Høringssvar fra Drammen kommune

Høringsuttalelse om endring i forskrift om fosterhjem – høringsfrist 21.12.20

Drammen kommune ønsker herved å komme med en høringsuttalelse i forbindelse med høringsnotat om endringer i forskrift om fosterhjem. Barneverntjenesten har i tillegg til denne høringsuttalelsen gitt innspill til departementet i forbindelse med arbeidet med rammevilkår for fosterhjem (NOU 2048:18) i dialogmøte den 08.10.20. Disse innspillene må ses i sammenheng. Drammen kommune slutter seg til behovet for å endre forskriften i et forsøkt på å møte de utfordringene som er avdekket på fosterhjemsområdet. Fosterhjemsarbeid er særlig komplekst- og gode, forutsigbare rammer vurderes å være nødvendige og til hjelp for å sikre helhetlig og kvalitativt arbeid i fosterhjemsomsorgen.

Konkrete innspill til forslagene:

Krav om opplæring

Drammen kommune støtter forslaget om plikt til opplæring før man blir godkjent som fosterhjem. Dette er et positivt og nødvendig krav. Erfaringen i fosterhjemsarbeidet i kommunen er pr nå at mange fosterhjem ikke har tilstrekkelig kompetanse eller innsikt i hva som kreves når man skal være fosterhjem. Det er ønskelig at man også vurderer å pliktføre at man skal ta imot opplæring også underveis. Ikke nødvendigvis en presisering av type opplæring, men ihht barneverntjenestens anbefaling med bakgrunn i hva fosterforeldrene er i behov av.

Kommunene må få innflytelse på hva som skal ligge i opplæringen i forkant av godkjenning og bør inviteres til å delta i utforming av opplæringsprogrammene. Bakgrunnen for dette ønsket er at kommunene er ansvarlige for å følge opp fosterhjemmene og har dermed bred og lang erfaring med hva som kan være hensiktsmessig å ha med i et slikt opplæringsprogram.

Det er vårt innspill at det bør lages en nasjonal grunnopplæring som er lik uansett hvor i landet fosterhjemmet er rekruttert.

Opplæringen som tilbys/gis til fosterhjem i nettverk må være bedre enn i dag og ikke dårligere enn den som gis til ordinære fosterhjem. Kommunens erfaring er at det kan være vanskeligere å motivere nettverk til opplæring og veiledning, men at disse hjemmene mange ganger har stort behov for den samme opplæringen og noen ganger annen opplæring enn de ordinære fosterhjemmene.

Plikt til å dokumentere vurdering av nettverk

Drammen kommune er positiv til forslaget om å innføre en plikt til å dokumentere at man har vurdert plasseringsalternativ i barnets/familiens nettverk. Dette gjøres i stor utstrekning slik det er pr i dag, da plassering i barnets nettverk mange ganger er en bedre løsning, samtidig som den generelle rekrutteringen av fosterhjem uten barnets nettverk er vanskelig. En forpliktelse til å dokumentere dette kartleggingsarbeidet er kvalitetssikring av barneverntjenestens arbeid, noe vi vurderer som en styrke.

Godkjenning

Drammen kommune støtter forslaget om en endring av ansvaret for godkjenning av fosterhjem fra fosterhjemskommunen til omsorgskommunen. Dette gjenspeiler praksis slik den utøves pr i dag, men dagens ordning krever flere saksbehandlingsprosedyrer som oppleves unødvendige. Det er omsorgskommunen som kjenner barnets historie og behov og som derav har forutsetning for å gjennomføre en godkjenningsprosess knyttet til det enkelte barn, endringen er dermed positiv og ønsket. Det at man fortsatt legger opp til en kvalitetssikring hvor man etterspør informasjon fra den kommunen fosterhjemmet bor i, er ønsket praksis. I denne forbindelse kan det dukke opp informasjon om familien som omsorgskommunen ellers ikke ville fått tilgang på og som kan ha avgjørende verdi for om fosterhjemmet blir godkjent eller ikke.

Oppfølging av fosterhjem

Drammen kommune stiller seg positive til faglige standarder som gir et definert innhold i hva oppfølgingen i fosterhjemmene skal inneholde, generelt. Drammen kommune mener fortsatt at det må være et minimumskrav til antall besøk i fosterhjemmet. Det er derav ønskelig med begge deler. Dette er også gitt som innspill i dialogmøte med departementet. Det er vesentlig å påpeke at de faglige standardene ikke må være så detaljerte at det ikke gir rom for tilpasning og skreddersøm. Det kan være nødvendig å differensiere standardiseringen og føringene mellom store og små kommuner, da det er vesentlige forskjeller mellom store og mindre tjenesters muligheter til å følge opp, erfaringsgrunnlag og kompetansegrunnlag. Det er ønskelig at de faglige standardene sier noe om innhold i maler for dokumentasjon, evaluering/tilbakemeldingskultur og at det legges ved verktøyer om oppmuntrer til ledelse og struktur i oppfølgingen.