Forsiden

Høringssvar fra Asker kommune

Dato: 08.12.2020

Svartype: Med merknad

Høringssvar til forslag om godkjenningsmodell for fritt brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Asker kommune oppfatter at det er et uttrykt ønske om at forslaget skal bidra til økt valgfrihet og økt oppmerksomhet rundt alternative måter å organisere kommunale helse- og omsorgstjenester. Asker kommune støtter i utgangspunktet en slik tanke, men det er kommunens oppfatning at foreslåtte modell med å innføre en nasjonal regulert godkjenningsmodell kan stå i praktisk motsetning til å oppfylle en slik hensikt.

Det er kommunens oppfatning at dagens helselovgivning og anskaffelsesregelverket allerede gir kommunene nødvendig mulighet og handlingsrom for å tilpasse alternative organiseringer av disse tjenestene.

Gjennomføring av prosessene krever kompetanse og kapasitet innenfor de aktuelle helse- og omsorgsfagene samt anskaffelsesfaglig. Imidlertid foreligger det materiale og erfaringer fra flere kommuner som kan nyttiggjøres av andre kommuner som ønsker å gå inn i dette. For BPA spesielt og for hjemmebaserte tjenester generelt foreligger det også ferdige standardkontrakter (Norsk Standard). Anskaffelsesfaglig sett vil det kunne være utfordrende med innføring av flere utenforliggende regler i forhold til det som allerede er inntatt og balansert i lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter som regulerer prosess.

Foreliggende modell ligger nær opp til den modell som f.eks vår kommune allerede har benyttet for tildeling av kontrakter og oppdrag, men skiller seg på noen punkter av stor betydning for kommunene. Det betones at kommunene skal ha stor frihet til å utforme kravene. Det spørres derfor om det er behov for å lovfeste en slik modell og om oppmerksomhet rundt ordningen kan oppnås tilstrekkelig på andre måter?

Høringsnotatet fremholder at det offentlige anskaffelsesregelverket ikke har relevans når tildeling av konsesjoner (rettighet til å utnytte anledning til å tilby tjenester) ikke er avgrenset. Det er tvilsomt om dette premisset om å ikke begrense antall leverandører vil være aktuelt i praksis for kommuner som ønsker å innføre fritt brukervalg. Erfaring tilsier at begrensning av antall leverandører vil gi mer økonomisk forutsigbarhet for leverandørene i forhold til å motta en andel av oppdragene. Dette vil også gi mindre behov for ressurser til kontraktsoppfølging, tilsyn og administrasjon for kommunene som oppdragsgivere og ansvarlig for tjenesten.

Modellen viser til at det bør fastsettes en rekke krav som f.eks plikt til å yte tjenester, innsyn for kommunen i virksomhetenes drift etc. Dette medfører også behov for inngåelse av ordinære tjenestekjøpskontrakter der kommunen er definert oppdragsgiver.

Ved inngåelse av kontrakter med et begrenset antall leverandører, og ikke løpende tjenestekonsesjonstildelinger, vil det være behov for en avgrensing av kontraktenes varighet før ny prosess anlegges. Deltagelse i en nasjonal digital kvalifiseringsordning vil være mindre aktuelt der antall leverandører avgrenses. Eventuelt behov for erstatning/supplering av leverandører under en gitt kontraktsperiode kan allikevel være aktuelt. En slik nasjonal digital kvalifiseringsordning bør uansett ikke etableres som et nytt sted å orientere seg i for tilbydere og oppdragsgivere, men knyttes til den allerede eksisterende tjenesten (doffin) for utlysning av offentlige oppdrag. Brukers valg oppstår etter lokale vedtak i kommunen og må gjøres tilgjengelig ut fra dette.

§ 3-11 a og b innebærer en innskrenkning av kommunenes handlefrihet ved at kommuner som innfører fritt brukervalg ikke lenger har anledning til å sette tak på antall leverandører. § 3-11 d pålegger kommunene å opprettholde et kommunalt egenregitilbud og begrenser derved kommunenes handlingsrom for å organisere tjenesten. Dette vil, på samme måte som å ha mange leverandører, gi stor usikkerhet for oppdragsmengde og kunne bidra til økte kostnader ved tjenesten. Behovet for et egenregitilbud i bakhånd, vil antagelig også være svært forskjellig rundt om i landet. I tettbygde områder vil antagelig dekningen av private tilbydere være tilstrekkelig for å opprettholde et tilstrekkelig og tilfredsstillende tilbud overfor brukerne.

Det finnes alternative metoder for å tilby tjenester der bruker ikke selv ønsker eller kan ta et valg. Dette kan f.eks skje ved rullering blant konsesjonshaverne, tildeling ut fra det som vurderes best for bruker og annet.

