Høringssvar fra Folkehelseinstituttet

Høringsuttalelse fra Folkehelseinstituttet – Høringsnotat om endringer i forskrift om fosterhjem

Folkehelseinstituttet viser til departementets høring om ovennevnte, med høringsfrist 21. desember 2021.

Generelle merknader til utredningen

Formålet med forslagene i høringsnotatet er å imøtegå flere av de utfordringene som er avdekket på fosterhjemsområdet. Forslagene i høringsnotatet bygger på endringer vedtatt i forbindelse med Prop. 73 L (2016-2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreformen) og forslag i NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem. Vi støtter i hovedsak forslagene til tiltak som presenteres i høringsnotatet og er enig i vurderingene som blir anlagt. Folkehelseinstituttet (FHI) generelle vurdering er at tiltakene vil kunne styrke fosterhjemstjenesten. Vi har imidlertid noen betraktninger rundt tiltakene.

Krav om at fosterforeldre skal ta imot opplæring

Departementet foreslår at det bør innføres krav om at fosterforeldre skal ta imot grunnleggende opplæring før et barn flytter inn i fosterhjemmet, og at kravet om grunnleggende opplæring inntas i fosterhjemsforskriftens § 3 om generelle krav til fosterforeldre. Dette innebærer at fosterhjemmet bare kan godkjennes dersom fosterforeldrene har gjennomført grunnleggende opplæring, jf. fosterhjemsforskriften § 5 tredje ledd, med noen viktige unntak som presenteres i høringsnotatet.

Det vises i høringsnotatet til at Bufdir har startet utviklingen av en digital plattform for opplæring og oppfølging av fosterhjem, som vil lette gjennomføringen av opplæring ute i kommunene. Det sies ikke noe om hvordan departementet tenker at dette kurset skal gjennomføres. Vi vil fremheve betydningen av mulighet for interaksjon, som diskusjoner, at deltakerne kan løfte egne problemstillinger og få individuell veiledning knyttet til slike kursopplegg. Nettbaserte foreldreveiledningsprogrammer kan være like effektive som samlinger hvor man møtes, forutsatt at deltagerne i tillegg får individuell veiledning som en del av det nettbaserte kurset. Det samme vil trolig gjelde for nettbaserte opplæringsprogrammer.

Det vises også i høringsnotatet til at Bufdir har utviklet faglige anbefalinger om det nærmere innholdet i opplæringstilbudet til fosterhjemmene (nasjonal digital veileder, (https://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/Fosterhjem/opplaring_fosterhjem/). Høringsnotatet viser til studier som tyder på at mellom 20 og 50 prosent av alle fosterhjem ender i brudd, og at bedre kunnskap vil kunne få ned antallet brudd. Vi mener opplæringskurset, slik det er fremstilt på nettsidene, ikke reflekterer de særskilte utfordringer som fosterforeldre kan oppleve. De fleste av barna som kommer i fosterhjem har opplevd alvorlig omsorgssvikt og/eller tap av omsorgspersoner. En stor andel av barna vil utvikle alvorlige psykiske vansker og atferdsproblemer. Temaene som beskrives i den nasjonale digitale veilederen er forskningsbasert kunnskap om hvilke faktorer man vet er viktige i ivaretagelse av barn i vanlige familier. Det er usikkert i hvilken grad denne kunnskapen vil imøtekomme familienes behov for kunnskap til å håndtere barn med så alvorlige vansker. En generell opplæring i forståelse for hvordan belastninger og traumer påvirker hjerne og atferd hos et barn/ungdom i utvikling bør derfor inngå i opplæringen, i tillegg til en gjennomgang om hvilke hjelpeinstanser som finnes og hvor de bør henvende seg om barnet får alvorlige vansker. Ideelt sett skal et fosterhjem i størst mulig grad ligne på vanlige familier. Men i realiteten er det mange barn som utvikler så store vansker at familiene ligner mer på et forsterket fosterhjem. Dette bør familiene forberedes på for å unngå at barnet overføres tilbake til barnevernet når problemene blir for store.

