Forsiden

Høringssvar fra Norlandia Care

Dato: 07.12.2020

Svartype: Med merknad

Vi viser til høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet med frist for høringssvar 8. desember 2020, og takker for anledningen til å gi våre innspill til forslaget til endringer i Helse- og omsorgstjenesteloven om å innføre en godkjenningsmodell for fritt brukervalg.

Norlandia Care har lang erfaring fra levering av eldreomsorgstjenester, både institusjons- og hjemmebaserte tjenester. Vår erfaring strekker seg tilbake til 1997. Per i dag er Norlandia en av de største private leverandørene av hjemmebaserte tjenester, og leverer hjemmetjenester (praktisk bistand og hjemmesykepleie) og BPA (brukerstyrt personlig assistanse).

Norlandia er meget positiv til lovforslaget om å innføre en godkjenningsmodell for fritt brukervalg. Det er en positiv intensjon i lovforslaget at brukerne skal gis større makt og innflytelse over tjenestene man får.

Det er visse element i forslaget vi ønsker å kommentere nærmere:

Fri etablering:
Vi har forståelse for hvis regjeringen velger å gå for en modell hvor alle leverandører som oppfyller kriteriene vil kunne yte tjenesten. Dette vil også gjøre det enklere for gründere og andre små- og mellomstore bedrifter å etablere seg. Samtidig kan overetablering bli en mulig utfordring særlig i større kommuner, som potensielt kan oppleve det utfordrende å koordinere tjenestene og følge opp alle aktørene. Hvis det blir for mange aktører kan brukergrunnlaget kunne bli for lite til at det blir bærekraftig økonomisk for leverandørene, og dette vil også kunne gi risiko for kvaliteten. Alternativet for kommuner som frykter dette kan være å begrense antallet gjennom å ha strenge kvalifikasjonskrav, eller eventuelt gjennom heller å bruke tradisjonelle anbudskonkurranser hvor man begrenser antallet aktører til et forut bestemt antall.

Fastsettelse av økonomisk kompensasjon:
Vi støtter forslagets intensjon om mest mulig konkurransenøytralitet, og at utgangspunktet for fastsettelse bør være kommunens egenregivirksomhet. Det er to viktige hensyn å ta her, etter vårt synspunkt: det ene er at prisen som tilbys er god nok til at arbeidsgiver kan levere god kvalitet til brukerne, ha konkurransedyktige arbeidsvilkår for ansatte og ha et bærekraftig økonomisk overskudd, og det andre er at kommunen ikke skal tape penger på å innføre fritt brukervalg. Det vil antageligvis for kommunen påløpe en ekstrakostnad til å administrere, koordinere og følge opp fritt brukervalgordningen i kommunen, og denne kostnaden bør kommuner som ønsker det ha mulighet for å dekke inn gjennom at private må levere til en noe lavere kostnad enn kommunens egenregi.

For å stimulere til at flere kommuner velger å innføre fritt brukervalg er Norlandias anbefaling at det bør være mulig for kommunene å spare noe penger på å bruke private. Det bør vurderes å legge inn alternative prismodeller, som kan variere fra kommune til kommune, men hvor private får alt fra f.eks. minimum 90 % til maksimum 100 % av kommunens egenregikostnad. Vi anbefaler å etablere en prismodell for ulike tjenester, som kan støtte kommuner i riktig prissetting av tjenester i ordningen.

Frivillig for kommuner å innføre versus innføring av rettighet til brukervalg for alle landets innbyggere:Det legges ikke opp til at fritt brukervalg lovhjemles nasjonalt som en rettighet for alle landets innbyggere, men at det blir opp til hver enkelt kommune å innføre eller ikke. Det gjenstår å se om ordningen slik den er foreslått lagt opp vil bety at mange flere brukere får glede av fritt brukervalg. Vårt syn er at fritt brukervalg burde bli en lovfestet rett for alle landets innbyggere.

På samme måte som regjeringen har innført fritt skolevalg for videregående elever over hele landet, og satt elevenes valgfrihet over regionalt selvstyre, kan man også argumentere for at det burde være en rettighet for alle landets innbyggere å få velge tilbyder selv uavhengig av hvilken kommune man bor i, og en rettighet å velge bort tilbydere man er misfornøyd med når man mottar skattefinansierte helse- og omsorgstjenester. Samtidig er hensynet til lokaldemokratiet viktig og det er ikke sikkert en godkjenningsmodell er hensiktsmessig i alle kommuner. Men vi frykter at en frivillig ordning alene ikke gir tilstrekkelig insentiver til å sikre brukervalg.

Vi anbefaler derfor at hvis dette ikke blir en nasjonal rettighet, at det enten bør følge med økonomiske insentiver for å innføre godkjenningsmodellen, eller at man legger inn visse føringer som for eksempel at alle kommuner med mer enn 5000 innbyggere blir pålagt å legge til rette for brukervalg.

Skulle fritt brukervalg innføres som en rettighet for alle landets innbyggere uavhengig av bostedskommune, ville det antageligvis være hensiktsmessig å presisere nøyaktig hvilke tjenester som inngår i ordningen. Pr i dag er det ikke presisert hvilke tjenester som inngår, men det er overlatt til kommunene selv å velge dette. Naturlige tjenester å innlemme i ordningen er blant annet hjemmesykepleie, praktisk bistand, BPA, men også sykehjem, rusomsorg osv.

Oppsummert

Slik modellen er lagt opp er den noe vag og lite konkret. Vi vil oppfordre til at det samtidig med en innføring av godkjenningsmodellen også utarbeides en «oppstartspakke» med en veileder som kan hjelpe kommunene å komme i gang.

Vi er skeptiske til at en helt frivillig ordning vil gi den ønskede effekten, og mener det bør følge med økonomiske insentiver, eller legges mer forpliktende føringer i ordningen for at flere kommuner faktisk skal ta i bruk fritt brukervalg. Dette kan være for eksempel økonomiske insentiver ved oppstart, og/eller bestemte krav om at kommuner av en viss størrelse og noen forhåndsdefinerte kriterier pålegges å legge til rette for brukervalg i sin kommune enten gjennom godkjenningsmodellen eller tradisjonelle anbudskonkurranser.

Norlandia Care støtter intensjonene, forslagene og forutsetningene for en nasjonal godkjenningsmodell for brukervalg slik de ellers er beskrevet i høringsforslaget.

mvh

Riikka Aubert

Norlandia Care