Høringssvar- endringer i forskrift om fosterhjem

Vi henviser til Barne- og familiedepartementets forslag til endringer i forskrift om fosterhjem som ble sendt på høring 28. september 2020. KS ser det som hensiktsmessig at kommunene får et større ansvar på fosterhjemsområdet, og at regelverket har bestemmelser som støtter opp om dette. KS imøteser også den kommende fosterhjemsstrategien som regjeringen vil legge frem våren 2021.

Vi vil i det følgende kommentere de ulike forslagene til endring i fosterhjemsforskriften.

Krav om at fosterforeldre skal ta imot opplæring

I høringsnotatet om forslag til ny barnevernslov foreslo departementet at det bør innføres krav om at fosterforeldre skal motta generell opplæring før et barn flytter inn i fosterhjemmet, og at dette reguleres i forskrift om fosterhjem.

I vårt tidligere høringssvar om dette punktet i høringsnotatet om ny barnevernslov støttet KS at det innføres en forskriftsfestet plikt for fosterforeldre til å gjennomføre generell opplæring. I foreliggende forslag til forskriftsendring fastholder departementet forslaget om at det bør innføres krav om at fosterforeldre skal ta imot grunnleggende opplæring før et barn flyttet inn i fosterhjemmet, noe som ifølge departementet betyr at fosterhjemmet bare kan godkjennes dersom fosterforeldrene har gjennomført grunnleggende opplæring. Dette skal også gjelde fosterhjem i slekt og nettverk. KS støtter kravet om opplæring, og at dette knyttes til godkjenning.

KS er videre enig med departementet i at det ikke er nødvendig å forskriftsfeste at fosterhjemmene underveis i fosterhjemsplasseringen skal ta imot opplæring. Det er tilstrekkelig at det står i fosterhjemsavtalen at fosterforeldre skal ta imot veiledning og tilbud om kurs som vil sette dem bedre i stand til å ivareta sine oppgaver. Kommunen vil ha gode forutsetninger for å vurdere behovet for opplæring underveis i plasseringen, og kan følge opp dette på en hensiktsmessig måte.

Krav til innholdet i opplæringen

Bufetat har plikt til å tilby grunnleggende opplæring til fosterforeldre, men kommuner og private aktører kan velge å selv lære opp fosterhjem de selv har rekruttert. Det foreslås at opplæringen skal være i tråd med nasjonale faglige anbefalinger. Nasjonale anbefalinger vil medvirke til at kommunene vet hva de får hvis de kjøper fosterhjem gjennom private aktører. Det kan samtidig være en hjelp hvis kommunene velger å lære opp fosterhjem de selv har rekruttert. Slik de faglige anbefalingene er utarbeidet i dag, mener KS de gir gode rammer, samtidig som de også gir rom for fleksibilitet. Når det gjelder graden av fleksibilitet, vil det være hensiktsmessig å se hen til erfaringene fra Færder kommune som deltok i forsøket med helhetlig ansvar på fosterhjemsområdet.

Plikt for barneverntjenesten til å dokumentere vurderingen av om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem

Som departementet skriver, ligger det i forsvarlighetskravet i barnevernlovens § 1-4 og god forvaltningsskikk at barneverntjenestens faktiske opplysninger og vurderinger skal dokumenteres. Selv om erfaringer fra tilsyn og gjennomgang av 106 barnevernssaker viser at kvaliteten på barnevernets vurderinger varierer, ser ikke KS det som nødvendig å forskriftsfeste dette. Departementet peker selv på at dette vil blir en dobbeltregulering, da det allerede er lovfestet at kommunene har plikt til å vurdere fosterhjem i slekt og nettverk. KS støtter derfor ikke at dette tas inn i forskriften. Når DigiBarnevern med det barnevernfaglige kvalitetssystemet tas i bruk, vil det fungere som en ytterligere påminnelse om å dokumentere denne vurderingen.

Ansvaret for at godkjenning legges til omsorgskommunen

KS støtter forslaget om at ansvaret for godkjenning av fosterhjem overføres til omsorgskommunen. Dette har flere kommuner i flere år allerede praktisert gjennom avtaler seg imellom. Dette vil forenkle godkjenningsprosessen, og samtidig plassere ansvaret hos den kommunen som kjenner barnet best. Departementet foreslår å presisere at omsorgskommunen må innhente informasjon fra fosterhjemskommunen og også at fosterhjemskommunen må informeres ved beslutning om plassering i fosterhjemskommunen. KS ser slik gjensidig deling av informasjon som nødvendig, men mener at det ikke er nødvendig å forskriftsfeste det.

KS støtter at det ved behov kan gjøres skriftlig avtale om at det er fosterhjemskommunen som godkjenner fosterhjemmet.

Krav om at oppfølgingen skal være helhetlig og må tilpasses den enkelte fosterfamilie

Når ansvaret for generell veiledning av fosterforeldrene overføres til kommunene fra 2022, vil begrepet oppfølging gjelde alle former for oppfølging, veiledning og støtte under hele fosterhjemsoppholdet. KS er enig med departementet i at oppfølgingen bør skreddersys barnas særskilte behov og også fosterhjemmenes behov for støtte. KS er imidlertid usikker på om begrepet helhetlig gir tilstrekkelig mening. Som departementet skriver, har det vært eksempler på at kommunens plikt til et fast antall besøk i fosterhjemmet per år, i enkelte tilfeller har ført til at flere av besøkene har blitt gjennomført innenfor et relativt kort tidsrom, uavhengig av barnets og fosterhjemmets behov. KS vil derfor foreslå at begrepet helhetlig skiftes ut med begrepet forutsigbar. Dette bør bygge på forventningsavklaringer av gjensidige plikter ved gjennomgang av fosterhjemsavtale, ved oppstartsamtale eller lignende. Forutsigbar oppfølging bør da inkludere en struktur for planlagte besøk (årshjul) i tillegg til at fosterhjemmene kan forvente oppfølging ved særskilte hendelser/nyoppståtte behov.

Økonomiske og administrative konsekvenser

KS er enig med departementet i at overføring av ansvaret for godkjenning av fosterhjem ikke vil medføre særlige utgifter for kommunene. Når det gjelder forskriftsfesting av dokumentasjon av

barneverntjenestens vurdering av slekt og nettverk, har vi ovenfor argumentert mot nødvendigheten av å forskriftsfeste slik dokumentasjon. Vi ser likevel ikke bort fra at slik dokumentasjon, enten den forskriftsfestes eller ikke, i enkelte tilfeller og for enkelte kommuner, kan kreve en del ressurser. Dette kan for eksempel være i situasjoner der det er store konflikter innad i en familie/slekt, eller der det er høyt konfliktnivå mellom familien og barneverntjenesten.

Når det gjelder kravet om opplæring av fosterforeldre skriver departementet at en plikt for fosterforeldre til å gjennomgå opplæring, vil medføre behov for flere kurs, og dermed innebære merutgifter for Bufetat. Departementet konkluderer imidlertid med at dette vil kunne dekkes innenfor departementets rammer.

KS vil påpeke at opplæringsplikten også kan få økonomiske konsekvenser for kommunene hvis de velger å lære opp fosterhjem de selv har rekruttert. De gode erfaringene fra Færder forsøkskommune mht å se opplæring, generell og individuell veiledning i en helhet kan borge for at flere kommuner vil velge dette.

Helge Eide

Områdedirektør Interessepolitikk

Åse Laila Snåre

Avdelingsdirektør Helse og velferd