Høringssvar fra Kvinnegruppa Ottar

Dato: 29.03.2019

Oslo, 29.mars 2019

Høringsuttalelse - Endringer i abortloven - fosterreduksjon

Kvinnegruppa Ottar er en feministisk og aktivistisk organisasjon som arbeider for full kvinnefrigjøring. Vi er stolte over å ha navn etter pioneren Elise Ottesen Jensen, kalt Ottar, som jobbet for retten til prevensjon og abort på store deler av 1900-tallet.

Vi viser til høringsbrev datert 19.02.2019 samt høringsnotat i saken. Kvinnegruppa Ottar stiller seg negative til den foreslåtte endringen i abortloven og fremholder at abortlovens bestemmelser om kvinnens selvbestemmelse fram til og med 12. uke er ufravikelige.

Høringsnotatet bygger på en uttalelse fra regjeringsplattformen, den såkalte Granavolden-plattformen, som sier at regjeringen vil «Fjerne åpningen for abort av en eller flere friske flerlinger (fosterreduksjon) i et svangerskap før grensen for selvbestemt abort». Kvinnegruppa Ottar ser denne uttalelsen som et skritt i retning av å innskrenke kvinners lovbestemte abortrettigheter. Det enorme folkelige engasjementet vi har sett til forsvar av kvinners selvbestemmelse, som startet med 8. marsdemonstrasjonene i 2014 etter regjeringens forslag om å gi fastleger reservasjonsrett i abortsaker, og som fortsatte i de store demonstrasjonene 17. november i fjor og 8. mars i år, viser hvilken støtte prinsippet om selvbestemt abort har i befolkningen.

I debatten før abortloven ble vedtatt i 1978, ble det blant annet fremhevet hvordan nemdene ble oppfattet som en fornedrende ekstrabelastning for kvinner som i utgangspunktet var i en vanskelig situasjon. Å gjeninnføre nemndbehandling før uke 12 med den eneste begrunnelsen at de bærer flere enn ett foster, er etter vår oppfatning i strid med intensjonene i loven. Høringsnotatet viser at antallet inngrep for fosterreduksjon er svært lavt, kanskje rundt 15 hvert år. Det er altså et svært lite antall kvinner som etter forslaget vil bli utsatt for nemder og fratas retten til å bestemme over egen livssituasjon. Som nevnt i høringsnotatet: «Retten til selvbestemmelse før utgangen av tolvte svangerskapsuke er begrunnet med at kvinnen selv er nærmest til å bestemme om hun skal fullføre et svangerskap eller ikke». Vi kan på ingen måte se at denne begrunnelsen er svakere når det gjelder fosterreduksjon.

Kvinnegruppa Ottar slutter oss til konklusjonene fra Lovavdelingen ved justisdepartementet om at fosterreduksjon i henhold til abortloven er å anse som svangerskapsavbrudd, og dermed kommer inn under bestemmelsene om selvbestemmelse innen utgangen av 12. svangerskapsuke.

Forslaget om innskrenkinger i abortrettighetene synes å bygge på det faktum at medisinsk forskning og praksis har utviklet seg de siste 40 år, og at fosterreduksjon har blitt en teknisk mulighet siden loven ble vedtatt. Departementet hevder i notatet at «De etiske vurderingen ved fosterreduksjon er ulik vurderingene ved svangerskapsavbrudd ellers». På hvilken måte de etiske vurderingene skiller seg fra hverandre, kommer ikke notatet inn på, og heller ikke hvorfor den gravide kvinnen etter departementets mening ikke er skikket til å foreta disse vurderingene som omfatter henne selv og hennes familie.

Til sist har notatet innhentet råd fra det medisinske fagmiljøet ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin. De peker på at selv om innvilgelse av abort er skjedd før 12. svangerskapsuke, må ofte inngrepet, av medisinske grunner, skje noe senere. Dette har lovavdelingen ansett som uproblematisk, mens det medisinske fagmiljøet mener det er uheldig med en systematisk praksis med selvbestemt abort som utføres etter 12. svangerskapsuke. Kvinnegruppa Ottar slutter seg til lovavdelingen i dette spørsmålet. For øvrig går Kvinnegruppa Ottar inn for å utvide retten til selvbestemmelse til utgangen av 18. uke, noe som også vil løse det medisinske fagmiljøets dilemma.

For Kvinnegruppa Ottar,

Ane Stø, leder