig vil være at rettsstedet i Narvik, og på Sortland, på noe sikt, kommer til å bli fysisk nedlagt og samlokalisert med tidligere Trondenes tingrett i Harstad, og at rettsstedet på Finnsnes vil bli overført til Tromsø og lagt inn under Nord-Troms tingrett.

Begrunnelsen for dette kan deles i to hovedpunkter:

For det første mener vi en selvstendig domstol med stedlig ledelse er en bedre organisering enn dagens ordning.

Med den ordningen som nå er etablert mener vi at ressursene ikke blir utnyttet på en hensiktsmessig måte, den vil ikke føre til bedre rettssikkerhet, ikke et større og bedre fagmiljø i domstolen, ikke muliggjøre spesialisering, eller ha andre fordeler som kan forsvare en slik ressurskrevende og tungvint struktur. Vi kan ikke se at noen av målene med domstolsreformen kan nås med denne strukturen. Ingen av de tre rettsstedene har tidligere hatt ledig kapasitet, slik tilfellet har vært andre steder i landet, og i vår region gjør de store geografiske avstander, vær og klima, dagens struktur uhensiktsmessig.

På grunn av den nye organiseringen blir saksmottak og fordeling av sivile og straffesaker gjort på en svakere måte sammenliknet med tidligere, siden det går gjennom et felles saksinntak hvor det tar for lang tid å fordele sakene til den enkelte dommer.

Til tross for bruk av videomøter er saksbehandlingstiden ikke blitt bedre. Basert på årsstatistikken for 2021 som ligger på Domstoladministrasjonens nettside https://www.domstol.no/statistikk kan vi se at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for de tre rettsstedene i Midtre Hålogaland tingrett i 2020 i sivile tvistesaker var 6,7 måneder, men økte til 7,1 måneder i 2021. Ifølge Midtre Hålogalands årsrapport for 2021 var saksbehandlingstiden i perioden 26.4.2021 til 31.12.2021 7,7 måneder for sivile tvistesaker. I straffesaker i form av meddomsrettssaker var saksbehandlingstiden i 2020 på 3,2 måneder, men økte til 3,7 måneder i 2021 som også samsvarer med årsrapporten fra Midtre Hålogaland tingrett. Såkalte enedommersaker ligger på ca. 0,5 måneder som tidligere.

Vi mener alle aspekter ved ledelse, både personalmessig og faglig, herunder oppfølging av dommerfullmektig, best gjøres ved at den som skal lede er tilstedeværende, noe som i stor grad er fraværende for Narviks del. Situasjonen i dag er at domstolleder har fast kontorsted på Sortland, ca. 18 mil og nesten 3 timers kjøretur fra Narvik, mens nestleder og administrasjonssjef har fast kontorsted i Harstad, ca. 10 mil og ca. 1,5 timers kjøretur fra Narvik. I Narvik er det ingen med ledelsesfunksjon.

Lederne skal pendle mellom de tre rettsstedene og det vil da gå med store ressurser til å reise og det lar seg ikke gjøre å være tilstede på det enkelte rettssted i et omfang som er ønskelig. Selv om domstolleder prøver å være hos oss jevnlig mener vi at rettsstedet Narvik i praksis har mistet en tilstedeværende domstolleder, som presumptivt skal være den beste juristen og en samlende faktor i domstolen, og at Narvik er blitt satt helt på sidelinjen. Dette til tross for at vi per i dag er det rettsstedet med størst omfang av saker av de tre rettsstedene i vår region. I perioden 26.4.2021 til 31.12.2021 var det totale antallet innkomne saker i Narvik 785, mens Sortland hadde 569 og Harstad 488.

Med ledelsen på Sortland og i Harstad er vi bekymret for at Narvik kan bli nedprioritert.

