Høringssvar fra Lillehammer kommune

Høring - oppheving av vannscooterforskriften

Dato: 23.03.2017

Svartype: Med merknad

Lillehammer kommune har i enstemmig vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling vedtatt at kommunen IKKE støtter forslaget om å oppheve vannscooterforskriften. Høringsbrevet med argumentasjon og vedtak refereres under:

 

OPPHEVING AV VANNSCOOTERFORSKRIFTEN -HØRINGSSVAR


Sammendrag:
Klima- og miljødepartementet ønsker å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. Opphevingen innebærer at særreguleringene for bruk av vannscooter forsvinner, slik at vannscooter likestilles med andre fartøy. Dette vil kunne føre til økt motorferdsel med vannscooter i kommunen og gi negative miljøkonsekvenser. Byplansjefen støtter derfor ikke forslaget om å oppheve vannscooterforskriften.

Bakgrunn:
Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag om oppheving av forskrift om bruk av vannscooter og lignende (vannscooterforskriften). Høringsfristen er 23. mars 2017. Forslaget er et resultat av at det finnes andre fartøy som ligner vannscooter med tanke på fart og støy, men som ikke har noen særregulering. Regjeringen mener derfor at det ikke er behov å forskjellsbehandle vannscooter og andre fritidsfartøy. Målet er at regelverket skal bli mer brukervennlig og enklere å håndheve, da dagens regelverk er vanskelig å håndheve og regulere.

Fakta:
Før vannscooterforskriften kom i 2013 var det et totalforbud mot vannscooterkjøring i Norge, og kommunene hadde begrenset adgang til å åpne for vannscooterkjøring lokalt. Dagens regelverk tillater i ferskvann, kjøring utenfor et forbudsbelte på 500 meter fra land. I forbudsbeltene er det tillatt med transportkjøring saktere enn 5 knop og med stø kurs for å komme seg ut av forbudsbeltet. Videre er det ikke tillatt å kjøre på innsjøer mindre enn 2 km2. Disse restriksjonene har gjort det vanskelig å bruke vannscooter i Lillehammer da det mest aktuelle området i kommunen hvor det iht. regelverket er lovlig med fri ferdsel av vannscooter er i et tynt belte midt på Mjøsa, sør for Lågendeltaet. Gjeldende regelverk har dermed gjort det lite aktuelt å bruke vannscooter innenfor kommunegrensene.

En oppheving vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, og regelverket som gjelder generelt for fartøy vil være gjeldende for vannscooter. Forbudsbeltet med fartsbegrensning vil da opphøre. Forslaget innebærer at kommunen selv vil kunne fastsette lokale forskrifter for å regulere lokal bruk og ivareta lokale interesser utover de generelle reglene for bruk av fartøy.

Vurdering:
Ved oppheving av gjeldende regelverk legges ansvaret om å vurdere den samlede belastningen av vannscooterkjøring over på kommunene. Dette krever faglige vurderinger med tanke på naturmiljø, friluftsliv, støy og brukerinteresser, noe som vil være konfliktfylt og kreve både kompetanse og ressurser i kommunen. Byplansjefen mener derfor at en sentral forskrift best vil sikre de ulike interessene på en forsvarlig måte og gi en helhetlig og effektiv forvaltning.

Videre kan fastsetting av lokale forskrifter for regulering av vannscooterkjøring føre til at ulike kommuner har ulikt regelverk. Det vil da kunne bli vanskelig å overholde og håndheve regelverket på tvers av kommuner i samme geografisk område. Mjøsa strekker seg over mange kommuner, og siden Lillehammer kommune kun omfatter en begrenset del av Mjøsa, vil en lokal forskrift her være lite hensiktsmessig.

Natur og miljø
Med dagens regelverk er kjøring med vannscooter i Lillehammer kommune svært begrenset. En oppheving av regelverket vil kunne føre til økt kjøring på Mjøsa, med høyere hastighet nær land. Økt ferdsel på Mjøsa vil øke totalbelastningen på naturmiljø og friluftsliv. Spesielt vil høy fart kombinert med mye støy ha flere negative miljøkonsekvenser.

FNF Oppland har gitt en uttalelse om konsekvenser for natur og friluftsliv. De mener at en oppheving av forskriften vil gagne få og ødelegge for veldig mange, og at det vil bli vanskelig å ivareta hensynet til natur- og friluftsinteresser. Et viktig poeng er at økt motorisert ferdsel nær land vil kunne fortrenge myke trafikanter som padlere, badende, roere, seilere og dykkere/fridykkere, og redusere rekreasjonsverdien for turgåere, hyttefolk, turister og alle de som oppholder seg på innsjøer og ved vassdrag.

Lågendeltaet naturreservat og Lågendeltaet fuglefredningsområde som ligger i kommunen utgjør et av Norges største innlandsdelta. Dette er et område med stort biologisk mangfold, og en viktig trekklokalitet for fugl. Selv om det fortsatt vil være regulert ferdsel innenfor naturreservatet også uten forskrift, vil økt motorferdsel i tilstøtende områder ha negativ påvirkning på naturen her og spesielt på fuglelivet.


Konklusjon:
Byplansjefen støtter ikke forslaget om oppheving av vannscooterforskriften, primært på grunn av negative miljøkonsekvenser som følge av økt motorisert ferdel, samt åpning for ulikt regelverk og praksis fra kommunene rundt Mjøsa.


Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til


V E D T A K :
Lillehammer kommune støtter ikke forslaget om å oppheve vannscooterforskriften. Dette begrunnes slik:
Fastsetting av lokale forskrifter for regulering av vannscooterkjøring vil føre til at ulike kommuner har ulikt regelverk. Det vil da kunne bli vanskelig å overholde og håndheve regelverket på tvers av kommuner i samme geografisk område. Mjøsa strekker seg over mange kommuner, og siden Lillehammer kommune kun omfatter en begrenset del av Mjøsa, vil en lokal forskrift her være lite hensiktsmessig. 

 

- Saken ble enstemmig vedtatt i utvalg for plan og sammfunnsutvikling i Lillehammer kommune 23.03.17