18.12.20. Høringssvar fra Bufetat region vest på høringsnotat om endringer i forskrift om fosterhjem.

Bufetat region vest har behandlet forslag til endringer i forskrift om fosterhjem som Barne- og familiedepartementet sendte på høring 28.09.20. Innledningsvis vil vi si at vi støtter departementet i at det er behov for å møte flere av de utfordringene som er avdekket på fosterhjemsområdet. Det er mange og spennende prosesser på gang innen barnevernfeltet, som vil få stor betydning på fosterhjemsområdet. Dette gjelder forslag til ny barnevernslov, lovfestet krav om kompetanse i barnevernet, mer helhetlige og samordnede velferdstjenester for barn og unge og utvikling av faglige anbefalinger /Digibarnevern. Bufetat region vest ser fram til at regjeringen i 2021 vil legge fram en egen fosterhjemsstrategi for å tydeliggjøre regjeringens politikk, prioriteringer og tiltak på fosterhjemsfeltet. Dette vil gi viktige føringer i arbeidet med Barnevernreformen. Vi ser et stort behov for fortsatt satsing, tiltaksutvikling og avklaringer som kan skape større forutsigbarhet med hensyn til rammer for fosterhjemmene og en mer kunnskapsbasert praksis som er tilpasset det enkelte fosterbarn og fosterhjems særlige behov.

Bufetat region vest ser at det er en omfattende dokumentasjon som gir nokså entydig innsikt og kunnskap om det utfordringsbilde som skal møtes og ivaretas i arbeidet med Barnevernreformen. Vi er glade for å se at der i Vestland og Rogaland er et stort engasjement og mange gode prosjekter som er etablert i regi av læringsnettverkene for å forberede kommunene på endringer i oppgaver og ansvar på fosterhjemsfeltet.

Bufetat region vest finner det imidlertid viktig å se arbeidet med barnevernreformen i lys av kommunereformen, og regjeringens mål om at større og sterkere kommuner skal gi bedre velferdstjenester, en mer bærekraftig samfunnsutvikling og et sterkere lokalt selvstyre. Kommunereformen har gitt noen færre småkommuner, noen flere store mens de fleste av landets 356 kommuner er som før reformen. Mens det er 126 kommuner med færre enn 3000 innbyggere, er det nå 7 kommuner med over 100 000 innbyggere. Mediankommunen har i dag ca 5100 innbyggere (SSB). Barnevernreformen er en av flere nye oppgaver knyttet til kommunereformen, og betyr at mange små kommuner med begrensede ressurser og kompetanse skal ivareta mer komplekse og krevende oppgaver på barnevernfeltet. Bufetat region vest vil påpeke at det er viktig å se forslagene i høringsnotatet om endringer i forskrift om fosterhjem i sammenheng med utfordringsbildet skissert over, både knyttet til kommunereform og funn fra tilsyn/rapporter/forskning når vi går inn på de konkrete høringsspørsmålene Barne- og familiedepartementet ønsker innspill på. Vår bekymring er om tiltakene som nå iverksettes vil sette mediankommunen med begrenset tilgang på kompetanse og ressurser i stand til å løse de komplekse oppgavene som skal ivaretas på barnevernfeltet og sikre et godt tilbud om opplæring, veiledning og tilpasset oppfølging for å sette fosterforeldrene i stand til å møte barn med spesielle behov og på den måten sikre stabilitet og forutsigbarhet i barnas omsorgssituasjon.

Krav om at fosterforeldre skal ta imot opplæring

Bufetat region vest støtter departementets vurdering i at det bør innføres krav om at fosterforeldre skal ta imot grunnleggende opplæring før et barn flytter inn i fosterhjemmet, og at opplæring og godkjenning bare unntaksvis foretas etter plassering der den er foretatt akutt. Vi har gjennom «prosjekt rekruttering i slekt og nettverk» som Bufetat region vest gjennomførte i perioden 2015-2018 i samarbeid med 16 kommuner i regionen sett at fosterhjem rekruttert fra barnets familie og nære nettverk har manglet nødvendig opplæring. Forslaget vil slik vi ser det bidra til å sikre opplæring til alle fosterhjem før barnet flytter inn.