Dommerne og saksbehandlerne har sine fast kontorsteder på de tre rettsstedene. Det sier seg selv at på grunn av de store geografiske avstandene er det vanskelig eller umulig å etablere et felles og godt fagmiljø. Fysiske møter i den forbindelse vil kreve store ressurser knyttet til reising og at domstolen må stenge for å gjennomføre slike møter. Det er selvsagt mulig å møtes via fjernmøte på video, men dette er noe man kan gjøre uten å være organisert på denne måten. Vi i Narvik er selvsagt ikke imot å ha faglig samarbeid med andre domstoler, men dagens struktur er verken nødvendig eller kan forsvares ut fra synspunktet et større og bedre faglig miljø. Tvert imot mener vi at fagmiljøet mest sannsynlig kommer til å bli dårligere med dagens ordning siden vi ikke har en stedlig ledelse som er fysisk på plass hele tiden og kan sørge for dette.

Når det gjelder utnyttelsen av dommerressurser og saksbehandlerressurser er meningen etter domstolsreformen at disse skal kunne brukes på tvers av rettsstedene. Under pandemien har mange rettsmøter blitt gjennomført som videomøte og dermed har det ikke hatt betydning hvor dommer har vært lokalisert siden dommer har sluppet å reise. Muligens har dette hatt en positiv effekt på saksbehandlingstiden til nå. Men når pandemien etter hvert slipper taket og vi går tilbake til fysiske rettsmøter vil bruk av dommerressurser på tvers av rettsstedene kunne utløse en ressurskrevende reising for dommerne. Man kan ikke forvente at dommer skal reise på fritiden og en reise t/r Narvik-Sortland vil bety at det går med ca. en dag til reising og ca. en halv dag t/r Harstad. Reisevirksomheten bør begrenses mest mulig og da mener vi det er bedre å bruke ressursene på stedlig ledede domstoler som tilføres tilstrekkelige ressurser til å drifte selvstendig.

Det samme problemet vil oppstå dersom dommere skal spesialisere seg på et felt. Poenget må da være at dommere med sin spesialitet skal brukes på tvers av rettsstedene og må reise for å ta de aktuelle saker, mens andre dommere mest sannsynlig også må reise for å fylle opp kapasiteten på andre saker som mistes med den fraværende spesialiserte dommeren.

Den omfattende reisevirksomheten, samt avlønning av domstolleder med ansvar for tre rettssteder, nestleder og administrasjonssjef, mener vi er dårlig ressursutnyttelse og at det er bedre at ressursene i stedet brukes til selvstendige stedlig ledede domstoler på hvert sted, også i Narvik, med nok ressurser til å selvstendig håndtere alle sine saker.

Dersom Ofoten tingrett reetableres er vi selvsagt ikke imot å bidra med domstolressurser til andre når det måtte være nødvendig. Men det er ikke nødvendig med dagens ordning for å få dette til. Her vil vi vise til Innst. 134 L – 2020–2021 side 10:

«…Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti , peker på at det er muligheter innenfor dagens lovverk når det gjelder å overføre saker og dommerressurser mellom domstolene. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelse fra sorenskriver i Hallingdal tingrett:

«Jeg er uenig i departementets bemerkning i høringsnotatet om at det er begrensede muligheter til å overføre saker og dommerressurser mellom domstolene. Domstolloven § 19, andre ledd om tilkalling av dommere, og domstolloven § 38 gir anledning til overføring av saker, men bestemmelsene er dessverre for lite brukt. En forklaring til det kan være at tilkalling av dommere krever budsjettdekning for tilkalling, noe som ikke imøtekommes i særlig grad innenfor tildelt budsjett. En fast post i domstolens budsjett kan løse dette. Terskelen for overføring av saker mellom domstolene etter domstolloven § 38 kan om nødvendig senkes ved en lovendring.»

I vår region har domstolene samarbeidet om saker også før domstolsreformen, men vi er enige i at det bør legges til rette for enda bedre og lettere måter å samarbeide på mellom domstoler, for eksempel ved inhabilitet og sykefravær. Men utgangspunktet må likevel være, slik regjeringen klart signaliserer, at den enkelte domstol må ha tilstrekkelig med ressurser til å håndtere sin egen portefølje.

