Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 274489

Dato: 01.04.2019

Til å begynne med: hvor var dette høringsforslaget før KrF ble invitert med i regjering? Mercenary tactics av verste sort. Uansett:

"Fosterreduksjon kan etter departementets vurdering ikke likestilles med andre svangerskapsavbrudd etisk sett. De etiske vurderingene ved fosterreduksjon er ulik vurderingene ved svangerskapsavbrudd ellers."

Premissen er fullstendig uten begrunnelse, og kan dermed forkastes uten begrunnelse.

"Før utgangen av tolvte svangerskapsuke må hensynet til fosterets rettsvern vike dersom kvinnen ikke ønsker å få barn. Ved fosterreduksjon er situasjonen en annen. Spørsmålet er ikke om kvinnen selv skal bestemme om hun ønsker å fullføre et svangerskap og få barn, men om hun også skal ha rett til å velge hvor mange barn hun vil bære fram."

Sammenligningen har smertelig begrenset relevans: hvis jeg tilbereder middag og dessert står jeg like fullt ved min rett til å kaste desserten uavhengig av hvorvidt jeg tilberedte begge samtidig eller etter hverandre.

"Fagmiljøet ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin som utfører fosterreduksjonene i Norge har tatt til ordet for at alle begjæringer om fosterreduksjon bør behandles i nemnd. De mener inngrepet ikke bør kunne gjøres basert på selvbestemmelse."

Og hva bruker dette fagmiljøet som begrunnelse for at inngrepet ikke bør kunne gjøres basert på selvbestemmelse? I tillegg til avsnittet som tas for seg nedenfor, uttaler professor Torbjørn Moe Eggebø, professor ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital, i Aftenposten 08.01.19, seg om følgende:

  1. Norge er det eneste landet i Europa som har selvbestemt fosterreduksjon av en frisk tvilling.
  2. Når det gjelder tvillinger mener fagmiljøet ved St. Olavs at det ikke er noen medisinsk nytte ved fosterreduksjon.
  3. Vi har fått henvendelser fra Nederland, Danmark, Sverige, Tyskland, Irland, Polen og Italia. Fordi ingen av dem har vært i Norge når de har henvendt seg, har vi kunnet sagt nei. De vil ha samme rettigheter som norske kvinner hvis de er i Norge når de søker. Vi vil nødig bli et europeisk senter for fosterreduksjon, sier han.

Svar:

  1. Mener godeste herr Eggebø at vi også skal bli medlemmer i EU, siden Norge er et av de få landene i Europa som ikke er medlemmer? Kanskje herr Eggebø mener vi bør kvitte oss med SPN, siden Norge er det eneste landet i EU som har et oljefond? Eller kanskje herr Eggebø kan forsøke argumentere på saksbasis istedenfor å ty til vox populi?
  2. Selvbestemt abort har ingen medisinsk nytte; fosterreduksjon er selektiv selvbestemt abort; dermed er spørsmålet hvorvidt fosterreduksjon har medisinsk nytte irrelevant.
  3. USA ville nødig bli et globalt senter for slavefrigjørelse, men guri så vanskelig det viste seg være å holde folk fra å benytte seg av menneskerettighetene sine.

"Legene har pekt på at det er teknisk vanskelig å utføre fosterreduksjon tidlig i svangerskapet og mener det av medisinske årsaker ikke kan anbefales å utføre fosterreduksjon før utgangen av tolvte svangerskapsuke. I praksis gjør de derfor i dag alle inngrepene etter tolvte svangerskapsuke. Etter abortforskriften § 3 kan inngrepet utsettes i kortere tid av hensyn til forsvarlig medisinsk praksis uten at retten til selvbestemmelse faller bort. Legene mener imidlertid at det er uheldig at vi systematisk praktiserer rett til selvbestemt fosterreduksjon basert på en slik unntaksbestemmelse. Legene mener det bør bli bedre samsvar mellom lovverket og medisinsk praksis."

Legene vil ha bagatellmessig tydeliggjøring av lovverket, og dette skal da gå på bekostning av den personlige autonomien til kvinner?

