Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Espira Gruppen AS

Dato: 04.07.2019

Svartype: Med merknad

Espiras høringssvar

Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager)

Høringsfrist 26.7.2019

Innledning

Vi viser til høringsnotat datert 26.4.2019 (ref 19/1958-1) vedrørende foreslåtte endringer i barnehageloven med tilhørende forskrifter.

Som en langsiktig aktør med 101 barnehager, med ca 10 000 barn og ca 2700 ansatte, er vi opptatt av at også den private delen av norsk barnehagesektor skal ha forutsigbare rammevilkår. Det er viktig å sikre at både vi og andre aktører kan ha et langsiktig perspektiv på vår virksomhet, og utviklingen av god kvalitet i våre barnehager.

Espira er videre opptatt av at barnehagesektoren skal ha et fremtidsrettet regelverk som bidrar til åpenhet, kvalitet og mangfold i norske barnehager.

Den private delen av barnehagesektoren

Høringsnotatet trekker fram at regjeringen har løftet kvaliteten i barnehagene gjennom bl.a. ny rammeplan, skjerpet pedagognorm og ny bemanningsnorm. Espira verdsetter tiltak for å øke kvaliteten i barnehagene, men vil påpeke at tiltakene som er satt inn hovedsakelig går på strukturkvalitet (rammene rundt det pedagogiske arbeidet). OECD løfter bl.a. i en rapport om kvalitet i barnehager (Engaging young children - 2018) fram at systemer for å følge opp prosesskvaliteten (QRIS) er nødvendig for å øke kvaliteten i barnehager. Prosesskvalitet i barnehagen er kvaliteten på den pedagogiske praksisen de ansatte utøver i sitt samspill med barna. Espira savner dette kvalitetsperspektivet både i høringsnotatet og i den øvrige debatten rundt kvalitet i barnehagen.

Tildeling av tilskudd til private barnehager

For å øke foreldrenes valgfrihet mener Espira det bør bli enklere å få tilskudd til flere barnehageplasser i eksisterende barnehager dersom det er etterspørsel etter flere plasser (“ventelister”), og barnehagen har tilgjengelige arealer (inne og ute). Dette vil også medføre bedre utnyttelse av arealer tilgjengelig for barnehagedrift.

Espira er opptatt av mangfold, og vi støtter departementets vurderinger rundt fri etableringsrett. Vi tror at dette vil være det viktigste virkemidlet for å økt mangfold i sektoren.

Av de tre alternative bestemmelsene, tror Espira at forslaget “der det blir veldig mye enklere å få tilskudd til nye barnehager” er alternativet som best sikrer et fremtidig mangfold i sektoren.

Hjemmel for kommunene til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd

Med kvalitetsperspektivet som utgangspunkt er det ingen gode grunner til at en kommune ved etablering av nye barnehager skal prioritere ideelle barnehager fremfor andre private barnehager. Espira ønsker at barnas beste skal være utgangspunkt for valg av barnehageaktør og dermed at kvalitetsperspektivet skal være første prioritet. Det finnes etter vår erfaring ingen forskning som sier noe om at “ideelle barnehager “tilbyr bedre kvalitet enn barnehager med andre eierformer.

Beregning av tilskudd til private barnehager

For å sikre forutsigbarhet og god kvalitet mener Espira det bør gjøres en helhetlig vurdering av det nåværende finansieringssystemet. Endringer av enkeltelementer i finansieringssystemet vil kunne ramme tilfeldig, og få uønskede effekter. Espira støtter at det gjøres en grundig og helhetlig utredning av finansieringssystemet. Den nye bemanningsnormen er en stor og grunnleggende endring for sektoren, og endringer i finansieringssystemet bør gjøres etter at man har erfart, evaluert og dokumentert effektene av normen. Espira ønsker et finansieringssystem som er enklere og mindre ressurskrevende for kommunene og barnehagene. Dette er blant annet motivert av klagesaker, feilberegninger og etterbetalinger som samlet sett for private barnehager har ligget på 50 – 100 millioner pr år de siste årene. Et nytt finansieringssystem bør også løse utfordringene med 2 års etterslep i tilskuddsgrunnlaget.