Som departementet beskriver i høringsnotatet har riksrevisjonen påpekt forskjeller og mangler i opplæringstilbudet og at flere fosterforeldre oppgir at de ikke fikk god nok eller misvisende informasjon om hva selve fosterhjemsoppdraget innebar eller ikke har realistiske forventninger knyttet til hva oppdraget krever av dem. Region vest mener at god og tilpasset opplæring både før – under og etter plassering er helt nødvendig for at fosterhjem skal klare å stå i oppgaven, og for å hindre brudd og utilsiktet flytting for barnet. Vi er derfor av den oppfatning at fosterforeldrenes plikt til å gjennomføre opplæring ikke må avgrenses til bare å omfatte tiden før barnet flytter inn i fosterhjemmet, men at det også i forskriften stilles krav til fosterforeldrene om at de også har en plikt til å motta opplæring underveis i plasseringen.

Grunnopplæring før barnet flytter inn vil gi fosterforeldrene et godt utgangspunkt for oppgaven. Men det er når barnet er flyttet inn opplæringen vil gi konkret hjelp til fosterforeldrene i form av forståelse og ferdigheter til å møte sitt fosterbarns særlige behov. Pliktig og tilpasset opplæring vil bidra til å styrke familiens kompetanse og kunne redusere sannsynligheten for brudd både i det første sårbare året, og videre inn i fosterhjemsforløpet.

Krav om at opplæringen som gis fosterforeldre skal være i tråd med nasjonale retningslinjer

Som departementet påpeker har Bufetat et ansvar for å tilby opplæring både før og etter at barnet har flyttet inn i fosterhjemmet. Videre heter det under pkt. 3.5.2 at Bufetat har plikt til å tilby grunnleggende opplæring til fosterforeldre, men at kommuner og private aktører kan velge å selv lære opp fosterhjem de har rekruttert.

Bufetat region vest ser at det er særlig viktig at departementet tydeliggjør hva som skal være Bufetat og kommunenes ansvar og rolle i opplæring og veiledning av fosterhjem fra reformen trer i kraft i 2022. Dette er særlig viktig å se inn mot den store ulikheten kommunene imellom knyttet til ressurser, kompetanse og mulighet for å ivareta de komplekse oppgavene som er knyttet til opplæring og veiledning av kommunale fosterhjem, både før –under og etter at barnet er flyttet inn. Departementet understreker at barneverntjenesten skal sørge for at fosterhjemmet får den opplæring og veiledning som er nødvendig jf. fosterhjemsavtalen pkt. 4.3.1. Vi tenker det her er behov for en nærmere presisering av hva nødvendig opplæring og veiledning innebærer. En slik avklaring er også nødvendig for å sikre et godt samarbeid mellom de ulike aktørene og sikre at fosterhjemmene og barna får den helhetlige og tilpassede oppfølgingen som er målsetting med reformen.

Bufetat region vest støtter departementet i at det inntas et krav i fosterhjemsforskriftens §3 om at opplæringen skal være i tråd med nasjonale faglige anbefalinger. Dette vil sikre et minimum av kompetanse for alle fosterhjem, som vil gjøre dem bedre rustet til oppgaven og kan i neste instans forebygge utilsiktede brudd. Vi tenker det er nødvendig at Fylkesmannen gjennom tilsyn får et ansvar for å kvalitetssikre at opplæringstilbudet gitt av kommuner og private aktører er god nok til at alle fosterforeldre får et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud med grunnlag i de faglige anbefalingene.

Ansvaret for godkjenning av fosterhjem legges til omsorgskommunen

Bufetat region vest støtter departementets forslag om at ansvaret for godkjenning av fosterhjem overføres til omsorgskommunen. En endring av ansvarsforhold vil effektivisere og tydeliggjøre omsorgskommunens helhetlige ansvar for barnet ved godkjenningen av fosterhjemmet.

