Høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften

Høringssvar fra Søgne kommune

Høringssvar fra Søgne kommune på forslag om å oppheve vannscooterforskriften

Dato: 22.03.2017
Svartype: Med merknad
  • Søgne kommune mener at det fortsatt er behov for særskilte restriksjoner for bruk av vannscooter.
  • Søgne kommuner mener regulering av vannscooterbruk må skje gjennom nasjonal og ikke kommunale forskrifter.

 

 

--slutt på innstilling--

Bakgrunn for saken:

Klima- og miljødepartementet har sendt forslag om oppheving av vannscooterforskriften på høring.

 

I den forbindelse vedtok formannskapet 15.02.17 at administrasjonen forelegger en sak for formannskapet og kommunestyret knyttet til opphevelsen av vannscooterforskriften.

 

Saksutredning:

 

Fram til 2013 var vannscooterkjøring forbudt i Norge. Vannscooterforskriften trådte i kraft i 2013. De sentrale bestemmelsene går i korte trekk ut på at kjøring med vannscooter ikke er tillatt nærmere enn 400 meter fra land. I forbudsbeltene er såkalt transportkjøring tillatt i saktere fart enn 5 knop og med stø kurs for å komme seg ut og forbi forbudsbeltene. Videre er all kjøring forbudt i et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder.

 

Ved å oppheve vannscooterforskriften likestilles vannscootere med øvrige fritidsfartøy.

Departementets begrunnelse for å oppheve vannscooterforskriften er at regulering bør tilpasses de lokale forholdene og at det derfor bør være kommunene som avgjør hvilke begrensninger som eventuelt skal fastsettes.

 

Det vil derfor være naturlig å se på to sider av denne saken:

  • Bør vannscootere likestilles med andre fartøy?
  • Bør eventuell regulering av vannscooterbruk foretas nasjonalt eller lokalt?

 

Departementet mener at det er grunn til å tro at en slik liberalisering som foreslås, vil føre til økt vannscootertrafikk og at dette sannsynligvis vil øke potensialet for konflikter mellom vannscootere og andre interesser. Høringsbrevet støtter seg til en evalueringsrapport som Vista Analyse AS utarbeidet i 2014, altså året etter at forskriften trådte i kraft. Formålet med rapporten var å vurdere hvordan forskriften fungerer opp mot miljø, sikkerhet og kontroll.

 

Miljø

I begrepet miljø ligger i denne sammenheng både natur og friluftsliv.

Rapporten konkluderer med at vannscooterforskriften ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser. Dette innebærer at hensynet til natur og friluftsliv i mindre grad ivaretas ved å oppheve forskriften.

 

Innvirkning på natur

Vannscooterkjøring innvirker på natur gjennom støy og bevegelse. Dette påvirker først og fremst fugl og akvatiske dyr. Rapporten fra Vista Analyse beskriver at kjøremønsteret for vannscootere som regel er preget av varierte hastigheter, og ved høy fart vil scooteren hoppe på vannoverflata og bølgene med såpass stor kraft at det genererer et eget støybilde som er uvanlig i akvaktiske miljøer. Vannscootere karakteriseres også av brå og uforutsigbare retningsendringer i stor hastighet, samt at de kan bevege seg på grunnere vann enn andre farkoster ved høye hastigheter og komme nær bla lokaliteter med hekkende fugl. Effekter av vannscootervirksomhet på fugler vil omfatte alt fra relativt ubetydelige atferdsendringer med liten effekt, til alvorlige effekter som har betydning for fuglens overlevelse og hekkesuksess. De direkte negative effektene ved forstyrrelse beskrives som tap av tid til næringssøk, energitap, nedsatt hekkesuksess og ungeoverlevelse, samt effekter på flokker av mytende andefugl som ikke kan fly i en periode på minst 3-4 uker i myteperioden (fjærskifte)

 

Rapporten viser til at det er viktig å ha forbudssoner for å skjerme sårbare arter og at dagens regelverk med et heldekkende belte på 400 m ut fra land og alle verneområder ivaretar hensynet til truede og sårbare arter på en god måte. En oppheving av forskriften vil fjerne slike soner. 50- meter sonene rundt sjøfuglreservatene, som er hjemlet i annet lovverk, forblir imidlertid uendret. I Søgne er det tre slike sjøfuglreservater.