Vi er også enige i at det kan utredes hvordan mindre domstoler på andre måter kan styrkes for å gjøre de mindre sårbare. En slik utredning vil imidlertid ta noe tid og må ikke forsinke gjennomføring av selve reverseringen som vi mener bør gjøres så snart som mulig.

Departementet har foreslått en endring i domstolloven § 33 c andre ledd, slik at det bare unntaksvis skal være adgang til å bestemme at to eller flere domstoler skal ha felles domstolleder, noe vi støtter og vi viser til begrunnelsen som også gjør seg gjeldende ved felles ledelse.

Når det gjelder punktet i høringsnotatet om bedre samarbeid og styrking av sårbare domstoler mener vi det viktigste er at det sørges for at hver enkelt domstol gis tilstrekkelige ressurser til å utøve sin virksomhet selvstendig på alle måter. Vi mener et felles saksinntak for flere rettskretser ikke er veien å gå. Men som nevnt mener vi det er positivt om det kan legges enda bedre til rette for samarbeid mellom domstolene, og vi er positive også til et faglig samarbeid med andre domstoler. Det bør settes av både mer tid, ressurser og systematisk legges til rette praktisk, for eksempel gjennom intranettløsninger, videokonferanser mv. slik at domstolene på lettest mulig måte kan dele på kunnskap. Dette vil være en fordel for alle typer saker, også barnesakene.

Det andre hovedpunktet i vår begrunnelse er at vi mener at dagens ordning utgjør en stor risiko for at rettsstedet i Narvik og Sortland på sikt kan bli lagt ned og samlokalisert med tidligere Trondenes tingrett i Harstad, og det samme gjelder rettsstedet på Finnsnes som vil bli underlagt tingretten i Tromsø. Vi vil begrunne dette nærmere i det følgende, men dette forutsetter en gjennomgang av hovedpunktene i historikken bak domstolsreformen:

Domstolkommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. august 2017 for å utrede domstolenes organisering. Kommisjonen ble bedt om å avgi en delutredning med skisse til en konkret domstolstruktur for tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene. Utredningen ble overlevert til Justis- og beredskapsdepartementet 1. oktober 2019 i form av NOU 2017: 19 Domstolstruktur.

Domstolkommisjonen bestod av 16 medlemmer. Sammensetning har blitt kritisert idet den ikke hadde representanter fra mindre tingretter. Dagens styreleder i Domstolsadministrasjonen, som tidligere var styremedlem i Domstoladministrasjonen, høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund og dagens direktør i Domstolsadministrasjonen var medlem i kommisjonen som la fram NOU 2017:19.

Domstolkommisjonen har blitt kritisert for sammensetningen, blant annet mangelfull representasjon fra små tingretter.

Domstolkommisjonen foreslo at 60 tingretter i Norge skulle reduseres til 23, herunder at Ofoten tingrett og Vesterålen tingrett skulle legges ned og samles under ett tak i Harstad under navnet Midtre Hålogaland tingrett. Videre at Senja tingrett på Finnsnes skulle legges ned og virksomheten flyttes til Nord Troms tingrett i Tromsø.

Den 2.3.2020 la regjeringen Solberg ved Justis- og beredskapsdepartementet ut på høring Domstolkommisjonens utredning NOU 2019: 17 Domstolstruktur, sammen med et alternativt forslag fra departementet om bare å endre tingrettenes rettskretser i tråd med flertallet i kommisjonens forslag, med høringsfrist 2.6.2020. Det alternative forslaget var ikke utredet av Domstolkommisjonen.

Den 27.4.2020 behandlet Domstoladministrasjonen saken i styremøte, uten deltakelse fra Urke og Berglund siden de var medlem i Domstolkommisjonen, og Domstoladministrasjonen avga den 6.5.2020 høringssvar hvor det blant annet fremgikk følgende:

«2.4 DAs prinsipielle syn

DA har over flere år arbeidet for en reduksjon av antall tingretter uten å få politisk gjennomslag for mer gjennomgripende endringer. I de senere årene er det likevel oppnådd en del gjennom frivillige sammenslåinger. DA slutter seg til kommisjonens vurderinger og overordna konklusjoner mht. de kvalitetsmessige og organisatoriske hensyn som taler for reduksjon av antall førsteinstansdomstoler, og også en reduksjon av antall rettssteder i forhold til dagens situasjon.

