Høringssvar fra Bufdirs eksterne Kompetansegruppe for dialog og mangfoldssensitivitet

Høringsuttalelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdirs) eksterne Kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet

Om Bufdirs eksterne kompetansegruppe

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdirs) eksterne Kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet ble opprettet i desember 2013, og består av fagpersoner med flukt- og migrasjonsbakgrunn og med spesiell kompetanse knyttet til forholdet mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer. Gjennom sin rolle som rådgivende gruppe, diskusjonspartner og aktiv bidragsyter skal gruppen:

-bidra til videreutvikling- og sensitivisering av barnevernsfeltet slik at det i større grad tilpasses etnisk mangfold i det norske samfunnet

-bidra til videreutvikling av gjensidig tillit, forståelse og dialog mellom barnevern og minoritetsetniske miljøer (jfr. mandatet for gruppen).

Kommentarer til endringsforslaget

Kommentarer til pkt. 3 - Krav om opplæring

Kompetansegruppen støtter forslaget om forskriftsfesting av krav om at fosterforeldre må gjennomføre grunnopplæring for å bli godkjent som fosterhjem.

Forslaget går ikke inn på innholdet i selve opplæringen utover at denne bør følge nasjonale standarder. Kompetansegruppen vil fremheve at kultursensitivitet og holdningsarbeid må være del av opplæringen. Dette er ikke minst viktig for å forebygge mulig etnisk selvhat og identitetskriser under oppvekst og i voksen alder når minoritetsbarn vokser opp i hjem som ikke gjenspeiler barnets bakgrunn. Opplæringen kan dra veksler på ICDP, som et kultursensitivt opplæringsprogram. Det må gis opplæring i hvordan fosterforeldre kan bidra til at barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas på en hensiktsmessig måte, jfr. forskriften. Samtidig er det viktig å fremheve at dette i første rekke er barnevernets, og ikke primært fosterforeldrenes, ansvar.

Kompetansegruppen fremhever også behov for god informasjon om fosterhjemsordningen, om hva som kreves for å bli fosterforeldre, samt tilrettelagt opplæring for å rekruttere flere fosterforeldre fra minoritetsmiljøer.

Kommentarer til pkt. 4 - Plikt til å dokumentere vurderingen av om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem

Kompetansegruppen støtter forslaget om at vurderinger av familie og nært nettverk som fosterhjem må dokumenteres og at det av pedagogiske årsaker både bør forskriftsfestes og lovfestes.

Kompetansegruppen mener imidlertid at forslaget ikke går langt nok. I tilfeller der barnevernet vurderer at familie og nært nettverk ikke kan benyttes som fosterhjem bør også innholdet i vurderingene; årsakene til at barnet ikke kan bosettes der, dokumenteres. Dette vil gjøre vurderingene mer gjennomsiktige og etterprøvbare.

Gruppen har erfaring med at flere personer med minoritetsbakgrunn ikke blir godkjent som fosterhjem fordi de ikke oppfyller de materielle kravene. Det er viktig å kunne lempe på slike krav dersom barnet har trygg tilknytning til det aktuelle hjemmet og det vil være til barnets beste å bli bosatt der. Tilhørighet og mulighet for kontinuitet bør vektes tungt. Det bør derfor være sterke hensyn som taler imot plasseringer i familie og nært nettverk for at man kan velge å ikke bosette barn i et slikt hjem. I barnevernets dokumentasjon bør det fremkomme hvordan ulike egenskaper ved de potensielle fosterhjemmene i familie og nært nettverk er vurdert og veid opp mot hverandre. Hvordan har man for eksempel vurdert og vektlagt hensynet til tilhørighet til storfamilien eller til at barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn skal kunne ivaretas, opp mot andre hensyn, slik som bolig, økonomi, helse, barnets fritidsaktiviteter og annet?

Dersom søsken splittes ved bosetning i fosterhjem, må også vurderingene og årsakene til grunn for dette dokumenteres.

Kompetansegruppen påpeker i tillegg at bosetting av barn i fosterhjem i andre land ikke nevnes i forskriften eller i utkastet til endringer. De stiller spørsmål ved om dette burde inkluderes.

Kommentarer til pkt. 6 - Oppfølging av fosterhjem

Kompetansegruppen fremhever at det er stort behov for gruppeoppfølging/gruppeveiledning med fagperson tilstede etter at barnet flytter inn og underveis i fosterhjemsplasseringen. Gjennom denne type oppfølging kan fosterforeldre inngå i nettverk og oppleve fellesskap rundt sine problemstillinger og utfordringer, få mulighet til å drøfte med andre i samme situasjon og få innspill på konkrete problemstillinger fra en erfaren fagperson.

Slike grupper bør ikke deles inn etter kjennetegn ved barnet, slik som etnisk-nasjonal tilhørighet. Felles utfordringer bør stå i sentrum for gruppen, og det vil eksempelvis kunne være felles problemstillinger knyttet til det å skulle ivareta behov hos barn med minoritetsbakgrunn, uavhengig av deres konkrete etnisk-nasjonale bakgrunn.

Kommentar til fosterhjemsforskriften

I utkast til ny barnevernslov vektlegges hensynet til barnets religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn tydeligere enn tidligere. Ifølge fosterhjemsforskriften §4 skal barnevernstjenesten ta tilbørlig hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det skal også føres tilsyn med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at omsorgen også omfatter tilsyn med at barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas på hensiktsmessig måte.

Det er behov for operasjonalisering av hvordan dette bør gjøres i praksis slik at det gir mening både for barnevernstjeneste, fosterhjem og for den som skal føre tilsyn. Temaet bør også inngå i grunnopplæring og i annen opplæring og veiledning av fosterforeldre.