Høringssvar fra Frelsesarmeen

Dato: 02.04.2019

Høringssvar fra Frelsesarmeen

Endringer i abortloven - fosterreduksjon

2. april 2019

Om høringen og Frelsesarmeen

Frelsesarmeen i Norge setter stor pris på muligheten til å komme med et høringssvar på den foreslåtte endringen i abortloven. Vi har valgt å gjøre det ved en behandling i Frelsesarmeens etiske råd, som er sammensatt av et utvalg ledere og medlemmer av Frelsesarmeen med forskjellig bakgrunn, ansvar, alder og geografisk tilhørighet.

Vi mener at dette forslaget til endring i abortloven søker en nødvendig presisering og definisjon av fosterreduksjon. Selv om forslaget kom på banen som en del av politiske forhandlinger i en ny regjeringsplattform, som slik sett kan sies å gjøre selve det etiske spørsmålet mindre viktig, mener vi at det er et viktig spørsmål og at det er positivt at dette avklares i loven.

I vårt høringssvar er vi oss bevisst at Frelsesarmeen i denne sammenheng både er kirke og sosialpolitisk aktør. Vi er en kristen kirke som bygger lære og praksis på bibelen og som i tolkningen av vårt bibelske oppdrag arbeider for å møte menneskelige behov der de finnes; åndelige, sosiale og fysiske. Historisk og i daglig praksis betyr det et engasjement for og arbeid med de svakeste i samfunnet og en spesiell oppmerksomhet på hvordan urettferdighet, fattigdom og mangel på tiltak og kunnskap marginaliserer og ekskluderer grupper av mennesker i samfunnet. Frelsesarmeen representerer slik sett en stor kontaktflate og mennesker i mange forskjellige livssituasjoner; medlemmene i kirken, og deltakere, brukere og gjester i våre aktiviteter, sosiale tiltak og institusjoner.

Samfunnets ansvar

Vi mener at utgangspunktet for refleksjon eller debatt om abort er og må være at det er enighet om at det først og fremst er et samfunnsansvar at aborttallene skal være så lave som mulig.

Vi ønsker å fremheve at det er samfunnets ansvar å legge til rette for at det å bære fram ett eller flere barn skal oppleves å være et mulig valg for så mange kvinner og familier som mulig. I Norge har vi mange muligheter til dette, men ordningene bør bli mye bedre og gjøre det enklere å velge å bære fram alle barn.

Vi vil gjennom dette høringssvaret oppfordre til videre arbeid med økonomiske støtteordninger og praktisk og sosial tilrettelegging, for å gjøre det enklere å velge å bære fram barn. Dette er spesielt viktig for kvinner, barn og familier i utsatte situasjoner. Samfunnet vårt bør ikke være bekjent av at det finnes tilfeller der abort sees som eneste utvei på grunn av dårlig økonomi, utilstrekkelige og kompliserte ordninger for støtte til barn med ekstra behov, mødre med helseplager eller familier med manglende nettverk. Det finnes allerede mange gode tilbud, men det må sikres at tilbudene er forutsigbare, at de blir prioritert og videreutviklet, at de ikke er avhengig av kommunal økonomi, og at de blir synliggjort for alle. Informasjon og veiledning fra helsepersonell må også preges av de mulighetene til hjelp som finnes.

Det er viktig for oss å understreke at dette er et samfunnsansvar, og at den enkelte kvinne som velger å avbryte svangerskapet ikke skal møtes med fordømmelse eller pålegges å bære ansvaret for aborttallene, men støttes og respekteres i sitt valg.

Frelsesarmeens standpunkt om abort - prinsipp og praksis

Internasjonalt arbeider Frelsesarmeen i 131 land, og møter spørsmålet om abort i ulik kontekst der praksis, lovgiving, kultur, tradisjon og tilgang til forsvarlig medisinsk bistand varierer betydelig.

Frelsesarmeens internasjonale standpunkt om abort har som utgangspunkt at menneskelivet er skapt og gitt av Gud, og at det gir livet en unik og ukrenkelig verdi. Derfor har Frelsesarmeen prinsipielt et restriktivt standpunkt, der det kun er ekstraordinære situasjoner som kan gi grunnlag for abort f.eks. der det er fare for mors liv, der barnets levedyktighet etter fødsel er svært begrenset, eller der graviditet er et resultat av overgrep som voldtekt og incest.

