Høringssvar fra ffkf, faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
HØRINGSSVAR VEDRØRENDE FORSLAG OM VIDEREFØRING AV MIDLERTIDIGE REGLER I LOVVERKET SOM FØLGE AV ANKOMST AV FORDREVNE FRA UKRAINA
Rognan, 21.02.23
ffkf er et landsdekkende kompetansenettverk for bosettingskommuner i
Norge. Vi har pr i dag 221 medlemskommuner. Organisasjonens
formål er å fremme faglig utvikling av flyktningarbeid, samt å målbære medlemmenes synspunkter overfor sentrale myndigheter og organisasjoner.
ffkf sin høringsuttalelse må ses i lys av vårt formål. Vi kommenterer derfor i denne sammenheng kun punktene som omhandler integreringsloven, da det er disse våre medlemskommuner har vært spesielt opptatt av. Innspill til høringsuttalelsen er innheten fra ffkf sitt landsstyre og våre medlemskommuner.
Innledningsvis ønsker ffkf å fremme en større grad av harmonisering av lovverk. Det er utfordrende for kommunene å jobbe etter parallelle regelverk samtidig som bosettingen skal økes og opplæring av nye ansatte skal gis. Videre tilsier erfaringene som kommunene har etter innføringen av integreringsloven, og midlertidige lover, tilsier at det bør være et potensiale å kunne lande et regelverk som gjelder for alle. Kommunene registrerer at seks måneders introduksjonsprogram ikke er tilstrekkelig for måloppnåelse, uavhengig av oppholdsgrunnlag og påpeker at det er flere enn ukrainere som kunne hatt nytte av å kunne få deltids program. Videre har kommunene erfart at det tar mer enn ett år å kunne lære norsk opptil B2 nivå, noe forskning har påpekt tidligere. Dette bør tas til etterretning, og den fleksibiliteten som midlertidig lovverk er ment å gi, bør også kunne gjelde for andre.
I det følgende vil vi kommentere andre punkter i høringsforslaget basert på tilbakemeldinger fra ffkf sine medlemskommuner:
Punkt 9.4.2.1 Kompetansekartlegging
ffkf støtter forslaget om at personer som deltar i introduksjonsprogram etter § 37c har rett og plikt til kompetansekartlegging. Kartleggingen er avgjørende for å kunne gi tilrettelagte program, noen den enkelte bør ha en plikt til å bidra til.
Punkt 9.4.2.2 Overgang til arbeid og retten til introduksjonsprogram
ffkf støtter forslaget om at personer som har avvist eller tidligere avbrutt deltakelse i program for å gå ut i arbeid, skal ha rett til program. Det er riktig å presisere at denne rettigheten kun gjelder for dem som har gått ut i arbeid. Medlemskommuner påpeker imidlertid at dette bør formaliseres i forskrift hvorvidt denne gruppen skal gis permisjon ved arbeid, for å senere kunne gjenoppta rettigheten til introduksjonsprogram.
Punkt 9.4.2.3 Høyere utdanning i program
ffkf støtter departementets forslag til presisering av hvilken høyere utdanning som kan inngå i program med hvilken varighet.
Våre medlemmer påpeker imidlertid at presiseringen i loven om at ukrainsk videregående skal telle som fullført, selv om den ikke tilfredsstiller GSU listens krav, bør fjernes. Det understrekes at all den tid ukrainere ikke får godkjent sin videregående utdanning, bør de behandles som andre grupper under integreringsloven.
faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Videre ønsker våre medlemskommuner en presisering av om nettbasert høyere utdanning fra annet land kan inngå helt eller delvis i program. Her har kommunene fått ulike svar fra Statsforvaltere, hvilket skaper ulik praksis. Noen kommuner godkjenner dette, andre mener at kommunen ikke vil ha mulighet til å kvalitetssikre, følge opp og sikre fremmøte for slike tiltak.
Punkt 9.4.2.4 Språktilbud
Det foreslås å presisere at språktilbudet i introduksjonsprogram skal være norsk eller engelsk. ffkf stiller seg noe kritisk til dette, all den tid det ikke er tilgjengelige fulltids opplæring på engelsk i alle fylker. Det bør presiseres om deltaker har rett til å kreve opplæring på engelsk eller norsk, og dersom det er slik at deltaker skal kunne kreve dette, må det kunne forventes at det er fylkeskommunene som skal gi tilbudet. Det er få kommuner som per i dag har mulighet til å tilby engelsk språkopplæring som fullverdig tilbud pga økonomi og bemanning. Dersom det ikke er tilgjengelige opplæringstilbud på engelsk, bør ikke kommunene pålegges å opprette dette.
Når det gjelder rettigheten til språkopplæring, som er begrenset til ett år etter oppstart, bør denne revurderes og utvides. Erfaringene kommunene har gjort så langt er at ukrainere, som andre, trenger mer enn ett år for å kunne oppnå sluttmål i norsk. Dette gjelder særlig dem som skal oppnå B2 for inntak på videre høyere studier. Rettigheten bør utvides, og harmoniseres med øvrige deltakeres rettigheter.