Barn kommer i fosterhjem i svært ulike aldre. Dette krever ulik type kunnskap. Det er også grunn til å tro at man opplever et kurs forskjellig før og etter at man har fått et fosterbarn. Det fremtidige fosterforeldre opplever som mest relevant og derfor husker best før de blir fosterforeldre kan være svært forskjellig for hva de vektlegger etter at de har konkrete erfaringer gjennom å oppdra et fosterbarn. Det bør derfor vurderes i hvilken grad det også skal stilles krav til regelmessige samlinger eller kurs.

Oppfølging av fosterhjem

I Prop. 73 L ble det vedtatt at ansvaret for generell veiledning overføres fra Bufetat til kommunene. Videre ble det besluttet at ansvaret for generell veiledning skal sees i sammenheng med kommunens oppfølgingsansvar, slik at generell veiledning inngår i oppfølgingsbegrepet. Departementet foreslår at kravene til innhold innføres som et supplement til dagens minstekrav om antall oppfølgingsbesøk, og ikke som en erstatning for dette slik flertallet i fosterhjemsutvalget foreslo. Det foreslås å presisere at kommunens oppfølging skal være helhetlig og tilpasset til det enkelte fosterhjem i fosterhjemsforskriften § 7. I tilfeller der barnevernet har overtatt omsorgen for barn som bor i fosterhjem, innebærer dette at barnevernstjenesten må være pådriver for, og koordinere, bistand fra andre tjenester som barnet har behov for. Hensikten med forslaget er å føre til praksisendringer i de kommunene som ikke følger opp fosterhjemmene godt nok i dag.

Vi støtter i hovedsak forslaget, men er usikker på om dette er tilstrekkelig eller gjennomførbart. I NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem kom det frem at mange kommuner ikke følger opp kravet om besøk og veiledning ovenfor fosterfamiliene, og at det var store samarbeidsproblemer mellom barnevernet og psykisk helsevern, som var med på å gjøre at fosterfamiliene ikke fikk nødvendig helsehjelp. Det er uklart hvordan forslaget skal sikre at kommunene følger opp sine forpliktelser ovenfor fosterfamiliene, og at barnevernstjenesten klarer å koordinere det nødvendige samarbeidet mellom de ulike instansene som er involvert, spesielt der barna har store vansker som gir økt risiko for at fosterfamiliene ender i brudd. En av forklaringen på manglende oppfølging fra kommunenes side var en sterkt underbemannet barnevernstjeneste. Det er uklart hvordan det å gi barnevernstjenesten enda flere oppgaver skal kunne løse dette problemet.

Dette kommer i tillegg til at ansvaret for godkjenning av fosterfamilier flyttes tilbake til omsorgskommunen der barnet bor. Samt at kommunene nå også vil få merarbeid ved at det innføres et krav om at det dokumenteres i hvilken grad nære familiemedlemmer kan brukes som fosterforeldre.

Krav i forskrift til oppfølgingen av fosterhjem skal bidra til bedre kvalitet i fosterhjemsomsorgen og redusere risikoen for utilsiktede flyttinger. Departementet mener at nye overordnede forskriftskrav om tilpasset og helhetlig oppfølging må anses som presiseringer av det ansvaret kommunen allerede har for oppfølging. Selv om det ikke er direkte uttrykt i lov- eller forskrift, innebærer god oppfølging av fosterhjemmet at oppfølgingen er tilpasset behovet til det enkelte barnet og fosterhjemmet, og at barnevernstjenesten ser helhetlig på oppfølgingstiltakene rettet mot hjemmet. Føringene i forskriften er på et overordnet nivå, og gir rom for at kommunene kan tilpasse arbeidsformer og tiltak til lokale forutsetninger og behov. Hensikten med forslaget er imidlertid å føre til praksisendringer i de kommunene som ikke følger opp fosterhjemmene godt nok i dag. For disse kommunene kan forskriftsendringene medføre merutgifter.