Høringssvar fra Berit Bertling

Dato: 17.03.2019

Svartype: Med merknad
Lovedring uten støtte i befolkningen

8. mars 2019, fikk mellom 15 og 20 000 menn og kvinner i demonstrasjonstog til forsvar for abortloven bare i Oslo. Vi protesterte mot en abortdebatt full av løgner og feilinformasjon fra abortmostandernes side, og mot det udemokratiske forslaget til endring av abortloven som fulgte denne debatten.

Gjennom konsekvent bruk av ordet “tvillingabort”, og gjennom utsagn som “tvillinger hører sammen” skaper blant annet representanter fra KrF et inntrykk av at fosterreduksjon kun handler om å ta bort en av to levedyktige, friske tvillinger. Det er bekymringsfullt at sittende regjering benytter seg av denne typen retorikk for å tvinge jennom et lovforslag som ikke har støtte i befolkningen. Fosterreduksjon ved flerfostersvangerskap kan ikke utføres på tvillinger som deler morkake. Flerfostersvangerskap er høyrisikosvangerskap både med hensyn til kvinnen, og til fostrene hun bærer. Det bør være et vesentlig poeng for såvel abortmotstanderne som for alle andre at kvinnen skal kunne komme gjennom et svangerskap og en fødsel uten å være skadet for livet, eller til og med miste livet.

Norske leger oppgir en generell risiko for spontanabort i uke 12, uavhengig av inngrep på omtrent 2-3%. Og en omtrentlig risiko for spontanabort på gjenværende fostre som følge av fosterreduksjon til å være 5-10%. Dette er et høyt risikotall. Problemet er bare at legene som oppgir dette tallet rett ut sier at tallet er anslått med høy grad av usikkerhet, og ikke med utgangspunkt i noen statistikk. Som Kjell Åsmund Blix Salvesen, klinikksjef ved kvinneklinikken ved St. Olavs hospital og professor ved NTNU også har uttalt: “Vi har ingen norsk statistikk. Det er kun gjort nærmere 60 fosterreduksjoner ved St. Olavs hospital siden 2002, i tillegg til et ukjent antall inngrep utført ved Oslo universitetssykehus i perioden 2002-2015. Det vil ta flere år før vi har et stort nok grunnlag til å si noe om risikoen i en norsk sammenheng. Så vi måtte sette tallet ut fra erfaring, risiko med fostervanns- og morkakeprøver, og ellers det vi klarte å lese oss til”.
Danske tall viser et ganske annet bilde. Ved Aarhus Universitetshospital ferdigstilles i disse dager en statistikk med et datagrunnlag på 191 fosterreduksjoner utført ved hospitalet mellom 20018 og 2015. Overlegen som gjør denne jobben heter Bjørn Petersen, og jobber ved Institut for Klinisk Medicin i Århus. Petersen har utført rundt 200 fosterreduksjonsinngrep, og er med det trolig den legen i Norden som har utført flest fosterreduksjoner. Petersen forteller at at risikoen for spontanabort etter fosterreduksjon fra tvillinger ned til ett foster er 1,5 prosent i Danmark, langt unna den oppgitte norske risiko-prosenten på 5-10.

Datagrunnlaget for dette tallet er 63 inngrep, utført mellom uke 12 og 13.

“63 er jo ikke noe stort tall, men dette gir en indikasjon på at risikoen for spontanabort er lav. Det er ikke en vitenskapelig studie, men hva jeg har funnet ut fra dataene vi har”. Med andre ord: De danske tallene indikerer at fosterreduksjon ved tvillingsvangerskap fører til at risikoen for spontanabort synker fra en grunnrisiko på 2-3% før inngrepet, ned til en risiko på 1,5% etter inngrepet.
Og de Norske legene er ikke i tvil om at det Danske tallmaterialet er solid. Som Kjell Åsmund Blix Salvesen har uttalt at norske leger vil bytte ut sine tall med de danske tallene når studien fra Aarhus Universitetshospital blir publisert.

Abortmotstanderne lyver om risiko. For eksempel sa Kjersti Toppe (SP) følgende i et debattinnlegg i Dagbladet 2. november 2018: “Tvillingabort er et komplisert inngrep å gjennomføre. Det gir det andre fosteret en risiko for død på 10-15 prosent” KrF bruker de samme tallene - 10-15% risiko for spontanabort av gjenværende fostre som et argument mot å tillate fosterreduksjon ved flerfostersvangerskap I et innlegg i Dagbladet den 19. januar 2019, skriver Maria Victoria Aanje og Maria Selbekk dette om risikoen ved fosterreduksjon: “Det henger likevel en liten fare over gjenlevende foster: Inngrepet gir en prosedyrerelatert spontanabortrisiko på opptil 15 prosent.

