Forsiden

Høringssvar fra Sandnes kommune

Dato: 26.11.2020

Svartype: Med merknad

Utvalg for helse- og sosialtjenester behandlet høringen i sitt møte 25/11 2020 (sak 14/20) og vedtok denne høringsuttalelsen:

Innledningsvis vil Sandnes kommune bemerke at det er viktig med en fleksibilitet i regelverket slik at kommuner kan velge ulike løsninger når det gjelder spørsmålet om tjenester skal gis i egen regi eller kjøpe helse- og omsorgstjenester fra private leverandører.

Den foreslåtte godkjenningsmodell fremstår i praksis som en tjenestekonsesjonsordning. Tjenestekonsesjon kan fungere godt på noen ordninger, men premissene som er foreslått i høringen vil representere noen utfordringer.

I den foreslåtte godkjenningsmodellen er det forutsatt at alle leverandører som oppfyller kvalifikasjonskravene har rett på å få kontrakt med kommunen. Det kan føre til at det kan bli svært mange leverandører på noen tjenesteområder. For eksempel er det mange aktører som leverer brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Sandnes kommune har i dag 4 leverandører av BPA og 5 leverandører av andre omsorgs- og støttetjenester. Det var flere tilbydere som leverte tilbud og trolig ville ha blitt godkjent etter den foreslåtte modellen. Kommunen kan trolig få opp mot 15 leverandører til f.eks. BPA. Selv om tjenester blir gitt av private leverandører står kommunen som ansvarlig for tjenestens kvalitet. Det betyr at det må være tilstrekkelig oppfølging av hver enkelt leverandør for å sikre at tjenestene er forsvarlige. Det vil kreve betydelige faglige og administrative ressursen for å følge opp tjenestetilbudet hos et større antall private leverandører.

Det forutsettes videre at kommunen skal ha et tilbud i kommunal egenregi for personer som ikke kan eller vil velge. Det vil også være ressurskrevende å sørge for at den enkelte får nødvendig informasjon og beslutningstøtte for å velge leverandør. Høringsnotatet fremholder at selv om mye informasjoner er skriftlig vil den mest sentrale informasjonskilden være dialogen mellom bruker og saksbehandler. Et krav om tilbud i kommunal egenregi vil kunne være problematisk på noen områder. Et eksempel på dette er kommunale omsorgsinstitusjoner for mennesker med rusproblematikk.

Sandnes kommune har erfaring med anbudskonkurranse der det inngås avtale med et begrenset antall leverandører. Høringsnotatet sier at det er valgfritt om kommunen skal benytte seg av den foreslåtte ordningen. Avgrensingen mot andre former for brukervalg er ikke omtalt i høringsdokumentet. «Veileder i anskaffelse av helse og sosialtjenester» (Difi 2018) omtaler i punkt 5.3 fire former for etablering av brukervalg. Denne systematikken kunne med fordel vært omtalt i høringsnotatet og vurdert opp mot den foreslåtte ordningen.

Høringsnotatet sier lite om forholdet mellom lovforslaget og prinsipper i anskaffelsesregelverket. Det framgår at anskaffelsesregelverket ikke vil gjelde ved godkjenningsmodellen, men at de grunnleggende prinsippene om diskrimineringsforbud, likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet skal ivaretas. Det framgår ikke på hvilken måte prinsippene skal ivaretas.

Dersom man vurderer at det er behov for å lovregulere tjenestekonsesjoner bør dette heller inngå i tilknytning til anskaffelsesregelverket, eller i eget lovverk.

Helse- og omsorgsdepartementet anslår i høringen at forslaget ikke vil medføre økte kostnader for kommunene. Sandnes kommune er ikke enig i denne vurderingen. Departementets beskrivelse av de økonomiske og administrative konsekvensene er kun kortfattet beskrevet og lite utredet. Det er nevnt at konsekvensene av premissene i forslaget trolig blir at det er mange leverandører på de enkelte tjenesteområdene. Det vil være svært ressurskrevende å følge disse opp både med tanke på kvalitet og at de til enhver tid følger vilkårene for at de ble godkjent. Oppfølging vil kreve økte administrative ressurser.

Forutsetningen om tilbud i egenregi uten at en vet brukergrunnlaget vil også være en mulig utgiftsøkning for kommunen.