Våre medlemskommuner reagerer sterkt på at tilskudd for språkopplæring kun gis som et engangstilskudd. Beregningsutvalgets kartlegging i 2021 viser at finansieringsgraden er på ca 70% i utgangspunktet. Når det nå viser seg at deltakerne vil trenge mer enn ett års opplæring, er det urimelig å forvente at kommunene som allerede er i en presset situasjon, skal finne midler for å egenfinansiere dette. Noen ukrainere vil også ha rett på introduksjonsprogram utover ett år, dersom de ikke har fullført videregående skole fra før. Slik vi forstår lovteksten gjelder rettigheten til språkopplæring uavhengig introduksjonsprogram. Dette tilsier at flere har rettighet til introduksjonsprogram, men vil stå uten rett til språkopplæring, etter ett år.
ffkf mener at retten til norskopplæring må være lik som for øvrige deltakere, og at opplæringen må finansieres fullt ut.
Punkt 9.4.2.5 Opplæring i samfunnskunnskap
ffkf støtter forslaget om at ukrainere ikke skal ha plikt til samfunnskunnskap nå. Imidlertid er det flere kommuner som problematiserer at når opphold går over fra kollektivt til individuelt vurdert, som det forventes at det vil gjøre for flere, vil kravene om gjennomført opplæring være avgjørende for den enkeltes oppholdsgrunnlag videre.
Punkt 9.4.2.6 Foreldreveiledning
ffkf støtter forslaget om mulighet for å tilby et tilpasset/ redusert foreldreveiledningstilbud for alle. ffkf vil samtidig oppfordre medlemskommunene til å samarbeide om å kunne gi et fullverdig tilbud, ved interkommunalt samarbeid eller ved å gå sammen om digitale løsninger.
Punkt 9.4.2.7 Frist for oppstart av introduksjonsprogram
ffkf støtter forslaget om at frist for oppstart videreføres. Her vil vi imidlertid anmerke at forsinkelser ikke alltid kan tilskrives kommunens kapasitet. Kommunene melder at folkeregistrering, tilgang til BankID og skattekort går bemerkelsesverdig tregt for tiden. Dette medfører at kommunen blir forsinket med oppstart av program, uavhengig egen kapasitet. Det bør ses på hvordan folkeregistreringen kan gå raskere, slik at kommunene blir gitt mulighet til å overholde frister og til å gi et kvalitetsmessig godt tjenestetilbud fra start.
Punkt 9.4.2.8 Forlengelse av program
faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
ffkf har ingen merknader til forståelsen av grunnlaget for utvidelse av program. Imidlertid vil vi benytte anledningen til å nok en gang påpeke at seks måneders program er for lite, uavhengig oppholdsgrunnlag. Det er for liten tid til å lære språk på høyt nok nivå, det er for liten tid til å få oversatt dokumenter og få godkjenningsprosesser i havn. Dette medfører at deltakerne får lavere sluttmål enn det som er ønskelig, og det vil føre til at de i liten grad får nytte av sin medbrakte kompetanse. Forventingene om at ukrainere skulle gå rett ut i arbeid, og at alle kan engelsk tilsvarende videregående nivå, er allerede blitt en myte. ffkf mener at programtiden på seks måneder bør utgå for alle, og at den enkelte bør gis mulighet til å kunne nyttiggjøre seg den medbrakte kompetansen de har.
Punkt 9.4.2.9 Målgruppen for introduksjonsprogram
ffkf støtter videreføring av aldersgruppen med rett til introduksjonsprogram.
Punkt 9.4.2.10 Regler ved frivillig tilbakevending til Ukraina
Tilbakevending for kortere eller lengre perioder, er noe flere medlemskommuner melder som problematisk. ffkf har forståelse for at dette ikke skal reguleres i integreringsloven, men etterlyser likevel retningslinjer utover at kommunens plikt ikke lenger gjelder og at integreringstilskuddet bortfaller.
Punkt 15.2 Økonomiske ytelser til livsopphold
ffkf ønsker å formidle at vi har etterspurt en avklaring på rettigheter til, og etterbetaling av, barnetrygd. Slik vi har forstått det vil ukrainerne nå, ved utvidet opphold, få rett til barnetrygd. Som kjent skal ikke barnetrygd lengre kunne regnes som inntekt ved beregning av supplerende sosialhjelp. Når det nå ser ut til at rettigheten slår inn med tilbakevirkende kraft, vil mange få store etterbetalinger av barnetrygd som kommunen ikke kan ta inn i sin behovsvurdering av økonomisk ytelser. Dette tilsier at det blir «penger rett i lomma» og at den enkelte i ytterste konsekvens vil ha rett til supplerende stønad i tillegg. ffkf ber om en tilbakemelding på om dette er riktig beskrivelse.
Oppsummert støtter ffkf i stor grad departementets forslag, men ønsker særskilt vurdering av følgende punkter:
1) Harmonisering av lovverk vil forenkle kommunens oppdrag, og vil motvirke forskjellbehandling blant bosatte.
2) Tilskudd til språkopplæring må innvilges utover ett år for ukrainere, de har behov for opplæring på lik linje med andre deltakere.
3) Introduksjonsprogram på seks måneder er ikke gjennomførbart, hverken for deltakere med individuell eller kollektiv beskyttelse, ei heller for kommunene.
På vegne av ffkf sine medlemskommuner takker jeg for muligheten til å gi høringssvar i denne anledning.
Med hilsen
Vanja Jensen Leder ffkf