Forsiden

Høringssvar fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Dato: 08.11.2020

Svartype: Med merknad

Forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven – godkjenningsmodell for fritt brukervalg

FFO viser til overnevnte høringsforslag, og vil her gi noen merknader til forslaget.

FFO er enig i tiltakene for å skape pasientens helsetjeneste krever at tjenestene i større grad må organiseres med utgangspunkt i brukerens behov. Samtidig vi mener vi at en økt privatisering av omsorgstjenestene ikke er svaret på en bedre helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Vi frykter blant annet at dette vil gjøre det vanskeligere å koordinere tjenestene til de brukere som har sammensatte behov og som trenger tjenester fra flere ulike tjenesteytere.

Regjeringen ønsker å kopiere den svenske modellen der brukerne kan velge mellom ulike leverandører som kommunen har avtale med. Grunnlaget skal være å lovfeste en godkjenningsmodell for fritt behandlingsvalg. Det er kommunene som skal utforme krav som de private leverandørene må levere på. Koordinering av ulike tjenester er en stor utfordring for mange i dag. Vi frykter at fritt brukervalg lett kan øke kompleksiteten. Vi tror at mange av de svakeste brukerne ikke vil være i stand til å velge mellom tilbydere og kanskje heller ikke forstå forskjellen på de ulike valgmulighetene.

En av de viktigste argumentene for å utrede fritt behandlingsvalg er valgfrihet og muligheten til å bestemme mest mulig over sin egen hverdag. Dette er selvsagt et prisverdig målbilde. En styrking av tjenestetilbudet innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene er viktig. Likevel mener vi at fritt brukervalg i liten grad vil kunne svare ut disse behovene. Vår erfaring er at tilbudet av kommunale helse- og omsorgstjenester ofte er følsomme for kommunens økonomi. Nøkkelargumentet for fritt brukervalg er større fleksibilitet og valgfrihet for bruker. Kommersielle aktører vil ha inntjeningskrav til sine leveranser. Vi frykter derfor at et fritt brukervalg vil kunne bidra til å fordyre tjenester og derved legge større press på kommuneøkonomien.

FFO er enig i at det er viktig å se på hvordan en kan skape mer fleksibilitet og sette brukernes behov mer i sentrum. Vi mener at dette primært må skje gjennom både faglig utvikling og mer brukervennlig organisering av tjenestene med kommunen som tjenesteutøver. Kommersielle aktører innen velferdstjenester har tydelige inntjeningskrav.

Sverige har lang erfaring med privatiserte omsorgstjenester og i SOU 216:87 framgår det at private aktører som drives av gevinsthensyn har en tendens til å holde kostnadene nede ved blant annet å skjære ned på personaltettheten. Hensikten med å privatisere omsorgstjenestene er ofte argumentet om at det blir bedre kvalitet og økt effektivitet. SOUen har gjennomgått forskning på dette området, og det er vanskelig å finne slike effekter av økt privatisering av omsorgstjenester. Konklusjonen er at bevilgning av midler til omsorgstjenester bør gå til formålet det er bevilget for ikke som økt gevinst til private ofte store kommersielle aktører. I Sverige har det vist seg at den offentlige finansierte private velferdssektoren har en total avkastning på kapital på 13,4 prosent, det innebærer store fortjenester. Vi ser tilsvarende tall både fra det private barnevernet og private barnehager.

FFO er enig i at det er viktig å skape gode helse- og omsorgstjenester som er fleksible og tilpasset den enkeltes behov, men vi tror privatisering er feil medisin. Det er viktig å stimulere kommunene til å innføre tjenester som er mer tilpasset brukernes behov og ønsker.

FFO er dog generelt skeptisk til en stor grad av privatisering av omsorgstjenester. Forslaget legger til grunn at kommunene selv skal forhandle og sette krav ved innføring av fritt brukervalg. Det må i så tilfelle innebære at staten følger utviklingen gjennom økt og forsterket tilsyn. Erfaringene fra Sverige viser også behov for tydelige krav til både kvalitet og bemanning. Slik det også framgår av høringsforslaget har majoriteten av landets kommuner verken innført eller har planer om å innføre fritt brukervalg.

Vi har dessverre liten tro på at fritt brukervalg vil gi mange alternative løsninger å velge i når det gjelder på hvilken måte tjenestene ytes, og på hvilket sted og tidspunkt tjenesten ytes. Små kommuner og kommuner i distriktene vil i liten grad kunne tilby mange leverandører av samme tjeneste. Det er etter vårt syn også lite realistisk å tro at fritt brukervalg bidrar til økt medvirkning i utforming av innholdet i tjenestene, fordi de private leverandørene ofte velger ulike innretninger og satsingsområder som brukerne kan velge mellom. Vi antar at det kommunene vil betale for private leverandører ikke vil kunne overgå kostnadene ved selv å levere tjenestene, og vi stiller derfor spørsmål ved om de private vil gi brukerne bedre medvirkning på innholdet i tjenestene for det kommunene er villig til å betale for.

FFO utrykker sin skepsis til innføring av en godkjenningsmodell for fritt brukervalg. Vi mener det heller bør satses på å utvikle de kommunale tjenestene både faglig og organisatorisk som kan gi brukerne mer fleksibilitet og innflytelse over tjenestetilbudet som ytes. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som brukerne som har det er svært fornøyd med. Dessverre innvilges det i mange kommuner for få timer og mange med behov får avslag på sine søknader. Vi mener at BPA er en ordning som gir den fleksibilitet som regjeringen etterstreber i fritt behandlingsvalg. Det er ikke alle som kan benytte seg av BPA, og disse skal selvfølgelig få tjenester av god kvalitet av kommunens helse- og omsorgstjeneste.

Med vennlig hilsen

FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON


Eva Buschmann Lilly Ann Elvestad

Styreleder generalsekretær