Høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften

Høringssvar fra Ståle Opedal

Dato: 23.03.2017
Svartype: Med merknad

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM LIKESTILLING AV REGELVERKET GJELDENDE FOR VANNSCOOTER OG FRITIDSBÅT

 Jeg er en frilufts- og naturinteressert Stavanger-innbygger som ser åpenbare negative konsekvenser av en liberalisering av vannskuterkjøring. Gjennom årene har min familie og jeg aktivt brukt Jærkysten og Ryfylke-fjordene som rekreasjonsområder. Det er rike muligheter for turgåing langs kysten og gode muligheter for fiske og for å utøve hobbyen med å titte på fugl og annet vilt i naturen. Å komme relativt tett innpå fugle- og dyreliv (sel, nise) uten å forstyrre i særlig grad er også en grunnleggende god opplevelse.

Jeg vil med dette høringssvaret komme med en klar oppfordring til Klima- og miljødepartementet (KLD) om ikke å gå videre med planene om å oppheve dagens forskrift om bruk av vannscooterforskriften o.l. Det er min mening at den på flere punkter ivaretar nødvendige hensyn til dyre- og fugleliv, og at en opphevelse av den vil svekke denne ivaretakelsen. Selv om denne høringen ber om uttalelse på en opprettholdelse av forskrift eller ikke, er det naturlig for meg og også påpeke mangler med dagens regulering.

Ved å foreslå oppheving av vannscooterforskriften mener jeg at Klima- og miljødepartementet setter andre interesser foran ivaretakelse av dyre- og fugleliv. Vannscooterkjøring utgjør en belastning på allerede hardt prøvede dyre- og fuglebestander. Jeg mener det er en forskjell mellom bruk av fritidsbåt og vannscooter, og at de to ulike typer fartøy derfor bør behandles ulikt.

Argumentasjonen for å liberalisere virker lite gjennomtenkt og i konflikt med det store flertall av brukere av skjærgården.

Argumenter mot en liberalisering:

  1. I disse tider da regjeringen ønsker å redusere utslippet av CO2 virker det meningsløst å favorisere en aktivitet som flertallet ikke ønsker og som vil medføre økte CO2 utslipp.
  2. Friluftsliv/støy/hytteliv. Som sagt er familien aktive brukere av kysten gjennom enkelt friluftsliv. Vi gleder oss over rolige turer og aktivitet på sjøen. Vannscooterkjøring langs land med støy, stadig akselerering opp og ned i fart skaper et urolig og svært generende støybilde. Dette i kontrast til de aller fleste båter som har et jevnere støybilde og heller ikke i samme grad joller fram og tilbake. Dersom departementet mener at båtene utgjør et støyproblem i den kystnære skjærgården må de heller gjøre noe med det problemet enn å tillate nye og enda mer omfattende støykilder.
  3. Natur: Vi ser at det meste av mangfoldet av ender, terner, måkefugler, skarv, svaner nettopp er nær land i den sonen der det er foreslått å åpne opp for fri kjøring med vannscooter. Det er i denne sonen fuglene leter etter mat og svømmer rundt med ungene sine etter klekking. Dette vil medføre omfattende forstyrrelse i den mest sårbare del av sjøen. Dette må vel være i strid med føre var prinsippet og de hensyn en er forpliktet til å ta ut fra det gode kunnskapsgrunnlaget en har om naturmangfoldet langs kysten.
  4. Sikkerhet: I dag ferdes vi trygt på sjøen. Vannscooterne som vi har sett kjøre villmannskjøring med brå svinger, og en fart over 50 knop utaskjærs vil utgjøre en uforsvarlig stor sikkerhetsrisiko og kunne være livstruende når de med stor fart kommer rasende rundt odder og nes langs land etter et frislipp. Vistas evaluering som det er referert til på deres hjemmeside virker meningsløs dersom den er rett gjengitt. Der er det påpekt risikoen for vannscooterkjørere som kjører mer enn 400 meter fra land. Dette er brukt som argument for å la vannscooterkjørerne kjøre nærmere land. Konsekvensene av det er at alle de andre brukerne, det vil si det store flertallet av brukere av den kystnære sonen, vil få en betydelig økt risiko ved utøvelse av sine aktiviteter for at en liten gruppe vannscooterkjører skal få kjøre fritt langs land. Med andre ord "de få skal få utøve an aktivitet til sjenanse og økt sikkerhetsrisiko for de mange. Trolig vil også sikkerhetsrisikoen for vannscooterkjørerne øke når de opererer i mye mer uoversiktlig farvann helt inntil land og i en sone der det er mange andre brukere. Allerede har det vært kollisjoner mellom vannscooterkjørere her i Rogaland etter villmannskjøring nær land,
  5. Store problemer med håndheving er påstått å være et problem i det siste kulepunktet i deres referat fra Vistas evaluering. Å dokumentere om en båt kjører i fem knop eller går i plan er svært enkelt. Ett fotografi vil dokumentere dette utfra spruten bak vannscooteren. De aller fleste vannscootere går ut og inn fra samme båthavn så dokumentasjon av biler som trekker vannscooterne, vannscooterne eller kontakt med førerne er svært enkelt. Det er bare å sitte i båthavna å ta imot førerne når de kommer inn dersom de påviselig har kjørt for fort i nærområdet. Et foto med referanse i land vil også enkelt kunne fastslå om føreren er tydelig innenfor 400 meters grensen eller utenfor. Konklusjonen til Vista virker derfor mer tuftet på synsing enn faktisk etterprøving av vanskelighetsgraden av å håndheve dette oppsynet. Et regelverk vil også ha en stor preventiv effekt.

