Høringssvar fra Rune Bård Hansen

Forslag om opphevelse av vannscooterforskriften - privat høringsuttalelse

Dato: 23.03.2017

Svartype: Med merknad

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 Her slutter min uttalelse. Dessverre har den blitt lagt med et utall ganger til og jeg klarer ikke å slette teksten nedenfor denne setningen. Beklager det. MVH  Rune Bård Hansen

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.

 

 

 

 

Rune Bård Hansen                                                 Tønsberg 23. mars 2017

Furuveien 7

3117 Tønsberg

Tlf: 41318532

 

 

Til Klima- og miljødepartementet                          

 

 

Forslag om oppheving av vannscooterforskriften – privat høringsuttalelse

 

  • Innledning

 

 

Regjeringens forslag om opphevelse av den sentrale vannscooterforskriften er svakt begrunnet og strider mot grunnleggende hensyn til miljø- og friluftslivet.

 

I høringsbrevet tilbakeholder regjeringen dessuten viktige opplysninger.

 

  • Rapport fra Vista Analyse advarer mot støy og konflikter ved opphevelse

 

 

På oppdrag fra Miljødirektoratet evaluerte Vista Analyse gjeldende vannscooterforskrift i 2014 (rapport 2014/49 – Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter). På side 5 i høringsnotatet oppsummerer regjeringen slik:

 

"Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser".

 

Dette er selektivt og villedende. På side 54 i rapporten under overskriften "Er friluftsinteresser godt nok ivaretatt med dagens regelverk", skriver Vista analyse derimot følgende:

 

"Sports- og lekpreget kjøring skal finne sted utenfor forbudsbeltet, noe som ivaretar friluftsinteressene innenfor 400 –metersbeltet, med unntak for støy. (min utheving) Forbudsbeltet spiller en viktig rolle for å minske motsetninger i forhold til andre friluftsbrukere i form av støy og målkonflikter"

 

Stikk i strid med det som hevdes i høringsnotatet understreker Vista – slik sitatet viser – viktigheten av 400- metersbeltet mot land, der kjøring over 5 knop er forbudt.

I tillegg slår analysebyrået fast at selv ikke denne avstanden gir tilstrekkelig beskyttelse mot støy.

 

Det forhold at mange vannscooterførere gir blaffen i regelverket, og at det er vanskelig å håndheve, begrunner innskjerpelse og ikke opphevelse. Herjing er dekkende for mye av vannscooterkjøringen. Ikke bare 400-metersbeltet, men også vernesonene rundt fugleområder mv ignoreres totalt.

 

  • Økende konfliktnivå – asymmetrisk konflikt

 

 

Vannscootere hav vært tillatt i kun 3 år. Konflikten mellom førerne og andre brukere av naturen har økt for hver sommersesong. Vannscootere brukes i det alt vesentligste som leketøy og ikke som båt. Det kjøres frem og tilbake og i sirkler på begrensete områder over lang tid i sterkt varierende fart. Dette bruksmønstret medfører en repeterende og enerverende støybelastning for alle andre enn førerne selv. Som Vista fremhever er dette en typisk asymmetrisk konflikt der motsetningene fort blir store. For førerne oppleves støyen ikke som forstyrrende, men heller som en del av moroa. Av denne grunn kan vi ikke forvente at førerne vil ta hensyn til andre, særskilt og streng regulering må til.

 

  • Vannscooterne er støykilder i særklasse

 

 

Det finnes noen båttyper som isolert sett støyer like mye eller mer, men kjøremønstret med den stadige akselerasjonen og nedbremsingen, gjør scooterne til en støyfaktor i helt særegen klasse. Ingen båtfører vil finne på å drive slik lekekjøring for moro skyld. Det forhold at det finnes bråkete båter, er for øvrig selvsagt ikke noe argument for å tillate en ny og langt verre støykilde.

 

Samtidig er det ikke lett å få til en effektiv begrensning av en innretning som gir slike muligheter til økonomisk vinning. Sterke næringsinteresser står mot hensyn til natur- miljø- og friluftsliv. Det kan ikke være riktig å slippe løs adgangen til hemningsløs motorisert "moro" i den tid der miljøhensyn – herunder begrensning av helseskadelig støy – tilsynelatende er høyt prioritert.