22. januar 2019 hadde Organisasjonen Menneskeverd ved Maria Victoria Aaanje og Maria Selbekk et innlegg i Dagbladet. I innlegget opererer skribentene med en risiko for spontanabort som følge av fosterreduksjon på “opptil 15%” et anslag uten rot i faktiske tall. Organisasjonen Menneskeverd har sterke bånd til KrF. I tillegg til feilinformasjon, benytter Aanje og Selbekk seg friskt av hersketeknikken “påføring av skyld og skam”, i det de skriver: “Det stikker i hjertet når kvinner roper, skriker og marsjerer for å bevare rettigheten for å kunne ta livet av en tvilling – en frisk tvilling.” , og “Å marsjere og rope høyrøstet for å ta bort en frisk tvilling er uhørt, og det stiller seg ikke i godt selskap med andre grunnleggende menneskerettighetsspørsmål.” Uttalelsene oser av forakt for kvinner som sloss for retten til selv å bestemme over sitt eget liv. Det tegnes et bilde av disse kvinnene som mordere, som sloss for retten til å drepe friske, levedyktige barn. Retorikken har en viss effekt - den gjentas i kommentarfeltene som et stygt og lurvete ekko: -Hvem er det som vil drepe barnet sitt? Hvordan kan disse skrekkelige kvinnene få seg til å kalle dette en rettighet? Vi blir endatil fortalt at forkjempere for fortsatt rett til selvbestemt abort “må tåle etiske debatter”, av de samme menneskene som ikke holder seg for gode for å benytte seg av alt fra halvsannheter til rene løgner i abortdebatten.
Kjell Ingolf Ropstad hevdet at “Klarer du å bære frem ett barn, klarer du to”. Ropstad kom senere med en slags beklagelse av dette utsagnet, men da lovforslaget som nå er ute på høring ble lagt frem, presiserte helseminister Bent Høie at “Det vil ikke være tilstrekkelig i seg selv å vise til at omsorgsbyrden er større ved to enn ved ett barn. Det vil i tillegg kreves at det foreligger andre forhold som tilsier at kvinnen kan settes i en vanskelig livssituasjon, forhold som i dag også gjelder etter uke tolv” Eller sagt på en annen måte: Klarer du å bære fram ett barn, skal du klare å bære fram to.
Hver gang abortloven angripes, får vi høre det samme: -Det er bare en liten endring. Ubetydelig. Ikke noe å lage bråk om. Som da KrF fikk gjennomslag for en utvidelse av reservasjonsretten. En utvidelse som skulle frita leger fra å gi abortsøkende kvinner informasjon om abort og hvordan hun søker abort. Eller i fremlegget om å fjerne paragraf 2C - som i følge abortmotstanderne kun handlet om en kamp mot et sorteringssamfunn, ikke en kamp mot kvinners rett til selvbestemt abort. Og nå, i det fosterreduksjon ved flerfostersvangerskap selges inn som “tvillingabort” og der det lyves så friskt om risikoen for spontanabort ved flerfostersvangerskap at man fristes til å lure på om norske abortmotstandere har vært på studietur til utlandet.

Til sist vil jeg minne om at du aldri nekte en kvinne å ta abort. Det eneste du kan nekte henne, er å ta abort trygt.
Eller som Katti Anker Møller skrev “En kvinde som beslutter seg til fosterfordrivelse, hun vet hva hun gjør, men hendes motiver er sterkere enn frykt for døden. Overfor en sådan ulykke må andres domme forstumme. Især menns. Hensynet til det begynnende foster, den plantelignende ansamling av stoff og væske i en kvinnes indre, uten følelse eller bevissthet, kan ikke veie opp mot de krav, som gjør seg gjeldende hos et voksent menneske midt livets kamp... Det er noe annet når fosteret er født, da er det et selvstendig vesen, et barn... Hva man derfor må beklage er at kvinder nu i sådanne tilfelle ikke med trygghet kan henvende seg til en lege med håp om å bli hjulpet. Den bestemmelse bør derfor avskaffes som setter straff for leger som yder sin hjelp til fosterfordrivelse. Den unge pike, som døde, vilde vært frelst om hun var kommet i en leges hånd”