Asker kommune har drøftet høringsnotatet ytterligere i egen sak. Oppsummert vil kommunen peke på følgende:

- Behovet for å lovfeste fritt brukervalg ytterligere bør vurderes strengt. Adgang til å bruke fritt brukervalg og gi nødvendig regulering foreligger allerede, og må kunne tilpasses lokale forhold og behov. Asker kommune støtter derfor ikke å lovfeste adgangen ved å innføre en obligatorisk godkjenningsmodell.

- Dersom adgangen til å benytte fritt brukervalg allikevel lovfestes, er Asker kommune enig i departementets vurdering om at det må være frivillig å innføre en slik godkjenningsmodell i den enkelte kommune, samt at det overlates til kommunen å bestemme hvilke tjenester den vil innlemme i sin godkjenningsmodell. kommunen kjenner best til lokale forhold, ressurser og demografiske og geografiske forhold, og er dermed nærmest til å gjøre hensiktsmessige vurderinger og avgrensninger.

- Oppramsingen av vilkår for godkjenning bør ikke være uttømmende, «andre særlige grunner» eller lignende bør også kunne anvendes der vilkårene ikke treffer situasjonen.

- Asker kommune er uenig i departementets vurdering om at lovendringen ikke vil føre til nye kostnader for kommunene. Et stort antall leverandører medfører en endring av det administrative omfanget i kommunen, ettersom både forsvarlighet i tjenesten og avtaleforpliktelsene skal følges opp samt klagebehandling. Dette stiller også krav til spesialisert kompetanse.

- Dersom adgangen til å benytte fritt brukervalg lovfestes mener Asker kommune at det uansett skal være anledning for kommunene til selv å avgjøre hvorvidt antallet leverandører skal begrenses og hvordan kontrakter skal tildeles. Dette vil øke forutsigbarhet og interesse fra leverandører og medvirke til redusert ressursbruk for kommunene.

- Krav om kommunalt egenregitilbud bør tas bort. Det bør være opp til hver kommune å fastsette hvordan tjenesten organiseres. Dette vil, på samme måte som å ha mange leverandører, gi stor usikkerhet for oppdragsmengde og kunne bidra til økte kostnader ved tjenesten. Behovet for et egenregitilbud i bakhånd, vil antagelig også være svært forskjellig rundt om i landet.

- En eventuell nasjonal nettjeneste for kvalifisering av leverandører bør knyttes til den eksisterende nasjonale plattformen for offentlige anskaffelser doffin.no. En slik nasjonal digital kvalifiseringsordning bør uansett ikke etableres som et nytt sted å orientere seg i for tilbydere og oppdragsgivere. Brukers valg oppstår etter lokale vedtak i kommunen og må gjøres tilgjengelig ut fra dette.

Utvalg for velferd har behandlet høringen på sitt møte 2.desember 2020 og har gjort følgende vedtak som skal følge høringssvaret fra kommunen. Asker kommune støtter å lovfeste adgangen til å benytte fritt brukervalg.

Asker kommune er enig i departementets vurdering om at det må være frivillig å innføre en slik godkjenningsmodell i den enkelte kommune, samt at det overlates til kommunen å bestemme hvilke tjenester den vil innlemme i sin godkjenningsmodell. Kommunen kjenner best til lokale forhold, ressurser, demografiske og geografiske forhold, og er dermed nærmest til å gjøre hensiktsmessige vurderinger og avgrensninger. Oppramsingen av vilkår for godkjenning bør ikke være uttømmende, «andre, særlige grunner» eller lignende bør også kunne anvendes der vilkårene ikke treffer situasjonen.

Dersom adgangen til å benytte fritt brukervalg lovfestes mener Asker kommune at det uansett skal være anledning for kommunene til selv å avgjøre hvorvidt antallet leverandører skal begrenses og hvordan kontrakter skal tildeles. Dette vil øke forutsigbarhet og interesse fra leverandører og medvirke til redusert ressursbruk for kommunene.

Krav om kommunalt egenregitilbud bør tas bort. Det bør være opp til hver kommune å fastsette hvordan tjenesten organiseres. Dette vil, på samme måte som å ha mange leverandører, gi stor usikkerhet for oppdragsmengde og kunne bidra til økte kostnader ved tjenesten. Behovet for et egenregitilbud i bakhånd, vil antagelig også være svært forskjellig rundt om i landet.

En eventuell nasjonal nettjeneste for kvalifisering av leverandører bør knyttes til den eksisterende nasjonale plattformen for offentlige anskaffelser, doffin.no. En slik nasjonal digital kvalifiseringsordning bør uansett ikke etableres som et nytt sted å orientere seg i for tilbydere og oppdragsgivere. Brukers valg oppstår etter lokale vedtak i kommunen og må gjøres tilgjengelig ut fra dette