Høringssvar fra Beate Eckhoff Dagestad

Høringsvar til forslag om oppheving av vannscooterforskriften

Dato: 23.03.2017

Svartype: Med merknad

Jeg er en heldig hytteeier ved sjøen, friluftsinteressert og padler bla kajakk. Gjennom årene har jeg og mine barn/min familie i stor grad brukt sjøen som rekreasjonssted både som padlere, i småbåt for fiske eller strandhogg,  eller som turgåere langs kysten.

Naturens ro, det å komme tett innpå fugle- og dyreliv (sel, nise) uten å forstyrre i særlig grad er en berikende del av dette friluftslivet. Dette er opplevelser vi deler med svært mange av dem vi treffer langs kysten.

Vannscooterreleverket ble liberalisert i 2013. Argumentasjonen for å liberalisere ytterligere virker lite gjennomtenkt og er etter mitt skjønn i konflikt med det store flertall av brukere av skjærgården. Her er mine argumenter mot en liberalisering:

  1. Støy:
    Vannscooterkjøring langs land med støy, stadig akselerering opp og ned i fart skaper et urolig og svært sjenerende støybilde. Dette i kontrast til de aller fleste båter som har et jevnere støybilde og heller ikke i samme grad joller fram og tilbake. Dersom departementet mener at båtene utgjør et støyproblem i den kystnære skjærgården må de heller gjøre noe med det problemet enn å tillate nye og enda mer omfattende støykilder.

  2. Sikkerhet:
    I dag ferdes vi trygt på sjøen. Vannscooterne som vi har sett kjøre villmannskjøring med brå svinger, og en fart over 50 knop utaskjærs vil utgjøre en uforsvarlig stor sikkerhetsrisiko og kunne være livstruende når de med stor fart kommer rasende rundt odder og nes langs land. Vistas konklusjon som det er referert til på deres hjemmeside virker meningsløs dersom den er rett gjengitt. Der er det påpekt bekymring for den risikoen vannscooterkjørere som kjører mer enn 400 meter fra land utsettes for. Dette er brukt som argument for å la vannscooterkjørerne kjøre nærmere land. Konsekvensene av det er at alle de andre brukerne av den kystrnære sonen, det vil si det store flertallet , vil få en betydelig økt risiko ved utøvelse av sine aktiviteter. Trolig vil også sikkerhetsrisikoen for vannscooterkjørerne øke når de operer i mye mer uoversiktlig farvann helt inntil land og i en sone der det er mange andre brukere. Allerede har det vært kollisjoner mellom vannscooterkjørere her i Rogaland etter villmannskjøring nær land.

  3. Natur/dyre- og fugleliv:
    Vi ser at det meste av mangfoldet av ender, terner, måkefugler, skarv svaner nettopp er nær land i den sonen der det er foreslått å åpne opp for fri kjøring med vannscooter. Det er i denne sonen fuglene leter etter mat og svømmer rundt med ungene sine etter klekking. Dette må vel være i strid med føre-var-prinsippet og de hensyn en er forpliktet til å ta til naturmangfoldet langs kysten?

  4. Håndheving:
    Store problemer med håndheving er påstått å være et problem i deres referat fra Vistas evaluering. Å dokumentere om en båt kjører i fem knop eller går i plan burde være enkelt. Ett fotografi vil dokumentere dette utfra spruten bak vannscooteren. De aller fleste vannscootere går ut og inn fra samme båthavn så det burde også være lett å dokumentere både vannscooter, fører eller bil m/henger. Det er bare å sitte i båthavna å ta imot førerne når de kommer inn dersom de påviselig har kjørt for fort i nærområdet. Et foto med referanse i land vil også enkelt kunne fastslå dersom føreren er tydelig innenfor 400-metersgrensen eller utenfor. Som i annen kontroll forfølges ikke tvilstilfeller. Konklusjonen til Vista virker derfor mer tuftet  på synsing enn faktisk etterprøving av vanskelighetsgraden av å  håndheve dette oppsynet. Et regelverk vil også ha en stor preventiv effekt. De aller fleste ønsker å være lovlydige selv om de ikke skulle bli tatt. Et frislipp vil jeg mene har motsatt effekt.

  5. Forurensing:
    I disse tider da hele verdenssamfunnet jobber for å redusere co2-utslippene virker det meningsløst å stimulere til økte utslipp - særlig da vannscooter i all hovedsak er til fornøyelsesbruk.

 Konklusjon

Som hytteeier og aktiv friluftsutøver i kystsonen er jeg svært bekymret for støy og ulykkesrisiko som økt vannscooteraktivitet vil medføre. Vi er en langt større gruppe som bedriver ”sakte” og ”stille” aktiviteter enn gruppa som bruker vannscootere.

Dagens regelverk ivaretar i stor grad hensyn til både friluftsliv og den forpliktelsen vi har til å ta vare på naturmangfold, dyreliv og fugleliv langs kysten. (Dette samsvarer også med Vistas vurdering) Dernest ser håndheving av regelverk ikke ut til å være spesielt vanskelig. Og uansett vil den preventive effekt av et forbud være stor og respekteres av det store flertall. 

På bakgrunn av dette ber jeg om at forslaget om å liberalisere dagens regelverk om kjøring med vannscooter blir trukket. Jeg forslår at forbudssonen på 400 meter utvides til 500 meter for ytterligere å fremme de verdier og hensyn som ligger til grunn for dagens vannscooterforskrift. Det er svært viktig å unngå varierende praksis i ulike kommuner slik det er foreslått i framlegget fra departementet.

 

Stavanger 23.03.2017
Beate Eckhoff Dagestad