Høringssvar fra Folkehelseinstituttet

Dato: 22.09.2021

Folkehelseinstituttet viser til Helse- og omsorgsdepartementets høring av forslag til endring i overvåkningen av influensa i MSIS, og takker for anledningen til å komme med høringssvar.

Folkehelseinstituttet støtter departementets forslag om permanent lagring av prøvesvar for influensa med fødselsnummer, for både negative og positive svar, i MSIS, og er enig i vurderingen om at dette vil bidra til en bedre kvalitet og mer effektiv overvåking av influensa i Norge. Folkehelseinstituttet vil samtidig benytte muligheten til å komme med utdypende kommentarer til høringsnotatet.

Behov for å styrke dagens influensaovervåking

Etter smittevernloven § 7-9 har Folkehelseinstituttet som statens smitteverninstitutt ansvar for å “… overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen”. Det er behov for å styrke dagens influensaovervåking for å sikre kunnskap i sanntid om sykdomsbyrden av influensa. Spesielt gjelder dette omfanget av alvorlige tilfeller med behov for innleggelse i sykehus og intensivenhet, tilfeller med dødelig utgang, og en bedre kjennskap til utbrudds- og smittemønstre i løpet av influensasesongen. En slik kunnskap vil gjøre det mulig å iverksette relevante og målrettede tiltak dersom det er nødvendig, og dermed bedre beredskapen ved alvorlige utbrudd av influensa.

Bedre kunnskap om smitte, sykdom, vaksinasjonsdekning og vaksineeffekt for influensa vil også styrke kunnskapen om hvem som er særlig utsatt for alvorlig influensa og bidra til å spisse anbefalingene om vaksine, for derved å begrense sykdomsbyrden av sesonginfluensa i samfunnet.

Behov for bedret pandemiberedskap

Overvåkning av pandemisk influensa bør i hovedsak gjøres ved hjelp av systemer som allerede er implementert og tatt i bruk under vanlig influensasesong, noe som ble anbefalt allerede i 2013 i stortingsmelding ‘Beredskap mot pandemisk influensa’. Et slikt system vil muliggjøre sammenligning av en pandemi med vanlig sesonginfluensa. Også Koronakommisjonen anbefalte at helseberedskapen burde styrkes med en bedre infrastruktur og bedret kapasitet for overvåking og kunnskapsproduksjon.

For å følge anbefalingene, og med erfaringene fra overvåking og håndtering av den pågående pandemien, mener Folkehelseinstituttet at forslaget til endring i hjemmelsgrunnlag for influensa er en forutsetning for å kunne bygge en overvåking for influensa som er skalérbar og som inneholder historisk informasjon for å kunne sammenlikne over tid, og uten at helsetjenesten pålegges ytterligere rapportering. Forslaget vil forenkle den ordinære overvåkingen av influensa, og samtidig kunne brukes ved en fremtidig pandemi.

Under Covid-19 pandemien ble det etablert et nasjonalt beredskapsregister, som ved fortløpende sammenstillinger av opplysninger fra ulike registre, har fremskaffet mer kunnskap enn det man har kunnet oppnå i de enkelte registrene alene. Dette har gitt sanntidige opplysninger om viktige parametere som sykehus- og intensivinnlagte, i tillegg til vaksinasjonsdekning og dødsfall. Personidentifiserbare kjennetegn har gjort det mulig å sammenstille informasjon fra flere kilder, for å overvåke sykehus- eller intensivinnleggelser, dødsfall, genetiske endringer i virus, vaksineeffekt og vaksinedekning, og forekomst i ulike risikogrupper.

I videre utvikling av influensaovervåkingen er det ønskelig å gjenbruke allerede registrerte opplysninger i ulike kilder, forutsatt at informasjonen tilgjengeliggjøres fortløpende, som for eksempel fra Norsk Pasientregister (NPR). Dette gjør at det ikke vil være behov for å kreve klinikermelding fra rekvirerende lege for influensa, da informasjon for å oppfylle formålene med overvåkingen dekkes ved gjenbruk av allerede rapportert informasjon.

