Høringssvar fra Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat), region nord

Høringssvar - Endringer i forskrift om fosterhjem

Innledning

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), region nord viser til Høringsnotat om endringer i forskrift om fosterhjem. I det følgende vil vi presentere våre merknader til de ulike kapitlene i notatet.

1.1 Hovedinnholdet i høringsnotatet

Region nord ser positivt på kompetanseløftet for ansatte i de kommunale barneverntjenestene som skal følge opp fosterhjem. Videre støtter vi forslaget om en felles forskrift om individuell plan for barnevernet, helsesektoren og sosialtjenesten. Erfaringsvis oppstår det usikkerheter omkring hvilken instans som skal foreta seg hva til hvilken tid. En klargjøring av ansvarsforholdene er derfor svært ønskelig, og noe vi har tro på at vil bidra til bedre samordning mellom tjenestene. Vi støtter også alle endringer som vil kunne føre til at fosterhjemmene får mer forutsigbare økonomiske rammer. Til dette vil vi tilføye at oppdragene bør gi pensjonsrettigheter. Når det gjelder de øvrige punktene i fosterhjemsstrategien antar vi at tiltakene vil være enklere å gjennomføre i de mer befolkningstette kommunene enn i kommuner med lave befolkningstall.

3 Krav om opplæring

Vi støtter forslaget om at det skal stilles krav om at fosterforeldrene skal ta imot grunnleggende opplæring før fosterbarnet flytter inn. Samtidig vil vi fremheve viktigheten av klart å få frem at det stilles krav om opplæring til alle fosterforeldre - uavhengig av om opplæringen skjer i regi av Bufetat, kommunen eller private aktører.

I de tilfeller der barnet plasseres akutt, særlig i barnets familie, og fosterforeldrene ikke har kunnet få opplæring før barnet flyttet inn i hjemmet, mener vi at det bør settes en nærmere tidsfrist for gjennomføringen av opplæringen. Eksempelvis kunne man ta inn i forskriften at fosterhjemmet har en rett og en plikt til å få grunnleggende opplæring innen ett år etter plasseringen. I likhet med Barneombudet frykter vi at unntaket fra hovedregelen om at fosterhjemmet må være godkjent før barnet flytter inn, vil kunne bli hyppig anvendt, og vi etterlyser en nærmere omtale av eventuelle konsekvenser som følge av hyppig anvendelse av unntaksbestemmelsen og manglende oppfølging innen en gitt tidsfrist.

Departementet vurderer at det ikke er hensiktsmessig å stille krav i forskrift om at fosterforeldre har plikt til å motta opplæring underveis i plasseringen. Vi vurderer imidlertid at det bør stilles et slikt krav. Opplæring underveis i plasseringen kan praktisk gjennomføres og sikres ved at opplæringen i disse tilfellene tilbys via digital plattform.

Forslaget om at det skal stilles krav i forskriften om at opplæringen skal være i tråd med nasjonale faglige anbefalinger, anser vi som svært positivt. Et spørsmål som reises er likevel hvem eller hvilken instans som skal føre tilsyn med at den opplæringen som gis faktisk er i tråd med og tilfredsstiller kravene til innholdet i opplæringen. Da opplæring vil kunne gis av ulike aktører, vil det kunne gi seg utslag i form av store lokale variasjoner. Dette i motsetning til den grundige statlige opplæringen som gis i dag, og som kvalitetssikres av spisskompetansemiljøet.

Vi registrerer at ordlyden foreslås endret fra «nødvendig opplæring» til «grunnleggende opplæring». Hva som utgjør grunnleggende opplæring, bør presiseres grundig nå som ulike aktører kan tilby opplæring. Dette for å sikre at alle fosterforeldre får et likeverdig opplæringstilbud som vil være til gagn for alle fosterbarn.

4 Plikt til å dokumentere vurderingen av om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem

Vi støtter forlaget fullt ut og mener at det å presisere kommunenes dokumentasjonsplikt i forskriften vil kunne bidra til et mer smidig samarbeid mellom statlig og kommunal barnevernsmyndighet. Slik situasjonen er i dag mangler Bufetat ofte innsikt i de vurderingene kommunen legger til grunn for sine avgjørelser. En presisering om at Bufetat skal legge kommunenes redegjørelse til grunn når kommunen ber Bufetat om bistand, og at kommunen har en plikt til å dokumentere sine vurderinger, anses derfor som svært hensiktsmessig for et godt samarbeid.

5 Ansvar for godkjenning av fosterhjem

Etter vår mening er det fornuftig at omsorgskommunen tillegges ansvaret for å godkjenne fosterhjem. Omsorgskommunen har mest kunnskap om barnet og dermed bedre forutsetninger til å kartlegge familiens kapasitet og evne til å utføre omsorgsoppgaven. Dette vil også kunne medføre at godkjenningen skjer raskere og at man dermed unngår forsinkelser i plasseringsprosessen.

6 Oppfølging av fosterhjem

Kommunen skal overta Bufetats ansvar for generell veiledning av fosterhjemmene. Region nord erfarer at brudd i fosterhjem ofte skyldes manglende oppfølging av fosterforeldrene. Nå som kommunene får mer ansvar tenker vi at det blir særlig viktig å ruste opp kommunene tilstrekkelig til å kunne gjennomføre veiledningsoppgaven på en god måte.

Vi vurderer utvalgets forslag om krav til dokumentasjon av vurderinger knyttet til behov for oppfølgingsbesøk og annen kontakt, som svært fornuftig. Når man tidligere kun har dokumentert antall besøk gir dette ingen indikasjoner på kvaliteten på oppfølgingen. Enkelte hjem med store utfordringer kan kreve mye tettere oppfølging enn to til fire besøk per år.

Vi mener at barneverntjenestens plikt til å bidra til at fosterbarn som har rettigheter etter flere lovverk skal få rettighetene sine oppfylt, bør presiseres i forskriften. Vi opplever at det er store variasjoner når det gjelder forståelsen av dette ansvaret, og at fosterforeldre kan oppleve at fosterbarnet ikke får tilgang til de tjenestene det har behov for.