Høringssvar – Forslag om videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina m.m.

Språkrådet viser til høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (datert 17.01.2023) med forslag om å videreføre midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina, med enkelte endringer.

Merknadene fra Språkrådet gjelder integreringsloven § 37 d og forskrift til integreringsloven og forslaget om en ny § 43 e. Hovedpunkta fra Språkrådet er:

• Språket i integreringsforskrifta § 43 e er uklart. Innholdet i paragrafen virker derfor tvetydig.
• Et engelsk språktilbud kan kun tilbys i tillegg til et norsk språktilbud, ikke istedenfor. Dersom engelsk erstatter norsk, vil det være i strid med den vedtatte språkpolitikken.
• Språkrådet stiller seg bak merknadene i KS sitt høringssvar om at fordrevne fra Ukraina skal ha samme rett til norskopplæring som andre flyktninger.

Bakgrunn for merknadene

Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og følger opp språkpolitikken som er fastlagt i Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova).

Språkloven gir det offentlige ansvar for å bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk og de samiske språka og gir også et særlig ansvar for å fremme nynorsk.

Loven slår fast at norsk er det nasjonale hovedspråket i Norge. I dette ligger det både en beskrivelse av situasjonen i dag og et mål om at norsk skal styrkes og fortsette å være fellesspråket i landet. Den norske språkpolitikken er basert på at alle som oppholder seg i Norge over lengre tid, skal kunne lære seg og ta i bruk norsk språk. I språklovsproposisjonen slås det for øvrig fast at engelsk er det eneste språket som fortrenger norsk.

Merknader fra Språkrådet

Merknad til integreringsforskrifta § 43 e

Den foreslåtte paragrafen har et uklart språk, og Språkrådet er derfor usikre på hva som er det faktiske innholdet. Det er uklart om formuleringa «norsk eller engelsk» betyr «enten norsk eller engelsk», eller om den skal forstås inkluderende, slik at den betyr «norsk, engelsk eller begge språka». Uklarheten vil gjøre det vanskelig både for innbyggere og for kommunene som skal handle etter regelverket, å forstå innholdet. Språkrådet anbefaler departementet å endre ordlyden slik at betydninga av paragrafen blir entydig.

Høringsnotatet og Prop. 107 L (2021–2022) gir inntrykk av at hensikten med forslaget om språktilbud er at ukrainske flyktninger skal ha muligheten til å velge vekk norsk til fordel for opplæring i engelsk. Videre gir det gjeldende regelverket og høringsforslaget inntrykk av at språktilbudet kun kan innebære engelsk hvis den enkelte takker nei til den ordinære norskopplæringa i introduksjonsprogrammet.

Språkrådet vil uansett understreke at det å åpne for at engelsk kan erstatte og utelukke norsk i språktilbudet til den enkelte, ikke er i tråd med språkloven og språkpolitikken. Språkrådets syn er at det i utgangspunktet ikke bør være mulig å velge vekk norsk i språktilbudet. Dersom det allikevel er mulig, må tilbudet uansett innrettes slik at den enkelte ikke må velge vekk norsk for å kunne få opplæring i engelsk. Språkrådet ser for øvrig ingen problem med at det gis et engelsk språktilbud i tillegg til eller i kombinasjon med det norske.

Begrunnelsen for det politiske målet om at alle som oppholder seg i Norge over lengre tid, skal kunne lære seg og ta i bruk norsk språk, er for det første at norskkunnskaper gir den enkelte muligheten til å delta aktivt i norsk samfunnsliv og demokrati. For det andre bidrar norskkunnskaper til å opprettholde norsk språks status som hovedspråket i Norge. Målet taler for at språktilbudet til ukrainske flyktninger uansett bør inneholde norsk, selv for dem som har takka nei til det ordinære norskopplæringstilbudet de har rett på.

Språkrådet vil også peke på NIBR-rapporten om ukrainske flyktninger i Norge som departementet viser til i høringsnotatet. I denne rapporten oppgir 49 prosent av de spurte flyktningene at de ønsker opplæring i både norsk og engelsk. Kun et mindretall på 10 prosent ønsker opplæring kun i engelsk. Etter vårt syn taler også ønskene til flyktningene for at et tilbud om opplæring i engelsk ikke bør erstatte tilbudet om opplæring i norsk.

Merknad om lengden på retten til norskopplæring (integreringsloven § 37 d andre ledd)

Språkrådet stiller seg bak merknadene om norskopplæringa i KS sitt høringssvar. Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse bør ha rett til norskopplæring i samme omfang som andre som får norskopplæring etter integreringsloven. Språkrådet vil peke på at språklæring tar tid, og at det uansett utdanningsnivå som regel tar mer enn ett år å nå et høyt nok nivå i norsk til å kunne ta jobbe i en del yrker, ta høyere utdanning og delta fullt ut i samfunnslivet.

Merknad om nynorsk

Språkrådet vil minne om at de ukrainske flyktningene i en del kommuner vil få norskopplæringa på nynorsk. Statlige organ må ta høyde for og legge til rette for dette, blant annet ved å sørge for at ressurser fra sentralt hold finnes på både bokmål og nynorsk.

Merknad om norsk tegnspråk og døve flyktninger fra Ukraina

En del av flyktningene fra Ukraina er døve. Språkrådet vil peke på at man i bosettingen av disse må ta hensyn til at de må ha tilgang til opplæring i norsk tegnspråk og tegnspråklige miljø.