…DA er av den oppfatning at den mest hensiktsmessige måten å øke fleksibiliteten og effektiviteten på er å redusere både antall tingretter og antall rettssteder i tråd med Kommisjonens forslag. Dette vil gi den optimale utnyttelsen av ressursene. DA vil dessuten understreke at kommisjonens forslag vil ha særlig positiv effekt for distriktene ettersom kommisjonens løsning vil etablere geografisk samlede fagmiljø der dommerne møtes daglig. Dette vil gi mulighet for en viss grad av spesialisering og dermed en gjensidig utveksling av fagkunnskap mellom dommerne. Igjen gir dette et godt grunnlag for rekruttering til domstolene.

Selv om DA prinsipalt støtter kommisjonens forslag, mener DA at departementets forslag vil løse flere av utfordringene med dagens tingrettsstruktur. DA slutter seg derfor subsidiært til departementets forslag.»

Med andre ord ønsket Domstoladministrasjonen primært at Ofoten tingrett og Vesterålen tingrett skulle legges ned og flytte virksomheten til Harstad.

Den 29.5.2020 innga dommere og saksbehandlere i Ofoten tingrett høringssvar:

«Høring – NOU 2019: 17 Domstolstruktur samt et forslag om endringer i rettskretsene og domstolloven

Dommere og saksbehandlere ved Ofoten tingrett avgir med dette egen høringsuttalelse for Ofoten tingrett.

I NOU 2019: 17 «Domstolstruktur» er det foreslått en ny tingrettsstruktur i Norge med en reduksjon fra 60 til 22 rettskretser og med bare 30 bemannede rettssteder. Vi er uenige i forslaget som vil innebære en unødvendig sentralisering av domstolene og nedleggelse av en rekke domstoler.

For Ofoten tingretts del er det foreslått at domstolen skal legges ned som sådan og slås sammen med Trondenes tingrett og Vesterålen tingrett med lokalisering i Harstad og med navnet «Midtre Hålogaland tingrett». Videre er det foreslått at Lofoten tingrett skal slås sammen med Salten tingrett i Bodø og at Senja tingrett skal slås sammen med Nord-Troms tingrett i Tromsø. Vi er uenige i forslaget og mener at Ofoten tingrett, Trondenes tingrett, Vesterålen tingrett, Lofoten tingrett og Senja tingrett må bestå som selvstendige domstoler med de kommuner i rettskretsen som de har i dag.

Vi mener at det er nødvendig å opprettholde en desentralisert domstolstruktur slik at

kompetansearbeidsplasser i våre distriktsregioner bevares og at brukerne sikres nærhet til domstolene. Dette er et svært viktig hensyn idet en sentralisering av domstolene til Harstad, Bodø og Tromsø med stor sannsynlighet på sikt vil medføre en utarming av det juridiske miljøet knyttet til Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Senja tingrett. På grunn av de geografiske avstander og værforhold i vårt område vil en slik sentralisering også bety at det blir en uakseptabel avstand for et flertall av brukerne til domstolen, noe som er betenkelig i forhold til rettssikkerheten. Vi antar videre at en slik sentralisering ikke vil gi noen økonomisk besparelse totalt sett, men i stedet gi høyere kostnader, særlig på grunn av de omfattende reisekostnader som en slik løsning vil pådra det offentlige og de private.

Det er slik vi ser det ikke nødvendig av rettssikkerhetsmessige hensyn, eller av andre grunner, å foreta den foreslåtte sentralisering. Utfordringene en tingrett kan ha i forhold til saksbehandlingstid, sykemeldinger mv., og hvis de ikke lar seg løse internt, bør i stedet i hovedsak løses ved at tingretten tilføres ytterligere ressurser og/eller via samarbeid med andre tingretter.

