Høringssvar fra Eidsvoll kommune

Dato: 07.04.2022

KS - PS 22/27 Vedtak:

Innledning
Eidsvoll har en lang historie som tingsted, fra Eidsivating på Tingvoll i år 1000, via riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 til dagens tingrett. Øvre Romerike tingrett er i dag lokalisert i Sundet og utgjør en synlig og sentral del av lokalsamfunnet.

Gjeninnføring av tidligere domstolstruktur
Eidsvoll kommune ønsker å legge til rette for en optimalisering av tingrettens virksomhet i kommunen. Eidsvoll kommune støtter derfor forslaget fra departementet om at strukturen for domstolene før domstolreformen 2021 gjeninnføres.

Eidsvoll kommune ber om at det jobbes med å sikre økt fleksibilitet, effektivitet, digitalisering og kompetansedeling mellom domstolene, ved gjeninnføringen av domstolstrukturen fra før 2021.

Endringer i adgang til felles ledelse
Eidsvoll kommune mener at Øvre Romerike tingrett og dets virke vil være best rustet med egen ledelse herunder sorenskriver, og ønsker derfor ikke en videreføring av felles ledelse for Glåmdal tingrett, Øvre Romerike tingrett og Nedre Romerike tingrett.

Andre prinsipielle spørsmål
Eidsvoll kommune støtter departementets intensjoner om styrking av barns rettsstilling og samiske rettigheter.

Eidsvoll kommune ønsker en desentralisert domstolstruktur fordi:

1. Det sikrer domstolens tilstedeværelse i lokalsamfunnet over tid.
En tingrett som har blitt redusert til et rettssted og underlegges en annen tingrett blir i praksis bare et fysisk lokale hvor retten kan ha møte og kontorer. Et rettssted kan best beskrives som et avdelingskontor under en annen tingrett og omstruktureringer internt i tingrettene/jordskifterettene kan gjøres uten politisk behandling. Mange rettssteder har leiekontrakter på kontor og rettssaler som går ut i løpet av få år. Rettssteder i distriktene vil da være ekstra sårbare for nedjusteringer av aktivitet når disse kontraktene skal reforhandles.

2. Domstolene er til for folk.
I debatten er det ofte snakk om at de tillitsvalgte for de ansatte eller andre interessegrupper ønsker seg en sentralisering. Da glemmer man at domstolene er en avgjørende del av å gjøre rettighetene vi har som innbyggere i et demokrati tilgjengelig for alle. Domstolene er til for folk, ikke for dommerne. De skal sørge for at alle enkelt kan kreve sin rett eller få avklart en sak de lurer på. For at domstolene skal kunne utøve denne viktige samfunnsfunksjonen må de finnes der folk bor. Desto lenger unna domstolen er, desto mer utfordringer for en som er part i en sak, skal være vitne eller av andre grunner må møte fysisk i domstolen. For samfunnet kan dette fort også bli dyrt fordi tapt arbeidsinntekt og dyre reiseutgifter vil nulle ut eventuelle innsparinger man oppnår ved en sentralisering.

3. Stedlig ledelse er viktig.
De ansatte i de domstolene som nå har blitt rettssteder blir sittende igjen uten ledelse på stedet. I den daglige driften av domstolen er tett kontakt mellom Sorenskriver og de ansatte viktig, men den vanskeliggjøres nå av geografiske avstander.

4. Juridiske miljøer svekkes og vil over tid forsvinne.
Det er ikke bare arbeidsplassen ved det enkelte rettssted som er truet. En domstol tiltrekker seg også advokatkontorer og andre aktører som ser nytten i å være nær en domstol. Etter reformen kan saker i større grad flyttes inn til det som i realiteten er tingrettens hovedsete og da vil over tid også de juridiske miljøene sentraliseres