Imidlertid mangler det hjemmelsgrunnlag både for å motta og samkjøre data fra det nasjonale kvalitetsregisteret Norsk intensiv og pandemiregister (NIPaR), som allerede i dag inneholder opplysninger om intensivinnlagte med influensa. I MSIS-forskriften § 2-6 er ikke NIPaR listet som et register mulig å sammenstille med som ledd i kvalitetskontroll. Folkehelseinstituttet mener det er viktig at det enten innføres meldingsplikt fra NIPaR, tilsvarende som Kreftregisterets meldeplikt i MSIS-forskriften § 2-3 femte ledd, alternativt at det hjemles mulighet for kvalitetssikring i forskrift. Alternativet, å innføre meldeplikt med klinikermelding for alvorlig influensa, vil påføre leger i intensivavdelinger en dobbel meldeplikt, da de allerede melder dette til NIPaR. I gjennomsnitt 200 pasienter med bekreftet influensa er innlagt på intensivenhet per sesong.

Behov for å kunne delta i internasjonal rapportering

Folkehelseinstituttet skal ivareta rapportering om forekomst av smittsomme sykdommer i Norge til Verdens helseorganisasjon og EU ved Kommisjonen, jf. beslutning nr. 1082/2013/EU. Slike opplysninger kan være indirekte identifiserbare dersom det er nødvendig, jf. MSIS-forskriften § 2-7, annet ledd. Det har inntil nå ikke vært mulig å rapportere tilfeller av alvorlig influensa i Norge til det europeiske smittevernbyrået (ECDC). Som en del av influensaovervåkingen i Europa, ønsker ECDC rapportering av laboratoriebekreftede sykehusinnleggelser og intensivinnleggelser som følge av influensa. For å oppfylle rapporteringsforpliktelsene er det behov for utfyllende informasjon i MSIS om sykehus- og intensivinnleggelser.

Gode data på vaksinasjonsdekning og vaksineeffekt vil være et tilskudd til den virologiske overvåkingen nasjonalt og rapportering til WHO, og derved styrke Norges bidrag til utvikling av neste sesongs influensavaksiner for den sørlige og nordlige halvkule.

Personvern

Folkehelseinstituttet mener at personvernet vil bli godt ivaretatt med de foreslåtte endringene. Opplysninger i MSIS er taushetsbelagt, og i tillegg stiller både helseregisterloven § 21 og § 22 og MSIS forskriften § 5-2 og § 5-3 strenge krav til informasjonssikkerhet og internkontroll. Det er blant annet krav til at direkte identifiserbare personopplysninger lagres kryptert. I Folkehelseinstituttet er det svært få personer med tjenstlig behov for tilgang til direkte identifiserbare opplysninger. Folkehelseinstituttets oppgave med å analysere trender og forekomst skjer på befolkningsnivå, og behovet for fødselsnummer henger sammen med behovet for å kunne sammenstille data fra flere kilder. All visning (dekryptering) av direkte identifiserbare personopplysninger logges og den registrerte kan be om innsyn i slik logg. Folkehelseinstituttet gjennomgår både tilganger og logg regelmessig.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget har ikke økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for helsetjenesten, og det innebærer ikke en økning i antall tilfeller som skal meldes til MSIS. Laboratoriene har allerede i dag plikt til å sende melding til MSIS om alle mikrobiologiske prøvesvar, uavhengig av hvilken smittsom sykdom det er testet for. Forslaget gjelder adgangen til å registrere personopplysninger, ikke antall prøvesvar i laboratoriene som skal meldes videre. Forslaget vil medføre endring internt i Folkehelseinstituttet, med tekniske endringer i MSIS og allokering av ressurser til kobling, registrering, kvalitetssikring, rapportering, analyser og overvåking.