Forsiden

Høringssvar fra Aberia AS

Dato: 08.12.2020

Svartype: Med merknad

Aberias svar på høring om forslag om godkjenningsmodell for fritt brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Aberia støtter ambisjonen om innføring av en godkjenningsmodell for fritt brukervalg. At innbyggere får rett til å velge hvem som skal utføre helse og omsorgstjenester, på lik linje med at innbyggere kan velge sin fastlege, er en viktig verdi og bør lovfestes som en grunnleggende rettighet i vår velferdsstat. Våre merknader er ment som innspill til mulige forbedringer og konkretiseringer, som etter vårt syn kan bidra til bedre tjenestetilbud og -kvalitet. Først og fremst er vi overbevist om at det med tydelig og god veiledning og dokumentasjon, i kombinasjon med attraktive insentivordninger, vil bli mer attraktivt for kommunene å gå over til fritt brukervalg for flere tjenester. En tydelig lovfesting med belønning vil kunne sette fart på ordningen.

Forslaget innebærer at modellen ikke skal legge opp til priskonkurranse mellom leverandørene. Prisen skal fastsettes av kommunene selv, ut fra en kostnadsvurdering av egenregi. Aberia oppfatter at dette kan gi svært varierende prisnivå fra kommune til kommune, uten at det nødvendigvis kan direkte knyttes til tjenestekvalitetene innbyggerne tilbys. Vi mener det bør vurderes hvorvidt en metode for prisberegning bør følge ordningen der faste variabler eller faktorer knyttet til kommunenes kostnader og rapportering legges til grunn. Dette vil kunne bidra til et mer forutsigbart prisnivå og mindre ulikhet mellom kommunene. Dette vil igjen gjøre at innbyggerne ikke risikerer en «svakt tjenestetilbud-dårlig leverandørtilbud»-kombinasjon. Det må uansett sikres at det som vil være faste og løpende kostnader for en privat driver også er beregnet inn i kommunenes selvkost/egenregi. Private drifter ofte tjenester til en lavere kostand enn det kommunen selv gjør. Effektivitet og innovasjon er et gode for samfunnet, for kommunen og for brukeren. En prisfastsetting knyttet til kommunens selvkost for egenregi vil med stor sannsynlighet gi bedre kvalitet og styrke brukerens rettigheter.

Selv om modellen ikke innebærer kontraktstildeling etter regelverket for offentlige anskaffelser, understreker departementet at grunnleggende prinsipper i anskaffelsesretten fortsatt ligger til grunn. Med tanke på forutberegneligheten mener Aberia at det tydelig bør defineres hva som skal skje dersom en leverandør mister sin godkjenning og/eller mange tjenestemottakere på kort tid. Det bør vurderes en minimums inntektssikring for selskapet eller ansatte, i kombinasjon med oppsigelesestid eller annet. Ansatte hos leverandørene vil kunne befinne seg i en svært sårbar situasjon dersom deres arbeidsgiver på kort varsel mister inntektsgrunnlaget. Det bør også vurderes å fastsette regler for eventuell «karanteneperiode» før leverandører kan søke om ny godkjenning etter å ha blitt utelukket for ordningen, eller at det slås fast at man når som helst kan søke nytt opptak etter en eventuell utestengelse og når godkjenningskrav igjen er oppfylt.

De lokale kommunale «markedene» vil av leverandørene bli oppfattet som svært ulike med tanke på økonomisk forutsigbarhet og overlevelsesgrunnlag. Geografi og demografi vil påvirke hvor mange leverandører som er aktuelle i hvert område. Det er opplagt ønskelig med en kombinasjon av små og store leverandører, for å sikre brukernes reelle valgmulighet. Like fullt mener Aberia at det bør vurderes å stilles sentrale krav til leverandørenes økonomiske kapasitet og soliditet i godkjenningsprosessen, for å sikre at man ikke får leverandører med usikker leveringsevne og potensielt stor utfordringer i tjenesteproduksjonen i enkelte kommuner. At flere kommuner kan gå sammen om ordningen vil også bedre sikre et bærekraftig volum for leverandørene.

I de tilfeller hvor brukeren selv ikke har samtykkekompetanse eller er i stand til å ta opplyste valg på egne vegne, vil ofte nærmeste pårørende eller verge spille en nøkkelrolle. Denne rollen er lite definert i høringsnotatet, på samme måte som kommunens informasjonsplikt er lite konkretisert. Aberia foreslår at det settes av ressurser til realisering av den omtalte digitale, sentrale informasjonsløsningen innen kort tid, slik at leverandørene ikke blir avhengige av den kommunale informasjonstjenesten alene. Selv om kommunen skal gi nøytral informasjon og objektive råd til sine brukere, er det viktig at leverandørene selv har en god arena der de får gitt relevant informasjon til brukerne på egne premisser.