Domstolkommisjonen har lagt vekt på behovet for større fagmiljøer for å sikre høy faglig kvalitet. Vi deler ikke bekymringen om at de minste domstolene har en utfordring med å sikre tilstrekkelig faglig ivaretakelse. Det er ikke en sammenheng mellom størrelse på domstolen og faglig kvalitet på dommerarbeidet. Også mindre tingretter er opptatt av et godt arbeidsmiljø, erfaringsutveksling, deltakelse på kurs/seminarer, og at dommerfullmektigene skal få god veiledning, noe som etter vårt syn er med på å sikre den faglige kvaliteten i dommerarbeidet. Det er også fullt mulig at forskjellige tingretter kan samarbeide om faglige spørsmål uten at det er nødvendig å sentralisere.

Regjeringen har i et alternativt forslag foreslått en mellomløsning der antall tingretter reduseres mens antall rettssteder opprettholdes på dagens nivå. Vi er også uenig i dette forslaget og mener det i realiteten ikke skiller seg fra det opprinnelige. Forslaget innebærer slik vi ser det en reell fare for at de rettssteder som ikke tilhører hovedrettsstedene, som er tiltenkt å være i Harstad, Bodø og Tromsø, på sikt kan komme til å bli nedprioritert og etter hvert lagt ned. I vår region vil det være rettsstedene i Narvik, Sortland, Svolvær og Finnsnes som kan komme til å bli lagt ned, og det vil ikke være forenlig med det svært viktige hensyn det er å opprettholde en desentralisert domstolstruktur.

Den 19. mai 2020 ble vi via pressen kjent med at et flertall på Stortinget vil stemme imot hvis regjeringen foreslår å endre antall rettskretser. Vi forstår det slik at det betyr at flertallet vil gå inn for at Ofoten tingrett, Trondenes tingrett, Vesterålen tingrett, Lofoten tingrett og Senja tingrett skal være selvstendige tingretter med den rettskrets de har i dag, og med egen lokalt tilstedeværende sorenskriver. Dette er vi enig i og som vi mener vil bli den beste løsning for en fortsatt desentralisert domstolstruktur i regionen.»

I stortingsdokumentet Innst. 134 L, (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen, kan man lese følgende om det sistnevnte punktet i vår høringsuttalelse:

«F l e r t a l l e t vil vise til følgende pressemelding sendt ut av de fire partiene 19.mai 2020:

«Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet varsler med dette at vi går imot regjeringens forslag til reduserte rettskretser for landets domstoler, og dermed vil sørge for å redde de selvstendige tingrettene og jordskifterettene over hele landet. Vi ber regjeringen om ikke å gjennomføre de planlagte strukturendringene mot stortingsflertallets vilje.

Regjeringen har varslet at tingrettenes rettssteder skulle bestå, men har sendt på høring forslag om å redusere dagens rettskretser fra 69 til 22. Vi mener det ville betydd en svært usikker framtid for våre domstoler rundt om i landet, tap av mange kompetansearbeidsplasser i distriktene, og på sikt tinghus som bare ble stående igjen som et tomt lokale.

Regjeringens forslag som er sendt på høring til landets kommuner har vært en skinnhøring. Kommunene har frist til 2. juni med å svare, samme måned som Justisministeren varsler at det kommer en endring i domstolstrukturen til Stortinget.

Behovet for økt fleksibilitet, økt mulighet for saksdeling mellom domstoler og en styrking av kvaliteten krever ikke en endring av strukturen. Vi mener mulighetene finnes i domstolslovens § 19, og ønsker å forsterke det politiske ønske om fleksibilitet, samarbeid og saksdeling i § 55 e.

Når regjeringen kommer til Stortinget med endringer i domstolsloven som varslet i juni og fremmer eventuelle forslag til å endre rettskretsene vil våre partier stemme imot og fremme egne forslag til en tydeliggjøring av domstolsloven som omtalt.

