Høringssvar fra BJørgvin biskop

Dato: 02.04.2019

Til Helse- og omsorgsdepartementet

Høringssvar fra Bjørgvin biskop angående forslag til endringer i abortloven – fosterreduksjon

På bakgrunn av Granavoldplattformen fremmer Regjeringen forslag om å «fjerne åpningen for abort av en eller flere friske flerlinger (fosterreduksjon) i et svangerskap før grensen for selvbestemt abort.» Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endringer i abortloven for å følge opp dette. Bjørgvin biskop takker for invitasjon til å komme med høringssvar på lovforslaget.

Saken er gjort rede for i høringsnotatet som ender med nytt forslag til ny § 2a i lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd (abortloven). Høringsnotat gir i hovedsak en god presentasjon av både de medisinsk faglige, sosiale og etiske forhold til tilhører saksfeltet.

Bjørgvin biskop vil bemerke at begrepet «fosterreduksjon» rent teknisk gir en dekkende medisinsk beskrivelse av hva saken handler om, men at det samtidig kan tilsløre det etiske alvoret ved inngrepet. Vi snakker her om en abort der et spirende menneskeliv avsluttes ved at legen stikker en nål inn i magen til kvinnen, og sprøyter kaliumklorid eller sterk saltoppløsning inn i hjertet til det selekterte fosteret som ligger best tilgjengelig. Det døde fosteret «skrumper» da inn og blir liggende i livmoren sammen med det fosteret som lever og utvikler seg videre. Begrepet «fosterreduksjon» fremtrer på denne bakgrunn med en viss klag av eufemisme i forhold til det mer sakssvarende «flerlingeabort»; men siden høringsnotatet bruker ordet «fosterreduksjon» vil jeg også bruke det.

Bjørgvin biskop savner i høringsnotatet en grundigere drøfting av de særlige problemer som en fosterreduksjon kan medføre for det barnet som ikke ble abortert men født, og som senere blir kjent med aborten. Man må da leve med vissheten om de tøffe realiteter rundt aborten og det videre svangerskapet, og om vilkårligheten ved at en selv fikk leve mens tvillingen ble abortert. I tillegg kommer at forholdet mellom tvillinger blir gjerne svært nært, og savnet av det tapte tvillingsøsken kan psykisk vurdert bli en tung bagasje. Dette er en tematikk som bare gjelder ved denne typen aborter, og den er et vektig argument mot en praksis med fosterreduksjon.

Bjørgvin biskop viser ellers til høringsnotatet der det fremgår at fagmiljøet ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin, som utfører fosterreduksjonene i Norge, har tatt til orde for at alle begjæringer om fosterreduksjon bør behandles i nemnd. Disse legene har pekt på at det er teknisk vanskelig å utføre fosterreduksjon tidlig i svangerskapet og mener det av medisinske årsaker ikke kan anbefales å utføre fosterreduksjon før utgangen av tolvte svangerskapsuke. I praksis gjør de derfor i dag alle inngrepene etter tolvte svangerskapsuke, og da er tidsvinduet for selvbestemt abort lukket.

Etter abortforskriften § 3 kan inngrepet utsettes i kortere tid av hensyn til forsvarlig medisinsk praksis uten at retten til selvbestemmelse faller bort. Legene ved Nasjonal behandlingstjeneste mener imidlertid at det er uheldig at vi systematisk praktiserer rett til selvbestemt fosterreduksjon basert på en slik unntaksbestemmelse. Legene mener det bør bli bedre samsvar mellom lovverket og medisinsk praksis.

Departementet følger disse anbefalingene og foreslår at alle begjæringer om fosterreduksjon skal behandles i nemnd. Retten til selvbestemmelse etter § 2 andre ledd skal ikke gjelde ved fosterreduksjon. Bjørgvin biskop følger Departementet i denne vurderingen.

På bakgrunn av de vurderinger som her er angitt, støtter Bjørgvin biskop forslaget til endringer i abortloven.

Halvor Nordhaug

Bjørgvin biskop