 

Søgne kommune opplever i likhet med resten av fylket en nedgang i totalantall hekkende sjøfugl, herunder karakterfugler som makrellterne (sterkt truet) og ærfugl, som fra 2017 ikke lenger er jaktbar på grunn av bestandsreduksjon. For nærmere beskrivelse av bestandssituasjonen for sjøfugl i Vest-Agder vises til fagrapporter (forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder fra 2015 samt rapport om sjøfugl i Vest-Agder – Helbergs naturundersøkelser 2012.)

 

Administrasjonen anser at oppheving av vannscooterforskriften vil ha negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet ved at den samlede belastningen, først og fremst på allerede hardt pressede fuglearter, øker.

 

Innvirkning på friluftsliv

I friluftslivsbegrepet inngår opphold i og ved fritidsboliger, bading og soling, turer i nærmiljønatur, for eksempel kyststier, i tillegg til rekreasjonsmessig ferdsel og aktiviteter til vanns. Av evalueringsrapporten framgår det at kystrelatert friluftsliv er økende samtidig som bruk av motorbåt har tiltatt. Det tilrettelegges i større grad for kystnære turløyper og folk oppholder seg oftere i/ved fritidsboliger. En konsekvens av at friluftslivet har blitt mer mangfoldig både når det gjelder motiver, målsetninger og verdier, er at motsetninger og konflikter lettere oppstår når ulike grupper ferdes i samme område. Relasjonen mellom vannscooterførere og friluftslivsutøvere på eller ved sjøen er asymmetrisk, ettersom det er vannscooterkjøringen som forstyrrer annen friluftsaktivitet og i liten grad omvendt.

 

Særlig om støy

Evalueringsrapporten peker på mange ulike sider ved støy som hvordan støy oppfattes ulikt, hvordan samme lydbilde kan oppfattes som støy i en kontekst, men ikke i andre, etc.

Mange hevder at vannscootere avgir mye støy. Vannscooterlyden er relativt ny i lydbildet i skjærgården. De fleste vil relativt lett høre forskjell på vannscooter og båt og noe av den opplevde støyen ligger kanskje her. Støymålinger viser at nye vannscootere ikke støyer mer enn enkelte andre motoriserte fartøy til sjøs. Dette kan vanskelig motsies på et saklig grunnlag. Samtidig er det nok noe enkelt å kun basere seg på desibel. Vannscootere brukes som oftest på en annen måte enn båter ved at de ofte sirkler rundt i et avgrenset område og ofte foretar korte akselerasjoner. Dette skaper en tonal sammensetning som gjør at lydbildet skiller seg markant ut fra annen motorisert trafikk på vannet. På den annen side er det ikke uvanlig at det foregår lekspreget kjøring også med motorbåt.  

 

Konklusjonen i rapporten er at motsetninger og konflikter med friluftslivet først og fremst er knyttet til sports- og lekpreget kjøring. Med de restriksjoner som følger av forskriften, dvs at slik kjøring skal finne sted utenfor 400 meters grensen, anses regelverket generelt sett å ivareta friluftslivsinteressene.

 

Administrasjonen anser at opphevelse av forskriften vil øke konfliktene med friluftslivsutøvelse ved at forbudssoner fjernes, samt at det må tas høyde for at bruken av vannscootere kan bli omfattende som følge av opphevelse av forskriften.

 

Sikkerhet

Evalueringsrapporten konkluderer med at forskriften ikke ivaretar de sikkerhetsmessige sidene ved bruk av vannscooter godt nok. Ettersom vannscooter kun har vært tillatt siden 2013 og det ikke føres statistikk over ulykker hvor vannscooter er involvert, er kunnskaps-grunnlaget tynt. Materiale fra andre land viser at de fleste ulykker skyldes uerfarne kjørere som kjører uvørent, mister kontrollen og treffer et annet objekt.