"Flerlingesvangerskap vil normalt være en større belastning på kvinnens helse enn å bære fram ett barn og omsorgsbyrden vil være større ved flerlinger enn for ett barn. Et tvillingsvangerskap, en tvillingfødsel og omsorg for tvillinger vil imidlertid ikke i seg selv kunne anses å føre til en urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse."

Ubegrunnet påstand som går stikk i strid med medisinsk litteratur, fra Wenze SJ, Battle, CL, Tezanos KM (2015) Raising multiples: mental health of mothers and fathers in early parenthood. Arch Womens Ment Health. PMCID: PMC4610720:

"Ellison et al. (2005) found that maternal depression (but not perceived stress) in the first 1–4 years of parenthood increased with each increase in birth multiplicity (OR 1.71, 95 % CI 1.00–2.92). Feldman et al. (2004) found that parents of 3-month-old triplets reported more postpartum stress than parents of 3-month-old twins, who in turn reported more stress than parents of 3-month-old singletons (ES=.11; patterns were comparable for mothers and fathers). A third study found a non-significant trend, whereby each additional infant increased the risk of clinically significant maternal depressive symptoms at 6 weeks postpartum (Sheard et al. 2007). In contrast, Freeman et al. (2007) found no differences in self-reported parenting stress or depression between mothers of 3-year-old twins and mothers of 3-year-old triplets. Inconsistencies between study findings might be accounted for by the wide range of time points at which parents were assessed. Specifically, it is possible that an additional mental health burden is indeed incurred by higher-order multiples over the first 1–2 years, but that this burden abates by 3 years or so."

To av fire studier (sammenlagt 387 undersøkte personer) rapporterer økt stress eller depresjon med økende antall avkom fra ett og oppover; en av fire studier (175 undersøkte personer) rapporter statistisk usignifikant trend på økt depresjon; og en av fire studier (55 undersøkte personer) fant ingen forskjell. Forfatterne konkluderer:

"Our review of the available literature suggests that mental health outcomes in the postpartum and early childhood periods are, in general, worse for parents of multiples versus parents of singletons, and may be worse in the case of higher-order multiples versus twins."

"Nemnda skal legge vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon. Dette gjelder også ved begjæring om fosterreduksjon og innebærer at hun skal gis en reell mulighet til å influere på avgjørelsen i nemnda ved at det blir tatt hensyn til hennes synspunkter og vurderinger. Nemndas avgjørelse bør i størst mulig grad være et resultat av en drøfting av situasjonen mellom kvinnen og nemndmedlemmene."

Basisløs umyndiggjøring av voksne mennesker. For øvrig, siden vi nå—i første siterte setning av avsnittet—har en klausul som tar for seg personlig investering og relevant kjennskap til problematikken: fagmiljøet som fremmet endringsforslaget er medisinsk—ikke etisk, og har dermed ikke relevant kompetanse for å vurdere den etiske standen til saken. Ledelsen til dette fagmiljøet, som fremmet endringsforslaget, består også utelukkende av menn—ikke kvinner, og har dermed ikke relevant personlig investering i saken. Nøyaktig det samme gjelder nemndene, med mindre de eksplisitt inkluderer etikere og kjønnsmessig består at minst 50% kvinner—noe de etter sigende ikke gjør. Departementet på sin side har ikke begrunnet hverken hvordan fosterreduksjon etisk skiller seg fra selvbestemt abort, eller hvordan medisinsk nytteverdi er relevant når det gjelder fosterreduksjon kontra selvbestemt abort, og viser dermed at de hverken er investert i eller har relevant kjennskap til saken de ønsker føre lovendringer på.

"Det understrekes videre at kvinnen er den som vet mest om hvordan hun ut fra sine forutsetninger og livsforhold vil kunne makte å fullføre svangerskapet, fødselen og å dra omsorg for barna."

Og nettopp derfor skal fagmiljøet, departementet og nemndene holdes utenfor denne avgjørelsen.