Forsiden

Høringssvar fra Stavanger kommune

Dato: 08.12.2020

Svartype: Med merknad

Helse og velferd

Helse- og omsorgsdepartementet

Dato:

07.12.2020

Postboks 8011 Dep

Saksnummer:

20/31991-9

0030 OSLO

Deres ref.:

Høringsuttalelse - forslag om godkjenningsmodell for fritt brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Stavanger kommune viser til høring vedrørende forslag om godkjenningsmodell for fritt brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, oversendt ved Helse- og omsorgsdepartementets brev av 08.09.2020.

Stavanger formannskap behandlet saken i møte 26.11.2020, sak nr. 280/20. Stavanger kommune avgir etter dette følgende høringsuttalelse:

Høringsuttalelse

Stavanger kommune vurderer det som lite hensiktsmessig å lovfeste en godkjenningsmodell for fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenesteloven. Stavanger kommune er derfor av flere grunner kritisk til forslaget. Det er viktig med en fleksibilitet i regelverket slik at kommunene kan velge ulike løsninger når det gjelder spørsmålet om kommunen skal gi tjenester i egen regi eller kjøpe helse- og omsorgstjenester fra private leverandører. Behovene vil variere ut fra lokale forhold. Det vil også kunne variere hvilke helse- og omsorgstjenesteområder som egner seg for et fritt brukervalgssystem. Det er den enkelte kommune som selv er nærmest til å vurdere hva som er hensiktsmessig ut fra bl.a. helse- og omsorgsfaglige behov i brukergruppen, hensynet til forutsigbarhet for brukerne, behov for å endre innholdet i tjenestetilbudet i takt med samfunnsutviklingen, kompetanse i kommunen, økonomi og det til enhver tid gjeldende leverandørmarkedet

Høringens forslag til godkjenningsmodell fremstår i praksis som en tjenestekonsesjonsordning, som alternativ til tradisjonell anbudskonkurranse. En tjenestekonsesjonsordning kan fungere godt på noen områder, men vil med premissene som er foreslått i høringen samtidig representere noen klare utfordringer.

I den foreslåtte godkjenningsmodellen er det forutsatt at alle leverandører som oppfyller kvalifikasjonskravene, har rett på å få kontrakt med kommunen. Dette vil kunne føre til at kommunen får svært mange leverandører på noen tjenesteområder. Et eksempel på dette er brukerstyrt personlig assistanse (BPA), hvor det er mange private aktører i markedet. Kommunen kan fort ende opp med 14-15 leverandører på BPA. I henhold til helse- og omsorgslovgivningen er det kommunen som er ansvarlig for kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene som ytes, også hvor kommunen kjøper tjenestene fra private leverandører. Dette betyr at kommunen må ha en tilstrekkelig oppfølging av hver enkelt leverandør, for å sikre at tjenestene som ytes er forsvarlige. Det vil kreve betydelige administrative og faglige ressurser å følge opp kvaliteten i tjenestetilbudet hos et høyt antall private leverandører.

I den foreslåtte godkjenningsmodellen er det videre forutsatt at kommunen skal sørge for et tilbud i kommunal egenregi for personer som ikke kan eller vil velge. Et krav om tilbud i kommunal egenregi vil kunne være problematisk på noen områder. Et eksempel på dette er kommunale omsorgsinstitusjoner for mennesker med rusproblematikk. Dette er et område hvor mange kommuner utelukkende kjøper tjenester fra private leverandører, og ikke har egne institusjoner. Et krav om at kommunene selv også må opprette kommunale omsorgsinstitusjoner, hvor man i en fritt brukervalgssituasjon ikke vet hvor mange brukere som faktisk velger det kommunale tilbudet, vil innebære en lite regningssvarende ressursbruk for kommunen.

Stavanger kommune har erfaring både med å lyse ut tradisjonelle anbudskonkurranser, og lyse ut tjenestekonsesjoner med fritt brukervalg, men hvor antallet leverandører begrenses. Fritt brukervalg kan være en hensiktsmessig ordning. Det presiseres i høringen at det skal være valgfritt om kommunen vil benytte seg av den foreslåtte godkjenningsordningen. Kommunen kan i stedet gjennomføre en tradisjonell anbudskonkurranse og inngå rammeavtale med et gitt antall leverandører. Det fremkommer imidlertid ikke tydelig av høringen om den foreslåtte modellen skal være obligatorisk dersom kommunen ønsker å benytte en tjenestekonsesjonsordning, eller om det fremdeles vil være mulig å tenke seg andre varianter av tjenestekonsesjonsordningen der man for eksempel begrenser antall leverandører som får konsesjon. Det er etter vår vurdering viktig at kommunene kan benytte seg av tjenestekonsesjonsordninger med ulike premisser, som ivaretar de konkrete behovene i den enkelte kommune og på ulike tjenesteområder.

Dersom man vurderer at det i større grad er behov for å lovregulere tjenestekonsesjoner, bør dette etter Stavanger kommunes vurdering heller inngå i tilknytning til anskaffelseslovverket, alternativt i eget lovverk.

Stavanger kommunen mener dessuten at forholdet mellom lovforslaget og prinsippene i anskaffelsesregelverket ikke er tilstrekkelig utredet i høringen. Det fremgår at anskaffelsesregelverket ikke vil gjelde ved bruk av godkjenningsmodellen, men at kommunen likevel skal ivareta grunnleggende prinsipper om diskrimineringsforbud, krav om likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Det er imidlertid ikke utredet i særlig grad i høringen på hvilken måte kommunen skal ivareta disse prinsippene ved bruk av godkjenningsmodellen

Helse- og omsorgsdepartementet anslår i høringen at forslaget ikke vil medføre økt kostnader for kommunene. Stavanger kommune er ikke enig i denne vurderingen. Som over nevnt vil konsekvensen av premissene i lovforslaget kunne føre til at kommunen får mange leverandører på de enkelte tjenesteområdene. Det vil være svært ressurskrevende å følge disse opp, noe som vil medføre betydelig økte administrative utgifter.

En forutsetning om tilbud i kommunal egenregi, uten at det er mulig å ta høyde for brukergrunnlaget, vil også potensielt medføre økte utgifter for kommunen.

Med hilsen

Eli Karin Fosse

Edith Nøkling

direktør

kommunalsjef

Ragnhild Øvrebø

saksbehandler


Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur