Høringssvar fra Fylkesmannen i Nordland
Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nordland:
Til fosterhjemsforskriftens § 5 annet ledd - undersøkelses- og informasjonsplikt
Departementet forslår at det i fosterhjemforskriftens § 5 inntas en undersøkelses- og informasjonsplikt for omsorgskommunen i tilfeller hvor barnet plasseres i en annen kommune. Dersom fosterhjemmet ligger i en annen kommune enn omsorgskommunen forutsettes det at omsorgskommunen undersøker om barnevernstjenesten i fosterhjemskommunen har informasjon som tilsier at fosterhjemmet ikke bør godkjennes.
Forslag: Vi foreslår at omsorgskommunen også skal undersøke om NAV/sosialtjenesten i fosterhjemskommunen har informasjon som tilsier at fosterhjemmet ikke bør godkjennes.
Videre må omsorgskommunen sørge for å informere fosterhjemskommunen om fosterhjemsplasseringen.
Forslag: Vi foreslår at omsorgskommunen også skal informere omsorgskommuene om årsaken til at et fosterhjem ikke godkjennes hvis dette skyldes kunnskap om forhold som tilsier at fosterhjemmet heller ikke bør godkjennes for andre plasseringer.
Kommentarer til 6.3 Departementets vurdering og forslag
Side 18: I tilfeller der barnevernet har overtatt omsorgen for barn som bor i fosterhjem,
innebærer dette at barnevernstjenesten må være pådriver for, og koordinere, bistand fra
andre tjenester som barnet har behov for.
Formuleringen underkommuniserer at barneverntjenesten ofte må være pådriver for, og koordinere, bistand fra andre tjenester som barnet har behov for, også ved frivillige plasseringer. Da etter avtale med og i samarbeid med foreldrene.
Side 19: Departementet legger særlig vekt på at barnevernets oppfølgingsbesøk er det
viktigste møtepunktet mellom barn, fosterfamilien og barnevernstjenesten.
Særlig i tilfeller der barnevernet har overtatt omsorgen for barn må det forutsettes at barnevernstjenesten jevnlig har direkte kontakt med barn og fosterforeldre.
Formuleringen indikerer at direkte kontakt med barn og fosterforeldre ikke er like viktig ved frivillige plasseringer. Vi finner formuleringen uheldig fordi erfaring tilsier at oppfølgingsbehovet ofte er like stort ved frivillige plasseringer.