Undersøkelses- og opplysningsplikt for omsorgskommunen dersom barnet plasseres i fosterhjem i en annen kommune

Bufetat region vest støtter at det i fosterhjemsforskriftens §5 inntas en undersøkelses- og informasjonsplikt for omsorgskommunen i tilfeller hvor barnet plasseres i en annen kommune. Vi anser at dette må være en forutsetning for endring i ansvaret for godkjenning, og tenker dette vil kompensere for manglende lokalkunnskap om familien.

Plikt for barnevernstjenesten til å dokumentere vurderingen av om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem

Bufetat region vest har gjennom prosjekt og målrettet jobbing utviklet verktøy for å kvalitetssikre vurderingene knyttet til rekruttering av fosterhjem fra barnets familie og nære nettverk. Gjennom et godt samarbeid med kommunene om aktiv bruk av «Veileder for å kvalitetssikre rekruttering i slekt og nettverk», har regionen i dag en stor andel barn som får fosterhjem i egen familie eller nettverk (Flere av de store by-kommunene i regionen opplyser at mellom 50-70% av barn som trenger fosterhjem flytter til noen i egen familie eller nettverk). Dette viser at målrettet arbeid og gode verktøy bidrar til gode vurderinger av potensielle fosterhjem. I tillegg bidrar slik kartlegging til god støtte og oppfølging av hjemmene. Vi ser det derfor som svært viktig at kommunene får tilgjengelig gode verktøy for vurdering og rekruttering av fosterhjem fra familie og nettverk, som særlig belyser sårbare tema knyttet til det å være i familie eller nettverk til barnet og slik bidra til å kvalitetssikre kommunens vurderinger av hjemmet. Det er vår erfaring at egne og kontorets holdninger til bruk av familie og nettverk som fosterhjem, har vært viktige tema å bevisstgjøre og jobbe med i relasjon til kunnskapsgrunnlag om fosterhjem i familie og nettverk. Vi har gjennom prosjektet erfart at potensialet for å finne fosterhjem i barnets familie og nettverk er stort.

Vi støtter departementet i å fokusere på plikten til å dokumentere, både med utgangspunkt i at kvaliteten på dokumentasjon i barnevernet blir vurdert som mangelfull, og fordi krav om dokumentasjon kan bidra til bevisstgjøring av både kunnskap og holdninger som vurderinger bygger på, og slik bidra til kvalitetssikring av vurderingen. Plikten kan, slik vi har erfart gjennom vårt prosjekt, bidra til å sikre implementering av gode rutiner og verktøy i tråd med lovendringen som ble vedtatt i 2018 og fremme en mer målrettet fostehjemsrekruttering som er omtalt på s.6 i høringsnotatet under punkt 1.2.6 Fosterhjemsstrategi.

Vi støtter derfor departementet i at kommunene må kunne redegjøre for vurderingen av om det er potensielle fosterforeldre i barnets familie eller nære nettverk når den ber Bufetat om bistand, og at denne plikten presiseres i § 4 i forskriften.

Ansvaret for generell veiledning overføres fra Bufetat til kommunene

Det ble vedtatt i Stortinget i 2017 at kommunens ansvar for å følge opp fosterhjem utvides til å omfatte generell veiledning, og at denne veiledningen vil inngå som en del av kommunens oppfølgingsansvar. Det ble videre vedtatt at departementet skal gi utfyllende bestemmelser om kommunens veiledningsansvar i forskrift. Departementet har foreslått et nytt ledd i fosterhjemsforskriften § 7, som lyder: «Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og må tilpasses den enkelte fosterfamilie». Endringen er tenkt å tre i kraft fra 2022.

Bufetat region vest er enige med departementet i at god oppfølging fra barneverntjenesten kan hindre brudd i fosterhjem. Høringsnotatet beskriver at rapporter har vist at fosterforeldrene ikke får tilstrekkelig oppfølging fra kommunen, og at fosterhjemsarbeidet preges av mangel på systemer og rutiner. Bufetat region vest er dypt bekymret for om de tiltak som nå iverksettes er tilstrekkelige for å gi mediankommunen nødvendige ressurser og kompetanse til å gi det enkelte fosterhjem et helhetlig oppfølging- og veiledningstilbud tilpasset den enkelte fosterfamilie og det enkelte fosterbarns behov.

