Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 237345

Dato: 28.03.2019

Jeg og veldig mange kvinner med meg ser på dette forslaget som et alvorlig brudd på retten til selvbestemmelse ved abort! Noe kvinner har kjempet frem, og som var gitt ved lov i 1978! Fremlegget viser en stor mistillit til kvinners moralske, og etiske evner til å bestemme hva som er best for henne og hennes familie.

Høringsnotatet fremstiller det som om det er en vesentlig forskjell mellom fosterreduksjon og fullstendig svangerskapsavbrudd «Retten til selvbestemmelse før utgangen av tolvte svangerskapsuke er begrunnet med at kvinnen selv er nærmest til å bestemme om hun skal fullføre et svangerskap eller ikke. Før utgangen av tolvte svangerskapsuke må hensynet til fosterets rettsvern vike dersom kvinnen ikke ønsker å få barn. Ved fosterreduksjon er situasjonen en annen. Spørsmålet er ikke om kvinnen selv skal bestemme om hun ønsker å fullføre et svangerskap og få barn, men om hun også skal ha rett til å velge hvor mange barn hun vil bære fram.»

Jeg er uenig i dette!

Det er ingen logikk i det at kvinnens ønske trumfer fosterets rettsvern kun så lenge det er ett, og ikke flere, foster.

Forslaget strider med selve fundamentet i abortloven!

Minner om at Norge har skrevet under FNs Bejing Platform for Action der det i punkt 95 i kapitlet om kvinners helse står «These rights rest on the recognition of the basic right of all couples and individuals to decide freely and responsibly the number, spacing and timing of their children and to have the information and means to do so, and the right to attain the highest standard of sexual and reproductive health”. Fremlegget til Regjeringen er i strid med dette dokumentet!

Minner i tillegg om at flertallet av kvinner som tar abort allerede har barn (Løkeland et al). Det er heller ingen grunnleggende andre årsaker som ligger til grunn for å ønske fosterreduksjon enn ved sjelvbestemt abort av ett foster. Årsaken er at en ønsker å bestemme hvor mange, når og med hvilken avstand en vil ha barn. I dette valget vil totalsituasjonen i familien, og helsa spille inn.

Så vil jeg også minne om at svangerskap og fødsel er det mest risikofylte kvinner utsetter seg for i løpet av livet. Regjeringen påstår at tvillingsvangerskap ikke utgjør en stor nok belastning, eller risiko, til å innvilge fosterreduksjon.
Tvillingsvangerskap er risikosvangerskap!
Det er økt risiko og økt belastning på kroppen! I tillegg er det økt belastning etter fødsel og en større økonomisk belastning.

Det er bare kvinnen selv – ikke nemnda eller regjeringen – som kan vurdere hva disse store ekstra belastningene utgjør for henne!

Vi kan ikke godta en situasjon der kvinner må møte i nemnd for å forsvare en rett kvinner har hatt i 40 år!

Lovavdelingen mente i 2001: «Loven kan ikke tolkes slik at rettsstillingen til fosteret eller mor er annerledes ved en flerlingegraviditet enn der det kun er ett foster»

I 2016 fant også lovavdelingen at: «Lovavdelingen kom til at abortloven åpner for fosterreduksjon ved flerlingesvangerskap, innenfor de rammer som loven ellers oppstiller» og at «Selv om begjæringen om fosterreduksjon er fremmet før utgangen av tolvte svangerskapsuke, kan hensynet til forsvarlig medisinsk praksis tilsi at selve inngrepet først bør utføres etter utgangen av tolvte svangerskapsuke. I disse tilfellene åpner abortforskriften § 3 for å utsette inngrepet i kortere tid, uten at begjæringen må nemndbehandles»

Norske myndigheter har forpliktet Norge til å gjennomføre FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Etter menneskerettsloven gjelder ØSK som norsk lov. Det følger av General Comment nr. 22 til ØSK art. 12 at helserettigheter, herunder reproduktive rettigheter, ikke skal bli trukket tilbake eller innskrenket på grunnlag av skiftskiftende oppfatninger om god moral.

Merker meg også at regjeringen i dette notatet legg større vekt på risikoen for spontanabort, og for tidlig fødsel med fleirlingesvangerskap enn kvinnen´s helse i disse svangerskapene. Høringsnotatet gir et særs detaljert grunnlag for hvilke grunner nemnda skal kunne innvilge fosterreduksjon. Det gjør at det ser ut til at det skal strengere, og mer tungtveiende grunner til å få innvilget fosterreduksjon, enn avbrudd på hele svangerskapet i tilfelle tvillinger.

Videre er prosessen i forkant av dette lovforslaget særdeles urovekkende, der statsministeren tok i bruk abortloven som forhandlingskort i spillet om regjeringsmakt. Dette som en del av en global trend med angrep på kvinners rettigheter. Det føres kvinnefiendtlig politikk fra en rekke kristenkonservative og høyrenasjonalistiske regjeringer verda over, herunder også mange europeiske land, og nå også i Norge!

Jeg frykter at nemndbehandling av fosterreduksjon er første trinn mot en mer restriktiv abortlovgivning også i Norge!