For å kunne tilby barnehagetjenester av høy kvalitet i hele landet, vil Espira påpeke at en av de største utfordringene er at kommunene har svært forskjellige nivåer på tilskuddssatsene. For at barnehager skal ha høy kvalitet i alle geografiske områder er det viktig at forskjellene i tilskuddssatser mellom kommuner reduseres. Svært mange barnehager (uansett størrelse) går med underskudd i kommunene med de laveste tilskuddssatsene (ca. 30 % på landsbasis). Espira er overrepresentert i kommuner med lave tilskuddssatser, så disse tallene er også representative for Espira. Som et eksempel har Espira sju barnehager på Karmøy (barnehager med fra 70 til 120 barn), som er en av kommunene med lavest tilskuddssatser. Alle våre barnehager i denne kommunen går med store underskudd. Uten kompensasjon for etterslepet i beregnede tilskuddssatser (ved innføring av den nye bemanningsnormen), kombinert med foreslåtte endringer av enkeltelementer i eksisterende ordning, vil disse tallene forverres ytterligere. Dette er ikke bærekraftig på sikt. Det er derfor viktig at et nytt finansieringssystem sikrer en bærekraftig økonomi for å sikre stabil og forutsigbar drift, og mulighet for å gjøre nødvendige investeringer i hver enkeltbarnehage.

Det finnes så vidt vi er kjent med ikke forskning som forteller noe om at små barnehager er bedre for barn enn større barnehager. Snarere tvert om sier forskningen at det er bra med en viss størrelse på barnehager for å få til godt kvalitetsarbeid og et godt kompetansemiljø. Ut fra et kvalitetsperspektiv, mener Espira derfor at likhetsprinsippet også må gjelde her, og at det ikke er grunnlag for forskjellsbehandling av små barnehageenheter fremfor større.

I Høringsnotatet vises Telemarksforskning sine eksempelberegninger for differensiering av tilskudd. En differensiering vil representere en radikal endring i forutsetningene som i betydelig grad medfører omfordeling av midler fra aktører med store barnehager til de med små barnehager. En slik uforutsigbarhet som rammer aktører som har investert millionbeløp på mellomstore og store barnehager er uforenlig med det faktum at kommuner og myndigheter har lagt til rette for, oppfordret og “gjort bestillinger på “at det skal bygges mellomstore og store barnehager. Det er tydelig uttalt fra administrasjonen i mange kommuner at det må være en viss størrelse på barnehagene for å kunne tilby ønsket kvalitet. En annen uheldig samfunnsmessig konsekvens av differensiering av tilskudd er at det vil tilbys færre barnehageplasser i store barnehager, og at kommuner kan få utfordringer med å dekke behovet for barnehageplasser.

Espira er svært positive til at det gjøres et arbeid for å øke kompetansen til å beregne riktig tilskuddsgrunnlag i kommunene. Det bør fastsettes en mal for beregning av rett tilskudd i kommunene (f.eks mal utarbeidet av KS og PBL). Denne malen bør innlemmes i lov/forskrift. Det vil kreves at dette følges opp av et nasjonalt tilsyn, som også bør være klageinstans for tilskuddsberegning.

Espira vil anbefale at det etableres en attestasjonsordning for kommunene som pålegger dem å dokumentere hvordan de avgrenser investeringer i oppgraderinger (ikke med i tilskuddsgrunnlaget) og vedlikehold (med i tilskuddsgrunnlaget). En særattestasjon fra kommunens revisor, på samme måte som private barnehager i dag har en særattestasjon fra revisor på sine regnskaper, vil løse dette.

For å kunne gi alle barn et likeverdig barnehagetilbud er det helt nødvendig at 2 års etterslep i kommunale tilskudd kompenseres det året som bemanningsnormen blir implementert.

Beregning av tilskudd til pensjon i private barnehager

Espira mener det er svært uheldig å trekke ut ett element (som pensjon) uten å se på helheten i finansieringssystemet. Det er åpenbart at (for eksempel) kapitaltilskudd er betydelig underfinansiert. Telemarksforskning sine beregninger av størrelsen på pensjonskostnader i private barnehager er forøvrig åpenbart betydelig feil, da de ikke hensyntar at deler av premiebetalingen skjer ved bruk av midler fra premiefondet.

Espira støtter en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet, men mener dette må skje etter at vi ser konsekvensene av den nye bemanningsnormen. Det er viktig at et nytt finansieringssystem, fremmer enkelhet og lite byråkrati.

Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

Ref §14 c, så bør det være tilstrekkelig at barnehagens personalkostnader er et resultat av at den tilfredsstiller bemannings- og pedagognormen, og benytter tariffavtale for lønnsbetingelser og pensjon. Vi vil også påpeke at barnehagenes livssyklus ofte er av en slik karakter at det er lavere personalkostnader ved oppstart av en barnehage, enn senere i livssyklusen. Dette er en faktor som må hensyntas når man vurderer personalkostnadene i en privat vs. kommunale barnehager.

Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak

Espira mener det er unødvendig strengt å begrense hvor private barnehager kan ta opp lån fra. Dersom det i fremtidig regelverk blir forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten, synes det unødvendig å innføre begrensninger for hvem som kan være långiver.

Ansvaret for å føre økonomisk tilsyn

Tilsyn med alle landets barnehager er en viktig kontrolloppgave for å sikre at barnehagene følger gjeldende lovverk.

Departementets forslag om å etablere et nasjonalt økonomitilsyn er et skritt i riktig retning. Likevel mener vi forslaget har klare svakheter:

Først og fremst fordi mandatet til et slikt tilsyn mangler et helt vesentlig oppdrag; å kontrollere at selve tilskuddsgrunnlaget til de private barnehager er korrekt i den enkelte kommune. I dag er det ingen funksjon som sikrer at alle kostnader til kommunale barnehager er med i grunnlaget for tilskudd til de private barnehagene, og det er Fylkesmannen som er klageinstans i de tilfeller der det reises tvil om tilskuddsgrunnlaget er korrekt. Denne oppgaven bør legges til den nasjonale tilsynsmyndigheten.

For det andre mener vi at tilsyn knyttet til hele barnehageloven, med tilhørende forskrifter bør ligge til et uavhengig nasjonalt barnehagetilsyn. Dette vil være med på å sikre god kvalitet i alle landets barnehager, på en mer likeverdig måte enn når et stort utvalg kommuner skal gjøre den viktige tilsynsoppgaven.

For det tredje mener vi at mandatet til tilsynsorganet bør innebære at de skal føre tilsyn med både kommunale og private barnehager (både enkeltstående og kjeder). Dagens ordning med at kommunene fører tilsyn med både private og kommunale barnehager er uheldig. Dette fordi kommunene får en uheldig rolleblanding når de selv er barnehageeier og de er ofte i en konkurransesituasjon med de private barnehagene de skal føre tilsyn med. Kommunen er også tilskuddsmyndighet og legger med det grunnlaget for økonomien i de private barnehagene.

I sum vil et nasjonalt, uavhengig barnehagetilsyn som skal føre tilsyn med at hele barnehageloven, med tilhørende forskrifter, være den beste måten å sikre at alle barn i norske barnehager får det tilbudet de har rett på.

Ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravet

Som kjent er det to års etterslep på beregningen av tilskudd til private barnehager, og i den to års perioden må dispensasjon kunne innvilges med begrunnelse i manglende økonomiske forutsetninger for å innføre bemanningsnorm. Helt konkret mener vi at dispensasjon må kunne innvilges i de tilfeller der kommunen ikke har et tilskuddsnivå til de private barnehagene som reflekterer at bemanningsnormen er innført i kommunen.

Vi er enig i at det er Fylkesmannen som bør behandle søknader om dispensasjon.

Krav om stedlig leder

Vi mener det er riktig at hovedbestemmelsen er at barnehagen skal ha en stedlig leder/styrer. Vi mener videre at hver barnehageeier vurderer stillingsbrøk for stedlig leder/styrer. Barnehager organiseres forskjellig og har i varierende grad støtte fra barnehageeier og andre ressurser. Eksempelvis vil en barnehagestyrer som har det totale ansvaret for økonomi/lønn ha et større ansvarsområde enn en styrer som har ekstern støtte til dette. I noen barnehager har styrer hovedansvar for matinnkjøp og mathygiene, mens i andre barnehager er dette arbeidsoppgaver som ivaretas av en matansvarlig. Dette gjør at stillingsbrøk for styrer må vurderes helhetlig av barnehageeier. Espira mener dages unntaksbestemmelse regulerer unntak fra hovedbestemmelsen godt nok. Vi støtter imidlertid å flytte unntaksbestemmelsen over i forskrift for å tilgjengeliggjøre den for alle barnehager og barnehageeiere.

Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer

Espira er enig i at det bør innføres krav om meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer.

Med hilsen

Marit Lambrechts

Administrerende direktør i Espira Gruppen AS

Jens Schei Hansen

Kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira Gruppen AS

Pia Paulsrud

Fag- og kvalitetsdirektør i Espira Gruppen AS

Til toppen