Bufetat har fra etaten ble etablert i 2004 ivaretatt oppdraget om å tilby fosterhjem generell veiledning ved å tilby fosterhjem gruppeveiledning i løpet av første året av oppdraget. Dette med utgangspunkt i kunnskap om at første året er en særlig sårbar periode. Hovedmodellen som Bufetat har brukt er Trygg Base, som bygger på en tilknytningsteoretisk grunnforståelse. De siste år har også TBO-F (Traumebevisst omsorg for fosterhjem) som bygger på traumeforståelse, blitt et tilbud fra Bufetat. Etaten har i tildelingsbrev og gjennom læringsnettverkene fått i oppdrag å bidra til at kommunene får overført kompetanse på de to veiledningsmodellene nevnt over.

Fosterhjemstjenestene som gir gruppeveiledning til fosterforeldre, rapporterer om hvor viktig gruppeveiledning er for å stå i oppgaven. Ved at den generelle veiledningen gis i gruppe, skaper det en opplevelse av fellesskap, anerkjennelse og troverdighet som vi vurderer vil være vanskelig å ivareta på annen måte. Betydningen av at fosterforeldre som står i omfattende omsorgsoppgaver i gruppeveiledningen møter andre som er i samme situasjon, kan bidra til å normalisere egne følelser og reaksjoner og i siste instans bidra til å forebygge utilsiktet flytting i plasseringen. Dette aspektet kan ikke erstattes eller tilføres gjennom teori alene, men sammen kan dette bidra til å gi fosterforeldre kunnskap til å forstå og ferdigheter til å mestre.

Bufetat region vest vil sterkt framheve at tilbud om gruppeveiledning til fosterforeldre bidrar til å styrke fosterhjemstiltaket. Vi finner ikke at dette er tilstrekkelig ivaretatt i departementets vurdering, og ber om at det tas stilling til og tydeliggjøres at gruppeveiledning bør være en del av oppfølgingen barneverntjenesten skal gi.

I dag gir Bufetat tilbud og samler fosterhjem fra flere ulike kommuner i samme gruppetilbud. Når oppgaven nå skal overtas av barneverntjenesten er det en utfordring at fosterhjem som bor langt unna omsorgskommunen trenger å få tilbud om gruppeveiledning lokalt, for å ivareta behovet for fellesskap og samvær med andre i samme situasjon. Bufetat region vest ser at det er nødvendig at det i forskriften tas inn et punkt som sikrer at omsorgskommunen kan be fosterhjemskommunen om at fosterhjemmet kan delta i lokal veiledningsgruppe og kurstilbud dersom det er lang avstand til omsorgskommunen.

Krav om at oppfølgingen skal være helhetlig og tilpasset det enkelt barn og fosterforeldre

Bufetat region vest støtter departementets syn på at oppfølging av fosterhjem i for liten grad har vært tilpasset det enkelte fosterhjemmets behov, og at departementet derfor foreslår å presisere i forskriften at kommunens oppfølging skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie og det enkelte barn. Vi stiller likevel spørsmål ved om tydelige krav til oppfølgingen i forskrift er tilstrekkelig for å bidra til mer stabile og trygge fosterhjem for barna og redusere kvalitetsutfordringer og vilkårlige forskjeller mellom kommunene. Vi savner en breiere analyse i høringsnotatet av forutsetninger som må ivaretas for at mediankommunen kan makte å ivareta disse oppgavene, og hvordan ansvars –og rolledeling mellom kommunen og Bufetat best kan sikre fosterbarn og fosterhjem gode og forutsigbare tjenester.

Vi finner det særlig viktig at det avklares hvordan fosterforeldres behov for opplæring utover individuell veiledning kan ivaretas, hvem som skal ha ansvar for å gi videreopplæring, og hvordan den skal inngå i en oppfølgingsplan. Det er i forskriften behov for en presisering av hva begrepene opplæring, oppfølging og veiledning må ivareta for å sikre en helhetlig oppfølging rundt barnet og fosterfamilien.