 

Oppsummert -Dagens regelverk ivaretar i stor grad hensynet til det store flertallet av brukere av den kystnære sonen, og det er uansvarlig å utsette disse flertallsbrukerne for tydelig økt risiko for at en gruppe vannscooterkjørere skal få lov å kjøre nærmere land.  Dagens enhetlige regelverk bør også videreføres for å få en enkelt forståelse av regelverket uansett hvor en befinner seg i landet og ikke en varierende praksis i ulike kommuners bestemmelser slik det er foreslått i framlegget fra departementet. Alle vannscootere og båter må være registrert i offentlige register og ha identifikasjonsmerke, slik at overtredelse av lovverk lettere kan følges opp og dokumenteres. Det er essensielt viktig at politi og Statens naturoppsyn får betydelige midler til oppsyn, og at dette arbeidet prioriteres. En god forskrift vil bli svekket dersom den ikke blir fulgt opp av effektive kontrollmekanismer. Nytt mønster i kjøring av motoriserte fartøy ved sjø og vann, herunder vannscooter, ofte med stor fart, øker behovet for god opplæring av håndtering. 

Jeg anbefaler også bruk av informasjonskampanjer. Det er ikke til å komme i fra at den norske kysten ikke tilrettelegger for effektiv overvåkning av aktiviteten, og at kjøring med vannscooter stiller store krav til førerens egenskaper og forståelse.Dersom KLD mener at en forskrift om vannscooterkjøring ikke kan håndheves på en god måte, slik at hensynet til regulering og friluftsliv og fauna ikke kan ivaretas gjennom en sentral regulering, må dette få andre følger enn en oppheving av den sentrale forskriften som sikrer hensynet til naturmangfoldet et godt stykke på vei. Et alternativ er at Norge gjeninnfører et totalforbud mot vannscooterkjøring hvor kommunene har en begrenset adgang lokalt til å åpne opp områder for vannscooterkjøring. Dette mener jeg ivaretar dem som ønsker å benytte seg av vannscootere, samtidig som ikke viktige naturhensyn settes til side.Intervjuer med publikum (de som blir berørt av vannscooterbruk) jf. Vista Analyses rapport, viser at et flertall mener det motorisert ferdsel bør reguleres strengere, og at bruken av vannscootere allerede forsterker et inntrykk av nokså høy grad av uvettig kjøring til vanns. Jeg oppfordrer KLD til å ta dagens problemer på alvor. En passiv forvaltning vil ha negative følger for naturmangfold, og øke konflikten mellom ulike brukere av naturen. En utvikling i strid med nasjonale miljømål knyttet til sårbare og truede arter kan ikke aksepteres.

Ståle Opedal

Bjørkeveien 8

4025 Stavanger