Vi ønsker imidlertid en grundig gjennomgang av fremtidens domstoler, og ser frem til domstolskommisjonens andre delutredning. Det vil bli viktig å styrke domstolene slik at rettsikkerheten til alle blir best mulig, sikre rask og effektiv saksbehandling, øke bruken digitale verktøy for en mer moderne domstol og forhindre sårbarheter.

Det er heldigvis slik at domstolene fungerer godt og har generelt svært høy tillit hos befolkningen. Dommerne fremstår som uavhengige og nøytrale, og generelt behandler domstolene saker raskt og med høy kvalitet.

Dette har stor betydning for rettssikkerhet, forutsigbarhet og samfunnsmessig stabilitet, og bidrar til at Norge er attraktivt for handel og investeringer.

Det er vår mening at motivasjonen for en ny strukturreform i domstolene er økonomisk begrunnet. Med en mulig innsparing på 8 mill. i regjeringens forslag til endrede rettskretser, uten at man har tatt med i beregningen hva det vil koste for folk og ansatte med betydelig lenger reisevei, ser ikke vi dette som et godt argument.

Vi mener man heller må se på andre løsninger for mer effektiv saksbehandling og bedre samhandling mellom domstolene.

Lene Vågslid, på vegne av Arbeiderpartiet

Per Willy Amundsen, på vegne av Fremskrittspartiet

Emilie Enger Mehl, på vegne av Senterpartiet

Petter Eide, på vegne av Sosialistisk Venstreparti»

Det viste seg senere at Fremskrittspartiet gikk fra denne avtalen. Den 9.10.2020 sendte regjeringen Solberg saken til behandling i Stortinget i form av prop. 11 L (2020-2021) Endringer i domstolloven (domstolstruktur). Regjeringens forslag i proposisjonen var alternativet om å legge ned domstolene Ofoten tingrett, Trondenes tingrett og Vesterålen tingrett og etablere Midtre Hålogaland tingrett med rettssteder i Narvik, Harstad og på Sortland. Og det var dette som ble resultatet.

Ordningen var som nevnt ikke utredet i NOU 2019: 17 Domstolstruktur, og fremsatt direkte av regjeringen via departementet overfor Stortinget, og denne manglende utredningen er en klar svakhet.

Under debatten som fulgte i forkant av behandlingen i Stortinget ble det blant annet pekt på at det er forskjell mellom en «domstol» og et «rettssted». Ofoten tingrett var en domstol. Nå er den gjort om til et rettssted i Narvik som ligger inn under domstolen Midtre Hålogaland tingrett. Forskjellen mellom domstol og rettssted ble påpekt fordi etter dagjeldende § 25 første ledd i domstolloven hadde Domstolsadministrasjonen myndighet til legge ned et rettssted, men ikke til nedlegging av en domstol som etter fast praksis måtte utredes, og legges ut på høring, og vedtas av Stortinget. Man fryktet derfor at Domstoladministrasjon etter hvert administrativt kunne legge ned for eksempel rettsstedet Narvik og på Sortland og samlokalisere virksomheten i Harstad.

Dette reiste prinsipielle problemstillinger om maktfordeling og domstolenes uavhengighet. Prop. 11L inneholdt ikke noe forslag om endring av domstolloven § 25 første ledd. Under behandlingen på Stortinget fremmet Høyre og FrP forslag om endring av domstolloven slik at det skulle være regjeringen som hadde myndighet til å legge ned et rettssted og at saken skulle forelegges for Stortinget, og dette ble vedtatt.

Så hvilke regler gjelder egentlig for nedlegging av et rettssted per i dag? Domstolloven § 25 første ledd som gjelder i dag har slik ordlyd:

«Kongen fastsetter hvor tingrettene skal ha sine faste rettssteder. Endringer i de faste rettsstedene skal forelegges for Stortinget»

Anders Bøhn har i Juridikas lovkommentar skrevet følgende om forståelsen av bestemmelsen:

«…Endringen trådte i kraft 1. april 2021, jf. FOR-2021-03-19-760. Den har sammenheng med endringene av domsstolsstruktur, rettskretser og rettssteder ved at antall tingretter ble redusert fra 60 til 23, se merknad 1 til § 22.