 

Noen effektiv regulering av vannscootere lokalt etter havne- og farvannsloven, slik høringsnotatet lanserer som alternativ til sentral regulering, forstår alle med et snev av realistisk holdning til slike lokale prosesser at aldri vil skje.

 

 

 

 

 

 

  • Noen særlige juridiske problemstillinger

 

 

Jeg vil peke på noen juridiske utfordringer som ikke kan ses omtalt i høringsbrevet:

 

Grunnloven § 112

 

Departementet går ikke nærmere inn på forholdet til grunnloven § 112 som grunnlag for utredningsplikt i en sak som dette. Jeg viser til professor Ole Kristian Fauchalds artikkel "plikten til å utrede miljøkonsekvenser av lovgivning" i artikkelsamlingen "Lov, liv og lære" (universitetsforlaget 2016). Fauchald diskuterer utredningsplikten i forbindelse med utvidete muligheter for fornøyelseskjøring med snøscooter. På side 197 skriver han:

 

"Snøscootersaken gir et illustrerende eksempel på hva som kan skje når regjeringen unnlater å hente inn ny kunnskap. I proposisjonen redegjøres det kun i begrenset utstrekning for kunnskap om forsøksordningene. Konsekvensen ble at det i Stortingets energi- og miljøkomite var stor uklarhet og uenighet om hvilken kunnskap forsøkene frembragte. Dette medførte en uheldig og konfliktskapende situasjon som lett kunne vært unngått om regjeringen hadde oppfylt sin utredningsplikt."

 

Har regjeringen virkelig tenkt til å gjøre samme feil en gang til?

 

Friluftsloven § 11

 

Friluftsloven § 11 gir blant annet regler om ferdselskultur. Det fremgår av første setning at "Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. "

 

Bestemmelsen ble endret i 1996 der hensyn til miljøet uttrykkelig ble tatt inn som et element i god ferdselskultur. Dette omfatter både selve naturgrunnlaget med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-96) s. 19.

 

En likestilling av vannscooterferdsel med båttrafikk, innebærer at regjeringen ser bort fra en sentral bestemmelse i friluftsloven. Scooteren er leketøy og blir brukt som leketøy. Støyende lek utenfor friluftsområder må være i strid med lovens pålegg om å opptre hensynsfullt og varsomt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, jf. friluftsloven § 39.

 

Et frislipp av vannscootere medfører i realiteten at pålegget i friluftsloven § 11 ignoreres. Ønsker regjeringen det?

 

Forurensingsloven § 6

 

Av denne bestemmelsens punkt 2 fremgår at "Støy" er forurensing.

 

Professor Hans Chr. Bugge skriver blant annet følgende på Norsk rettsdata:

 

"En vanlig definisjon på «støy» er «uønsket lyd». Det er altså ikke enhver form for lyd som går inn under loven. Men strengt tatt heller ikke enhver form for støy, selv om den er «uønsket». Den må kunne være til skade eller ulempe for miljøet."

 

Det følger av lovens § 7 at som utgangspunkt må "Ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning"

 

Overtredelse av bestemmelsen er straffbart

 

Jeg kan ikke se at forholdet til forurensningsloven er tatt opp i høringsbrevet.

 

  • Konklusjon: Grundig utredning er nødvendig

 

 

Vannscooterforskriften er langt fra perfekt. Spesielt er det alvorlig at 400-metersbelte ikke i tilstrekkelig grad beskytter omgivelsene for støy.

 

Forskriften er dessuten ikke egnet for et land med vår fjordnatur. Dagens situasjon der mange fjorder har små lommer der fri kjøring er tillatt, gjør beskyttelse av miljø- og friluftsliv illusorisk.

 

Løsningen er ikke opphevelse av forskriften, men at det foretas en grundig evaluering etter sommersesongen 2017. Jeg er overbevist om at en slik ryddig prosess – i tråd med grunnlovens forutsetning – til fulle vil vise behov for innskjerping av forskriften. Et frislipp til sommeren vil i praksis være irreversibelt og vil endre fjordene våre for alltid.

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Bård Hansen

Jurist og aktiv bruker av Vestfoldskjærgården i 40 år.