Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 335388

Dato: 02.04.2019

I lov om svangerskapsavbrudd står det i § 2 at om kvinnen etter informasjon og veiledning likevel finner at hun ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjørelsen om svangerskapsavbrudd såfremt det skjer innen utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det. Den foreslåtte lovendring vil redusere kvinnen selvbestemmelse frem til svangerskapsuke 12. Vi ser på dette som et skritt i feil retning der kvinners selvbestemmelse over egen fertilitet blir redusert.

Det står i abortforskriften § 3 «Dersom utførelsen av avbruddet må utsettes i kortere tid av hensyn til forsvarlig medisinsk praksis, endrer ikke dette kvinnens kompetanse i første ledd» Det betyr at fosterreduksjon kan utføres i svangerskaps uke 13 uten endring i abortloven eller tilhørende forskrift, dersom kvinnen har begjært svangerskapsavbrudd før utgangen av uke 12 og legen som skal utføre inngrepet av medisinske vurderinger ikke ønsker å utføre inngrepet før i uke 13. Det er således ikke behov for å endre abortloven på bakgrunn av dette.

Foreslåtte lovendring vil bety at det er selvbestemt abort for kvinnen til utgangen av tolvte svangerskapsuke, men at hun ikke kan få velge om hun vil fortsette svangerskapet med ett foster i stedet for to. Valget for en gravid med tvillinger blir da enten å fortsette svangerskapet, søke avbrudd og abortere begge fostrene innen utgangen av tolvte svangerskapsuke, eller måtte be en nemnd vurdere om hun kan få innvilget fosterreduksjon.

Det synes uetisk og uforsvarlig å innføre en lovendring som kan innebære at to fostre aborteres i stedet for ett foster, dvs. svangerskapsavbrudd i stedet for fosterreduksjon. Det er mot abortlovens hensikt § 1.

l høringsnotatet er det ikke diskutert hvor en eventuell nemnd skal være lokalisert. Dersom lovendringen blir innført, må dette klarlegges; det kan ikke være slik at kvinners rettigheter – og tilgang til møte i nemd - i praksis bestemmes av geografisk bosted og (mangel på) nødvendige økonomiske resurser knyttet til reise og opphold.

I høringsnotatet står det: «Det er imidlertid ikke påvist vesentlig medisinsk gevinst ved reduksjon fra tvilling til singelsvangerskap.» Denne uttalelsen medfører ikke riktighet da tvillingsvangerskap og tvillingfødsler blant annet er forbundet med betydelig økt forekomst av veksthemning, for tidlig fødsel og perinatal dødelighet.

På bakgrunn av disse argumentene er jeg er imot foreslåtte lovendring. En slik lovendring vil innskrenke kvinners selvbestemmelse frem til uke 12 og føre til at flere velger svangerskapsavbrudd av to i stedet for ett foster. I praksis gjelder dette ytterst få kvinner, og det er spesielt disse kvinnene som må sikres rett til selvbestemmelse i en situasjon hvor det kun er kvinnen og evt. hennes nærmeste som vet hvorvidt dette er det riktige valget for dem.