Tidligere var det Domstoladministrasjonen som hadde myndighet til å fastsette ett eller flere såkalte faste rettssteder for vedkommende tingrett, men dette ble altså endret til at slike endringer skal besluttes av Kongen i statsråd, med Stortingets kontroll. Sammenslåingen til langt færre tingretter innebærer at spørsmålet om å etablere, opprettholde eller avskaffe faste rettssteder får større retts- og distriktspolitisk betydning. De stedene der de tidligere tingrettene var lokalisert, skal fortsatt være faste rettssteder der sakene skal behandles. Dette ble bestemt for å unngå for sterk sentralisering og for lange reiseveier for de involverte. Det legges derfor opp til at en del tingretter får spredt bemanning.

De faste rettsstedene går fram av den nye forskriften om inndelingen av rettskretser og lagdømmer som ble vedtatt 22. januar 2021, FOR-2021-01-22-163 om inndelingen av rettskretser og lagdømmer, som trådte i kraft 12. og 26. april, med unntak for bestemmelsene som gjelder Borgarting og Eidsivating lagmannsrett, se merknad 1 til § 22

Situasjonen per i dag er bedre for rettsstedets Narviks del sammenliknet med dersom ikke lovendringen hadde skjedd. Hadde den ikke skjedd ville Domstoladministrasjonen hatt myndighet til å legge ned rettsstedet i Narvik og på Sortland og samlokalisere virksomheten til Harstad. Det er i dag ikke lenger Domstoladministrasjonen som råder over rettsstedenes skjebne. Etter loven er det nå regjeringen som har denne myndigheten. Så lenge vi har dagens regjering, som har foreslått å reversere domstolsreformen, er det ingen risiko for at rettsstedet i Narvik og på Sortland vil bli lagt ned og flyttet til Harstad. Men ved et regjeringsskifte vil rettsstedet Narvik igjen være i politisk spill og truet av nedleggelse og samlokalisering med Harstad.

Det vil da være regjeringen som bestemmer over rettsstedenes skjebne, men etter lovens skal endringer i rettsstedene forelegges for Stortinget for kontroll. Men hva betyr egentlig det?

Hvordan dette vil bli praktisert i forhold til et rettssted vet vi lite om siden det ikke har vært gjort før. Det er nedlegging av domstol man har praksis for og som har vært forelagt Stortinget. Da har det først blitt foretatt en utredning som har blitt lagt ut på høring, som i 2001 og i 2020.

I forbindelse med domstolsreformen gjorde Stortinget i desember 2020 to lovvedtak om endring av domstolloven § 22 og § 25. Videre ble det gjort følgende såkalte anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle rettssteder skal bestå og være bemannet. Ved rettssteder som i dag har fire faste dommerårsverk eller mindre, skal nivået på dagens antall årsverk knyttet til kjernevirksomheten opprettholdes.»

Dette anmodningsvedtaket er ikke rettslig forpliktende, men politisk forpliktende for regjeringen, men utgjør jo ikke en varig garanti mot nedleggelse for alle rettsstedene i Norge.

Vi mener det er grunn til å frykte at nedlegging av et par rettssteder og samlokalisering av disse på et annet rettssted innenfor samme domstol neppe kommer til å bli undergitt den grundige behandling som nedlegging og samlokalisering av en domstol vil bli gjenstand for. Som alle skjønner vil en selvstendig domstol Ofoten tingrett, med en egen stedlig domstolsleder som vil jobbe for å beholde domstolen, stå mye sterkere enn rettsstedet Narvik.