 

Vista Analyse konkluderer med at risikoen for at publikum og andre aktører skal bli rammet av usikker bruk av vannscooter økte da vannscooterkjøring ble tillatt i 2013, hvilket innebærer at risikoen øker ytterligere om forbudssonene fjernes. Risikoen for badende, padlende osv. er for øvrig lavere enn risikoen for førerne selv.

 

På den annen side pekes det på at gjeldende forskrift innebærer en sikkerhetsrisiko ved at kjøring må skje mer enn 400 meter fra land, hvor bølgehøyden gjerne er høyere enn vannscooteren er konstruert for. Videre kan det oppstå farlige situasjoner dersom vannscooteren havarerer og føreren må svømme til land. Det er også et moment at vannscootere kun kan kjøre i 5 knop ved transportkjøring i forbudssoner og dermed ikke holde samme fart som trafikken for øvrig.

 

Administrasjonen anser at opphevelse av forskriften vil øke risikoen for ulykker hvor vannscooter er involvert. Det vil totalt sett være tryggere at vannscootere må holde seg minst 400 meter fra land enn at de kan kjøre nærmere land. I likhet med andre sjøfarende må også vannscooterførere vurdere vær, vind og bølgehøyde.

 

Kontroll og håndhevelse

I evalueringsrapporten konkluderes det med at regelverket er utformet slik at det ikke er mulig å håndheve og kontrollere. I stedet for å forsøke å endre forskriften til det bedre foreslår departementet å oppheve forskriften og overlate eventuell regulering til kommunene.

 

Det er nærliggende å trekke parallellen til forvaltning av snøscooterbruk. Myndighet etter motorferdselloven av 1977, tillå kommunene gjennom lokale forskrifter og enkelttillatelser. 10 år med denne ordningen viste at loven ikke hadde fungert etter intensjonen, særlig i forhold til ulik praktisering og at det ofte ble gitt svært liberale regler. Begrunnet med at over 300 kommunale forskrifter ga et uoversiktlig regelverk, ble det i 1987 innført nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriften har, med enkelte mindre endringer, stått seg siden den gang.

 

Det fremstår derfor som uhensiktsmessig at det her foreslås å gå motsatt vei, fra stat til kommune. Dette også sett i lys av de få årene gjeldene forskrift har virket.

 

De mulighetene kommunen har til å regulere bruken av vannscootere er hjemlet i tre lovverk.

 

  1. Motorferdselloven. Denne loven gjelder ikke på sjøen og er derfor lite relevant for Søgnes vedkommende.

 

  1. Den sentrale fartsforskriften gir kommunen hjemmel til å gi lokale forskrifter med fartsgrenser. Slike forskrifter vil gjelde alle fartøy og kan ikke forskjellsbehandle vannscootere.

 

  1. Havne- og farvannsloven gir kommunene hjemmel til å forskriftsfeste begrensninger i bruk av farvannet for å legge til rette for «god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer»
  2.  

Havne- og farvannslovens formål er å sikre at farvannet er trygt og fremkommelig for fartøy og andre som bruker farvannet. Ettersom departementet mener det er grunn til å tro at en oppheving av vannscooterforskriften vil føre til økt vannscootertrafikk, økt potensial for konflikt mellom vannscootere og andre interesser, samt antas å kunne medføre visse negative effekter på natur, er det naturlig å se på hvordan friluftslivs – og miljøinteressene er hensynstatt i havne- og farvannsloven.

 

Departementet viser til at friluftslivsinteresser og miljøhensyn er ivaretatt gjennom begrepet «allmenne hensyn» i formålsparagrafen. Dette baserer seg forarbeidene til loven som sier at miljøhensyn er omfattet av begrepet «allmenne hensyn». I høringsbrevet viser departementet til eksempler på hvordan bestemmelsen kan brukes for å forby bruk av fritidsfartøy for eksempel for å unngå fare for ulykker eller verne om områder som er særlig attraktive for friluftsliv. Det er derimot ikke vist til hvordan denne bestemmelsen kan ivareta naturverdier.

 

Kommunen mener at miljøhensyn ikke er godt nok ivaretatt i havne- og farvannsloven jf. blant annet formålsparagrafen. På denne bakgrunn mener administrasjonen at regulering av vanscooterbruk bør skje gjennom nasjonale og ikke kommunale forskrifter.