Forsiden

Høringssvar fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon

Dato: 07.12.2020

Svartype: Med merknad

Høringssvar fra Kirkens bymisjon

Forslag om endringer i helse og omsorgstjenesteloven (godkjenningsmodell for fritt behandlingsvalg)

Kirkens Bymisjon mener det er viktig at alle kan påvirke sin livssituasjon, vi er i utgangspunktet opptatt av fritt brukervalg, men ser at denne ordningen ikke treffer alle like godt. Vår erfaring er at fritt brukervalg på dette området, forutsetter kjøp av tilleggstjenester fra leverandør - og at det dermed blir en tjeneste som i for stor grad retter seg mot de brukerne som har et økonomisk handlingsrom til å kjøpe slike tjenester. Regjeringen er opptatt av valgfrihet og pasientens helsetjeneste, noe vi støtter, men vil peke på at det er viktig å innrette ordningen slik at den også omfatter de svakeste i samfunnet. Vi har forståelse for at det er krevende for kommunen å få inn flere leverandører av helse- og omsorgstjenester i kommunen slik at fritt brukervalg blir en realitet. Vi tror likevel ikke at denne godkjenningsmodellen vil føre til at flere etablerer denne typen tjenester i kommunene. Til det er det for krevende å få denne typen drift faglig solid og økonomisk bærekraftig.

Vi vil nevne noen vesentlige faktorer:

Pris er fastsatt på forhånd og skal ligge på samme nivå som kommunes egne tjenester. Det er svært vanskelig å sammenlikne kommunale og private regnskaper, vi har erfaring for at den prisen kommunene kommer fram til ikke gir en økonomisk bærekraftig drift. Vi har ikke noe imot at pris settes på forhånd dersom det er en realistisk pris som gir mulighet for en sunn økonomi i tilbudet. Det vises til erfaringer fra de andre nordiske landene hvor det har vært mange konkurser blant tjenesteleverandører. Dette skaper selvfølgelig også stor usikkerhet for brukerne. Vi anbefaler at departementet utvikler en modell for prissetting som kan hjelpe kommunene til å gjøre en realistisk prising av tjenestene.

SKB har erfaring for at det ikke er mulig å få denne typen tjenester økonomisk bærekraftig. Vi erfarte at vi måtte ha solgt tilleggstjenester for å få økonomien i balanse, dette er ikke forenlig med våre verdier og vi avviklet tilbudet. For å sikre faglig robusthet mener vi at man må tilby disse tjenestene som et tillegg til allerede eksiterende drift av et institusjonstilbud, et omfattende dag- og aktivitetstilbud eller bolig med tjenester. Som ideell organisasjon med fokus på de svake og vanskeligstilte i samfunnet blir det vanskelig for oss å etablere tilbud som er avhengig av å selge tilleggstjenester som nødvendigvis retter seg mot mer kjøpesterke personer enn de vi vanligvis gir tilbud til.

Dersom regjerningen mener at man gjennom dette tiltaket skal bidra til likeverdige tjenester for alle, må modellen innrettes slik at det blir attraktivt å tilby tjenester også til de som ikke kan betale for tilleggstjenester.

SKB har erfaring for at det ikke er mulig å få denne typen tjenester økonomisk bærekraftig. Vi erfarte at vi måtte ha solgt tilleggstjenester for å få økonomien i balanse, dette er ikke forenlig med våre verdier og vi avviklet tilbudet. For å sikre faglig robusthet mener vi at man må tilby disse tjenestene som et tillegg til allerede eksiterende drift av et institusjonstilbud, et omfattende dag- og aktivitetstilbud eller bolig med tjenester. Som ideell organisasjon med fokus på de svake og vanskeligstilte i samfunnet blir det vanskelig for oss å etablere tilbud som er avhengig av å selge tilleggstjenester som nødvendigvis retter seg mot mer kjøpesterke personer enn de vi vanligvis gir tilbud til.

Dersom regjerningen mener at man gjennom dette tiltaket skal bidra til likeverdige tjenester for alle, må modellen innrettes slik at det blir attraktivt å tilby tjenester også til de som ikke kan betale for tilleggstjenester..

Unngå konkurranse – En godkjenningsmodell vil nok reduserer ressursbruken ved anbudskonkurranser, men det er stor fare for økt byråkratisering i kommunen når man skaper enda en ordning som skal administreres. Vi har erfaring for at man må reforhandle avtaler med jevne mellomrom slik at man kan regulere pris og faglige kontraktsforhold. Vi anbefaler derfor en regulering i avtalen som ivaretar dette.

Stor risiko for leverandøren siden man ikke er sikret noe volum på tjenestene. Volum kan i noen tilfeller kompensere for en noe lavere pris og gjør tilbudet/virksomheten mer robust. Vi innser samtidig at dette er vanskelig å forene med prinsippet om at kommune selv skal drive de samme tjenestene samtidig som man skal helst skal ha flere leverandører å velge mellom.

Reelt brukervalg: SKB er opptatt av mange brukergrupper også de som har utfordrende psykisk helse og rusmiddelproblemer. Et av de beskrevne målene med denne lovendringen å tilrettelegge for at rusavhengige også kan søke seg til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten. Departementets vurdering er at tjenester til mennesker med rusmiddelproblemer egner seg godt for fritt brukervalg. Vi er enig i dette og også opptatt av reell brukermedvirkning og et reelt brukervalg. Det vises også til institusjoner som tilbyr helse- og sosialfaglig oppfølging, mange av disse er drevet av ideelle organisasjoner. Vi er opptatt av å finne fram til samarbeidsmodeller som gjør at vi fortsatt kan bidra til å følge opp disse brukerne i deres egne hjem og i godt samarbeid med kommunen.

Som departementet selv skriver har man erfart, i andre land, at det er krevende for brukere å sette seg inn i valgmulighetene, det er også krevende å få fram informasjon om de valgmuligheter brukere har, kvalitetsforskjeller og egenskaper som gjør at brukere kan få reelle valg. Det bør antagelig utvikles en god kommunikasjonsplattform for å få fram kvalitetsforskjeller og gjøre valgmulighetene reell for brukere. Vi erfarer at mange av de med utfordringer innen psykisk helse og rusmiddelproblemer er nokså alene i livet og har ikke pårørende eller ressurser som kan bistå dem i valg av leverandør av kommunale helse- og omsorgstjenester. De er heller ikke en kjøpesterk gruppe som kan betale for tilleggstjenester. Vi ville gjerne bygge ut tilbud til disse brukerne, men med den skisserte prismodellen tror vi risikoen blir for stor til at vi kan ta sjansen på det.

Departementet sier at det er «nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser» for å løse framtidens utfordringer. I den forbindelse vil vi anbefale en dialog med de ideelle organisasjonene for å finne fram til en modell som gjør at også vi vil bidra på også dette feltet.