Hvor sannsynlig er det at rettsstedet Narvik kan komme til å bli nedlagt i fremtiden? Vi må da vurdere dette i et lengre perspektiv og ikke tenke bare 1-2 år fremover, men 4-5 år og kanskje 10 år eller lengre. Det er vanskelig å svare på det siden dette er et politisk spørsmål som vil bero på hvilken regjering som til enhver styrer landet og hvem som har flertallet på Stortinget og hva disse organene ønsker å gjøre til enhver tid.

Den avgåtte regjeringen Solberg har i mange år stått for en sterk sentraliseringspolitikk på mange områder. Vi mener det er lite tvil om at deres egentlige mål er å organisere domstolene i Norge slik Domstolkommisjonen foreslo i NOU 2019: 17. Dersom de kommer til makta igjen er vi alvorlig bekymret for at nettopp dette vil skje. Eventuelle politiske «garantier» om det motsatte har vi lært at vi ikke kan stole på. Og da kan rettsstedet i Narvik og på Sortland legges ned på en mye enklere måte enn om de hadde vært selvstendige domstoler.

Det er ikke lenger Domstoladministrasjonen som har styringen med om et rettssted skal bestå eller ikke. Dermed vil Domstoladministrasjonen heller ikke kunne gi noen garanti som kan sikre mot nedleggelse i Narvik og på Sortland, eller andre steder. Det er også tvilsomt om styret i Domstoladministrasjonen kan binde fremtidige styrer i Domstoladministrasjonen på dette punktet, for eksempel 5-10 år fremover i tid. Inngåtte husleieavtaler er det fullt mulig å komme seg ut av, og kostnadene med dette er noe politikerne uansett kan være villig til å ta for å gjøre den endring de ønsker.

Som nevnt ovenfor er Domstoladministrasjonens prinsipielle syn at den beste organiseringen av domstolene i Norge er den som Domstolkommisjonen har foreslått, altså at rettsstedet i Narvik og på Sortland legges ned og samlokaliseres i Harstad. Vi er alvorlig bekymret for at Domstoladministrasjonen før eller senere igjen vil jobbe aktivt mot dette målet, selv om Domstoladministrasjonen per i dag skulle hevde at de har slått seg til ro med den nye domstolstrukturen og vil satse på den, for eksempel gjennom etablering av nye lokaler for retten på Sortland og Finnsnes. Dette særlig fordi den strukturen som nå er etablert ikke er en organisering som kan oppfylle de målene Domstoladministrasjonen ønsker å nå, og vi tror Domstoladministrasjonen etter hvert kommer til å ønske å endre strukturen slik at den blir i samsvar med Domstolkommisjonens forslag.

Det er betimelig når mange har fryktet at domstolsreformen er et første skritt mot nedleggelse.

Vår konklusjon er at den eneste måten å sikre at det blir en tingrett i Narvik også på sikt er at det gjøres en reversering slik at Ofoten tingrett reetableres som egen selvstendig domstol med den tidligere rettskretsen vi hadde, med stedlig tilstedeværende domstolleder, og altså uten felles ledelse, og med tilstrekkelige ressurser. Vi ønsker uansett en reversering fordi som nevnt ovenfor mener vi at dette også vil gi den beste organiseringen av tingretten og mest hensiktsmessige utnyttelse av ressursene og den beste domstolen.

Debatten om domstolstruktur gjelder spørsmål av svært stor samfunnsmessig betydning. Vi mener at en reversering som nevnt ovenfor vil gi den klart beste og varige løsningen i vår region. Mange engasjerte seg i kampen mot domstolsreformen; dommere og ansatte i domstolene, advokater, organisasjoner, regionråd og kommuner. Det er viktig at deres syn kommer tydelig fram også når debatten om reversering nå er i gang, og vi oppfordrer dere til å engasjere dere også denne gangen.

***

Narvik, den 14. mars 2022

Tingrettsdommer Øyvind Johnsen

Konstituert tingrettsdommer Jonny Kvistad

Førstekonsulent Ingrid Flygel

Førstekonsulent Wenche Larssen

Førstekonsulent Laila Christensen

Førstekonsulent Iris Vestnes Røstby

Førstekonsulent Beate Kristensen