Høringssvar fra Asker Senterparti og Asker Arbeiderparti

Dato: 27.04.2022

Høringssvar fra Asker Senterparti og Asker Arbeiderparti:

Gjeninnføring av tidligere domstolstruktur

Asker Senterparti og Asker Arbeiderparti ønsker å legge til rette for en optimalisering av tingrettens virksomhet i kommunen. Vi støtter derfor forslaget fra departementet om at strukturen for domstolene før domstolreformen 2021 gjeninnføres.

Asker Senterparti og Asker Arbeiderparti ber om at det jobbes med å sikre økt fleksibilitet, effektivitet, digitalisering og kompetansedeling mellom domstolene, ved gjeninnføringen av domstolstrukturen fra før 2021.

Endringer i adgang til felles ledelse

Asker Senterparti og Asker Arbeiderparti mener at Asker og Bærum tingrett og dets virke vil være best rustet med egen ledelse herunder sorenskriver, og ønsker derfor ikke en videreføring av felles ledelse for Asker og Bærum tingrett og Ringerike tingrett.

Andre prinsipielle spørsmål

Asker Senterparti og Asker Arbeiderparti støtter departementets intensjoner om styrking av barns rettsstilling og samiske rettigheter.

Asker Senterparti og Asker Arbeiderparti ønsker en desentralisert domstolstruktur fordi:

1. Det sikrer domstolens tilstedeværelse i lokalsamfunnet over tid.
En tingrett som har blitt redusert til et rettssted og underlegges en annen tingrett blir i praksis bare et fysisk lokale hvor retten kan ha møte og kontorer. Et rettssted kan best beskrives som et avdelingskontor under en annen tingrett og omstruktureringer internt i tingrettene/jordskifterettene kan gjøres uten politisk behandling. Mange rettssteder har leiekontrakter på kontor og rettssaler som går ut i løpet av få år. Rettssteder i distriktene vil da være ekstra sårbare for nedjusteringer av aktivitet når disse kontraktene skal reforhandles.

2. Domstolene er til for folk.
I debatten er det ofte snakk om at de tillitsvalgte for de ansatte eller andre interessegrupper ønsker seg en sentralisering. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke enstemmighet i fagmiljøene om at domstolsreformen må bestå. De faglige rådene er delt og de er også ulike i ulike deler av landet. Videre må man huske på at domstolene er en avgjørende del av å gjøre rettighetene vi har som innbyggere i et demokrati tilgjengelig for alle. Domstolene er til for folk, ikke for dommerne. De skal sørge for at alle enkelt kan kreve sin rett eller få avklart en sak de lurer på. For at domstolene skal kunne utøve denne viktige samfunnsfunksjonen må de finnes der folk bor. Desto lenger unna domstolen er, desto mer utfordringer for en som er part i en sak, skal være vitne eller av andre grunner må møte fysisk i domstolen. For samfunnet kan dette fort også bli dyrt fordi tapt arbeidsinntekt og dyre reiseutgifter vil kunne nulle ut eventuelle innsparinger man oppnår ved en sentralisering.

3. Stedlig ledelse er viktig.
De ansatte i de domstolene som nå har blitt rettssteder blir sittende igjen uten ledelse på stedet. I den daglige driften av domstolen er tett kontakt mellom Sorenskriver og de ansatte viktig. For at rettsstedene skal oppleves som likeverdige uten for store geografiske avstander og for mange rettssteder for den enkelte sorenskriver å lede er stedlig ledelse grunnleggende viktig.

4. Juridiske miljøer svekkes og vil over tid forsvinne.
Det er ikke bare arbeidsplassen ved det enkelte rettssted som er truet. En domstol tiltrekker seg også advokatkontorer og andre aktører knyttet til lokale fagmiljø som ser nytten i å være nær en domstol. Etter reformen kan saker i større grad flyttes inn til det som i realiteten er tingrettens hovedsete og da vil over tid også de juridiske miljøene sentraliseres. Vi har gode dommere og det fattes avgjørelser av høy kvalitet i både små og store domstoler over hele landet. Det er en verdi og en kvalitet vi skal ta vare på. Det er for øvrig ingen undersøkelser eller rapporter som støtter synet på at størrelsen på en domstol henger sammen med kvaliteten på avgjørelsene.