Frelsesarmeens tros- og meningsdannelse har alltid skjedd i det praktiske liv, i møtet mellom kristen tro og tradisjon, og levd, menneskelig erfaring. Både i Norge og internasjonalt har dette resultert i at Frelsesarmeen har tatt til orde for å støtte kvinner i deres valg og adressert fattigdom og sosial urett i samfunnet framfor å være moraliserende og dogmatiske på individnivå. Eksempler på dette finner vi i prevensjonsdebattene tidlig på nittenhundretallet, abortdebatten på 1970-tallet, og internasjonalt i møte med hiv- og aidsepidemien.

Tilnærmingen til de etiske spørsmålene abort reiser skal møtes med nestekjærlighet og omsorg og en vilje til å kjempe for de som i situasjonen er de svakeste i samfunnet, som i dette spørsmålet både kan være fosteret og kvinnen.

Samtidig erkjenner vi at årsakene til abort kan være tragiske og kompliserte, og at det aldri er et enkelt valg. Vi understreker også at når abort velges og er nødvendig, er regulering i lov, gode rammer og et godt og forsvarlig medisinsk tilbud helt avgjørende.

Vi vil også framheve den globale konteksten, der fattigdom, prostitusjon og voldtekt som våpen i krig er en del av dette spørsmålet. For Frelsesarmeen er det viktig å ikke møte noen med fordømmelse og å tydeliggjøre at respekten og kampen for det ufødte liv også er en kamp mot sosial urettferdighet, fattigdom og krigsforbrytelser.

Lovforslaget om fosterreduksjon

Vi støtter forslaget til lovendring og er positive til at forslaget definerer fosterreduksjon som svangerskapsavbrudd, og vi mener det er viktig at dette defineres i loven og ikke bare eksisterer som praksis. Vi vil likevel løfte frem noen få refleksjoner rundt lovforslaget og konsekvensene av det.

Høringsnotatet fremhever at nemnda pålegges å vektlegge hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon, og at avgjørelsen i nemnd i størst mulig grad skal være en drøfting av situasjonen mellom kvinnen og medlemmene i nemnda. Praksis ved ønske om fosterreduksjon viser at alle søknader i perioden 2016 - 2018 ble innvilget. Også ved øvrige nemndbehandlinger av søknader om svangerskapsavbrudd ble 98% innvilget av primærnemnd i 2018. Med bakgrunn i praksis kan det stilles spørsmål ved om det i realiteten er en obligatorisk veiledningssamtale om situasjonen som lovgiver ønsker at kvinnen skal tilbys, før hun selv fatter avgjørelsen. Prinsipielt har likevel nemnda, uansett statistikk, både i juridisk forstand og i praksis det avgjørende ordet.

I vårt etiske råd, som i samfunnet ellers, er det delte meninger om behovet for nemnd i sin helhet, eller om avgjørelsen rundt svangerskapsavbrudd i siste instans bør ligge hos kvinnen, også i tidsrommet mellom uke 12 og den endelige grensen ved 18 uker.

Det fastslås i høringsnotatet at fosterreduksjon er en annen etisk vurdering enn svangerskapsavbrudd ved ett foster. Vi savner en bredere drøfting av hva forskjellen i de etiske vurderingene består i, utover den noe økte risikoen for spontanabort av gjenværende foster og det medisinske faktum som blir løftet frem; at det ikke er påvist medisinsk gevinst ved å redusere fra to til ett foster, slik det kan påvises med reduksjon av flerlingesvangerskap.

Vi forstår lovforslaget slik at alle ønsker om fosterreduksjon skal behandles i nemnd, også dersom det i fremtiden skulle bli medisinsk mulig å utføre inngrepet innen uke 12. Vi forstår det også slik at forskjellen i medisinske og etiske vurderinger rundt fosterreduksjon, i forhold til vurderingene ved vanlig svangerskapsavbrudd, er hovedårsaken til dette. Vi vil påpeke at det med dette lovforslaget imidlertid ligger en fare for en mindre økning i antall aborter, ettersom den gravide må velge mellom å søke nemnd om fosterreduksjon, eller avbryte hele svangerskapet, også i tidsrommet som er regulert for selvbestemt abort.

Oppsummering

Frelsesarmeen støtter lovforslaget, men ønsker samtidig å løfte frem samfunnets ansvar for å hjelpe mennesker i utsatte situasjoner, slik at flest mulig kan oppleve det å ta imot ett eller flere barn som en mulighet, også når livet og situasjonen blir ekstra krevende.